Ada Lovelace (1815-1852) regnes som verdens første dataprogrammerer.
Portrett malt av Alfred Edward Chalon. Hentet fra Wikimedia Commons
«Uten kvinnene hadde ikke IT-bransjen vært noe som helst»
Bill Gates, Jeff Bezos, Mark Zuckerberg og Steve Jobs er styrtrike, dyktige og mannlige IT-gründere. Men, uten kvinnene hadde ikke IT-bransjen vært noe som helst, skriver Monica Derbakk i El og IT Forbundet.
Det er på sin plass å påpeke dette. 9. oktober markeres nemlig Ada Lovelace-dagen for tiende året på rad over hele verden. Markeringen setter søkelyset på kvinnelige pionerer i matematikk, teknologi og realfag, og viser fram kvinnelige forbilder i bransjen.
Ada Lovelace (1815-1852) regnes som verdens første dataprogrammerer. Hun var et matematisk talent som, mot datidens regler, fikk lov til å gå universitetet. Etterhvert ble hun kjent med Charles Babbage, som hadde designet en "analytisk maskin". Den skulle brukes med hullkort. Lovelace fikk maskinen til å fungere i praksis, og la dermed grunnlaget for det som i dag kalles programmering. Lovelace døde kun 37 år gammel, men etterlot seg et frø som har spiret ut i mange forskjellige og viktige teknologier. I 1983 fikk hun til og med et programmeringsspråk oppkalt etter seg - «Ada».
Det hele startet altså med en kvinne, og IT-bransjen var også kvinnedominert i sin begynnelse. Britenes innsats med kodeknekking under andre verdenskrig var viktig, og den britiske etterretningen på Bletchley Park kan med dagens ord beskrives som et fremragende og avansert IT-miljø. Miljøet hadde et klart flertall av kvinner. Offiserene i Nazi-Tyskland hadde lenge kommunisert med tyske ubåter i Atlanteren som senket britiske skip. Engelskmennene plukket opp meldingene, men bokstavrekkene gav ingen mening. Koden måtte knekkes, og det klarte kvinnene på Bletchley Park.
• Fem om å være kvinne i fagbevegelsen: «Det er synd du er feminist, du som er så søt»
Verdens første programmerbare elektroniske datamaskin, ENIAC, ble satt i drift i 1946. Dataoperatørene var i hovedsak kvinner. Maskinen ble blant annet brukt til å kjøre beregninger for utviklingen av hydrogenbomben, og den gav viktige bidrag til den statistiske Monte Carlo-metoden. Slik fortsatte det utover 1950- og 1960- tallet. IT ble kalt en karrierevei for kvinner som var lei av «glasstaket» i andre bransjer. I 1967 oppfordret magasinet Cosmopolitan sine kvinnelige lesere til å vurdere en karriere innen programmering.
I dag er derimot IT-bransjen mannsdominert. Kvinneandelen ligger godt under en tredjedel, og blant teknologigründerne er andelen veldig lav. Tall fra Samordna opptak i april viser at andelen kvinnelige førstegangssøkere til IT-studier var 24 prosent.
• I desse yrka er det størst forskjell mellom løna til kvinner og menn
Skjevheten i kjønn er problematisk. Både kvinner og menn er mer tilfredse på jobb når kjønnsbalansen er god, viser undersøkelser. Det er også problematisk fordi mangfold, også kjønnsmessige, er et mye bedre utgangspunkt for enda mer nytekning og innovasjon enn mannsdominans. I tillegg vet vi at bransjen skriker etter kompetanse, og en bedre rekruttering av kvinner er en del av løsningen.
Jeg håper derfor at Ada Lovelace-dagen vokser i omfang og får større oppmerksomhet enn før. Dagens IT-bransje er en av de mest innovative og framoverlente bransjene i verden. Teknologien gir løsninger som før var utenkelig. Smarte telefoner har gått over til smarte hjem, og biler og hvitevarene har fått både WIFI og Bluetooth. Bransjen leverer løsninger til hele samfunnet, og selv om det er for få, så vi har mange eksempler på at kvinner er gode programmerere og gründere. Til lykke med markeringen av Ada Lovelace-dagen!
• Linda (26) er en av ytterst få kvinnelige el-montører på jernbanen
