Av Svenn A. Nielsen

Jeg var ikke på jakt etter den store forklaringen på konfliktene i Midtøsten. Jeg ønsket å se hva jeg kunne finne om de bibelske personene, Abraham, Isak, Jakob og især Ismael, og jeg ville se hvordan Koranen og islam betrakter disse som jo også er viktige personer både for jøder og kristne.

Jeg fant at Koranen lærer at det er Abrahams gud også muslimene tror på, og at Moses, Isak, Jakob og Ismael alle sammen er uhyre viktige. Koranen holder likevel Ismael høyere og som en viktigere person enn kanskje både jøder og kristne gjør.

Ismael var Abrahams sønn som han ifølge Det gamle testamentet fikk med den egyptiske tjenestejenta Hagar da Sara ikke fikk noen barn. I en av fortellingene i Det gamle testamentet føder Hagar Ismael, og de blir begge jaget ut i ørkenen. Men når Hagar tror at både hun og sønnen skal dø, kommer en engel til henne og lover henne at Ismael skal bli stamfar til et stort folk og at han, Ismael, skal bli ustyrlig, sta og sterk som et villesel.

Det interessante i dag er kanskje at denne Abrahams sønn ble stamfar til de folk som i dag regner seg som muslimer, mens Isak, også han sønn av Abraham, ble stamfar til jødene og i overført betydning også de kristne.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi det kanskje kan kaste et lite mytologisk og religiøst lys over debatten om det som skjer i Midtøsten. Og bare for å ha sagt det: I Koranen fant jeg ingenting som kunne rettferdiggjøre folkemord eller steining av kvinner eller utryddelse av annerledes troende.

Jeg fant en streng lovreligion der menneskene stilles overfor mange og strenge krav til tro og livsførsel, men der straffen for eventuell vantro og feiltrinn tilhører Gud i det neste livet og ikke mennesker i dette. Stikk i strid med det vi hører fra islamistiske profeter og knatrende maskingevær.

Så må vi altså lete etter den islamistiske rettferdiggjøringen av folkemord og hat andre steder enn i Koranen. Koranen i seg selv er jo ingen stor og tykk bok slik Bibelen er, men ganske kortfattet og lest på et par, tre timer om noen skulle ønske det.

Og selvfølgelig, som i kristendom og jødedom finnes det mange forskjellige retninger som forstår og forklarer skriften på ulikt vis. At det som skjer i Midtøsten nå, i kjølvannet av Saddam Husseins fall, henrettelsen av Muammar Gadaffi, opprøret og tilbakeslaget i Egypt og bombingen av Gaza, vil få langtrekkende følger for utviklingen ikke bare i Midtøsten, men hele den vestlige verden, er det imidlertid stadig flere som ser. Kart og grenser tegnes på nytt, og skillelinjene blir stadig skarpere.

I mange guders navn reises det nå alter til ære for krig, terror, drap og folkemord. Vi vet ikke i dag hvem som til sist går seirende ut av alle de konfliktene vi ser, men vi vet bare så inderlig vel at der er barn, kvinner og forsvarsløse gamle som blir taperne enten alteret er til ære for Israels Jahve eller Islams Allah.