JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Ståle Dokken er avdelingslederi  LO og har fulgt kampen mot barnearbeid gjennom flere tiår.

Ståle Dokken er avdelingslederi LO og har fulgt kampen mot barnearbeid gjennom flere tiår.

LO Media

Visst er det mulig å forandre verden!

Når Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai mottar årets svært godt begrunnede Fredspris, skulle jeg ønske at Iqbal Masih kunne ha stått der sammen med dem. Det er ikke mulig. Han ble bare 12 år gammel. Men inspirasjonen han ga kan vi ta med videre. Disse tre har gått foran. I kjølvannet av deres innsats har vi lært at det er fullt mulig å forandre verden.


10.12.2014
12:00
21.08.2023 17:14

stale.dokken@lo.no

Da jeg var ung leste jeg om slavene på bomullsmarkene i Amerika. Og jeg trodde slaveri var historie. Det viste seg å være feil. På begynnelsen av 1990-tallet ble søkelyset rettet mot en lite kjent form for slaveri, nemlig barnearbeid. Det ble den gang anslått at det fantes nær 250 millioner barnearbeidere i verden (note 1). Vi snakker ikke om barn som får betalt for å gjøre noen tjenester, men barn i alderen 4-15 år, som daglig jobber 12-15 timer, ofte syv dager i uka, uten mulighet for utdanning og med helseskadelig arbeid.

Barnearbeid var (og er) mest utbredt i Asia, særlig innen uformell sektor (service), teglsteinindustri, teppeindustri, jordbruk, tekoindustri og fyrstikkproduksjon. I dag anslås det at det finnes 168 millioner barnearbeidere i verden. Barna rekrutteres fra de fattige deler av befolkningen. De har gjerne foreldre som selv er analfabeter, eller er kasteløse (India). Foreldre lokkes til å selge sine barns arbeidskraft for småpenger og vage løfter. Også i Afrika er barnearbeid utbredt. I USA og Europa er det tilfeller av barnearbeid, men i langt mindre omfang. Land med obligatorisk skolegang har generelt lite barnearbeid. I Norge har LO s sommerpatrulje avdekket noen få enkeltsaker. Det eksisterte en ILO – konvensjon om barnearbeid også på den tid, men den var ikke sterk og relativt få land hadde ratifisert, det vil si forpliktet seg til å følge den.

Kailash Satyarthi

Årets fredsprisvinner Kailash Satyarthi, er en pioner for bekjempelse av barnearbeid. I over 30 år har han arbeidet for å avskaffe barnearbeid og fremme utdanning for barn. Han startet og var den ledende kraft i organisasjonen South Asian Coalition on Child Servitude (SACCS). Organisasjonen har etablert og drevet en rekke uformelle skoler og rehabiliteringssentre for tidligere barnearbeidere. Satyarthi startet sitt arbeid mens barnearbeid var en innarbeidet praksis i India (note 2). I tråd med Indisk tradisjon organiserte SACCS en rekke «marsjer» der barn og voksne drar fra landsby til landsby og snakker med lokalbefolkningen, samtidig som de stiller krav til myndigheter for å gjøre noe med barnearbeidsproblemet. Satyarthi og hans medarbeidere har frigjort over 80 000 barnearbeidere. Barn som har levd under umenneskelige arbeidsforhold og i mange tilfelle vært utsatt for alvorlige overgrep ut over selve arbeidet. Satyarthis metode er å ta barn fysisk ut av slaveri, gi dem trygghet og opplæring og gjenforene dem med foreldrene. Han vekker samtidig opinion og myndigheter i eget land og internasjonalt. SACCS har også knyttet allianser til fagbevegelsen i India for å øke deres engasjert i kampen mot barnearbeid. Den faglige føderasjonen HMS (Hind Mazor Sabha) ble en samarbeidspartner for LO også i denne sammenheng. Satyarthi er i pressen omtalt som en «Die Hard»" aktivist. To av mine tidligere kollegaer, som kom til å stå helt i front i Norsk/Internasjonal fagbevegelsens arbeid i denne sammenheng, Bjørne Grimsrud og Leif Iversen, kjenner Satyarthi godt. De beskriver ham snarere som en mann av Mandelas type. En rolig, klok mann, som gjennom handling viser alvoret i barnearbeid og dets konsekvenser. SACCS støttet bruk av boikott og forbrukeraksjoner rettet mot produkter laget av barn. Arbeidet har vært risikofylt. Satyarthi har ofte blitt truet på livet og to av hans medarbeidere er blitt drept. Satyarthis prosjekt er å skape en verden fri for barnearbeid. De konkrete aksjonene er alltid blitt fulgt opp med informasjon til omverdenen og politisk innsats.

Fagbevegelsen tar opp kampen mot barnearbeid.

LOs barne- og familieorganisasjon Framfylkingen, var i 1987 med å arrangere en 14 dagers tur til India (note 3). Daværende LO sekretær Esther Kostøl deltok på denne turen, sammen med Framfylkingens landssekretær Liv Baklund. Her så de en rekke eksempler på barnearbeid i praksis. Inntrykkene fra turen var meget sterke og bidro til å vekke et dypt og langvarig engasjement hos dem.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Handel og Kontor (H/K) reiste tidlig spørsmål om hva som kunne gjøres. I 1991 støttet LO et prosjekt i regi av Frie Faglige Internasjonale (FFI, eller «Verdens-LO») som tok sikte på å kartlegge hvor barnearbeid fantes, utbredelsen av det og hvordan vi i samarbeid med fagbevegelsen i de respektive landene kunne arbeide mot avskaffelse av alt barnearbeid. Basert på dette prosjektet tok FFI s ungdomssekretær Bjørne Grimsrud tak i initiativet og gjorde det i årene etter, til et stort tema innen FFI. LO s ledelse og internasjonale avdeling, gikk tungt inn i arbeidet. I løpet av 1992-1993 var det utarbeidet en omfattende internasjonal strategi. I 1993 avholdt FFI en regional konferanse om barnearbeid for fagbevegelsen og NGO'er i Sør Asia der Sartyatis organisasjon SACCS deltok. Konferansen ble finansiert av FFI og LO. På FFI s ungdomsleir i Korea samme år ble det samlet inn US§ 7000 til et barnearbeidsprosjekt i India.

I 1994 lanserte den internasjonale fagbevegelsen en global kampanje mot barnearbeid. Den hadde som mål å synliggjøre barnearbeid som et globalt sosialt problem og å skape nasjonale og internasjonale lover som forbød det. Kampanjen vant raskt oppslutning. Allerede i 1996, fantes 75 nasjonale faglige kampanjer mot barnearbeid, i alle deler av verden. Fra 1991 til 1996 brukte LO inkludert støtte fra Norad, nær 3 millioner kroner til dette prosjektet. LO Norge hadde en sentral pådriverrolle i internasjonal fagbevegelsen i denne sammenheng.

Gjennom FFI kampanjen økte engasjementet ytterligere. Mot slutten av 90-tallet var fagbevegelsen i over 100 land engasjert. De viktigste prioriteringene var;

• å få til internasjonal lovgivning mot barnearbeid

• å skape forbrukerbevissthet om produkter laget av barn

• å få avtaler med selskaper hvor de avstår fra bruk av produkter laget av barn

• å etablere skoletilbud for tidligere barneslaver

Parallelt med de internasjonale initiativene, vokste det her hjemme fram et bredt lokalt engasjement i fagbevegelsen over hele landet. Det ble laget underskriftskampanjer til støtte for LO s krav om at FN skulle nedsette en barnearbeidskommisjon. LO i Moss fikk en rekke lokale bedrifter til å undertegne kontrakter mot barnearbeid. På initiativ fra HK sendte LO og Handels – og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH, som i dag heter Virke) i mai 1995 brev til handelsministeren og ba om en utredning om barnearbeid i internasjonal handel og norsk import, samt et utvalg for å se på merkeordninger som virkemiddel i kampen mot barnearbeid. Initiativet ble fulgt opp av Stortingsrepresentant Grete Fossli (A) ved en interpellasjon i Stortinget i juni samme år. Her ble begge kravene imøtekommet.

En rekke av LO s søster organisasjoner en politisk og praktisk jobb i denne saken. LO Norge samarbeidet f.eks. med Rengo (LO i Japan). LO i Sverige hadde et meget aktivt engasjement (i Pakistan), LO i Finland hadde tilsvarende engasjement (Nepal). AFL-CIO (LO i USA) hadde et engasjement i Nepal og Bangladesh, Arbeiderbevegelsens Internasjonale Forum i Danmark, ga sin «Rose-pris», til generalsekretæren i pakistansk LO (APFOL) for hans innsats mot barnearbeid etc.

Det internasjonale presset som fagbevegelsen bidro til ga resultater. Land som tidligere fornektet at det fantes barnearbeid hos dem, begynte å erkjenne problemet. De internasjonale organisasjonenes økende fokus på barnearbeid betød også mye. I Bangladesh gjennomførte myndighetene i samarbeid med ILO og Unicef, tiltak som eliminerte barnearbeid i tekstilindustrien. Barna fikk i stedet skolegang. Og foreldrene fikk tilbud om jobbene som barna hadde tidligere.

Men det fantes også sterke motkrefter. Myndigheter og overklassen i land med mye barnearbeid, som ofte selv tjente på barns billige arbeidskraft, ville ikke ha noe forbud mot barnearbeid. Og de gikk ofte svært langt i maktbruk for å understreke sin holdning.

Barnearbeid på dagsorden i ILO, Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken.

Etter initiativ fra LO inviterte den norske regjering høsten 1997 til en internasjonal konferanse om barnearbeid for å forberede en ny ILO konvensjon. I konferansens sluttdokument, som over 20 ministeriene fra både vestlige land og utviklingsland sluttet seg til, ser vi konturene av det som et par år senere ble felles internasjonal politikk i ILO. Først at den nye ILO konvensjonen ikke skulle erstatte, men alltid virke sammen med den eksisterende ILO konvensjon 138. Videre at den nye skulle sikte mot å utfylle lovgivning i forhold til de aller verste former for barnearbeid. Forberedelsene til konferansen avdekket dårlige samarbeidsforhold mellom FN organisasjonene ILO og UNICEF på dette området. Unicefs hadde manglende forståelse for barnearbeid som et arbeidslivsspørsmål og på den andre siden var ILOs tilbakeholden med å koble barnearbeid til manglende skolegang (de så nok på det som en reduksjon av egen rolle). ILO hadde også presentert tall på barnearbeidere basert på en definisjon av voksne arbeidstakere der arbeid i eget eller andres hushold ble holdt utenfor. Dette førte til at ILO konkluderte med at det store flertallet barnearbeidere var gutter. Og når en så på statistikken, som samtidig viste at det var et betydelig flertall av gutter også i skole, så kom en fram til at det fantes store grupper jenter som fikk betegnelsen «idle» som betyr uten aktivitet (men som også kan oversettes med arbeidssky eller lat) Dette skapte hoderysting blant alle som kjente virkeligheten. Det ble derfor på Oslo konferansen sagt at alle barnearbeidere skulle telles, også jenter som jobbet i eget eller andres hushold. Det norske Utenriksdepartementet fulgte dette opp ved å ta initiativet til et felles organ mellom ILO, UNICEF og Verdensbanken som skulle utarbeide ny felles statistikk basert på en definisjon der jenter som arbeidet i eget hushold også var med. Denne institusjonen ligger i dag ved universitetet i Roma og heter Understanding Children's Work (UCW) (note 4).

Det ble også tatt et norsk initiativ ovenfor Verdensbanken og tre norske eksperter (bl.a. Bjørne Grimsrud) ble sendt til Washington for å bidra til å etablere en politikk mot barnearbeid i Verdensbanken.

Press ovenfor multinasjonale selskaper og økende forbrukerbevissthet.

Kampen mot barnearbeid vokste i omfang utover 1990 – tallet. Som eksempler nevnes:

Norge Kooperative Landsforbund (NKL) ga klart utrykk for at de ikke solgte varer produsert av barn og hadde kontrollmekanismer for å etterleve dette.

LO jobbet overfor store internasjonale selskaper for å få avtaler om at deres underleverandører ikke skulle benytte barn i produksjon og konkrete solidaritetsprosjekter.

I 1995 tok LO opp spørsmålet om barnearbeid i samarbeidskomiteen mellom LO og DNA. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med Esther Kostøl som leder. Gruppen fremmet sin rapport våren 1996. Rapporten ble senere også et viktig dokument for regjeringen, bl.a. som grunnlag for Utenriksdepartementets beslutning i 1997 om å gjennomføre en internasjonal barnearbeidskonferanse. Denne resulterte i Oslo Decleration against Child Labour og en Agenda for Action. LO i Norge spilte en betydelig rolle i å tilrettelegge og gjennomføre konferansen. Bjørne Grimsrud, da forsker ved Fafo ble hentet inn av UD som rådgiver i hele denne prosessen. Oslo konferansen bidro sterkt til tettere samarbeid mellom UNICEF og ILO i arbeidet mot barnearbeid. Konferansen var også medvirkende til at ILO intensiverte arbeidet med å utvikle en ny ILO konvensjon; C182 mot de verste formene for barnearbeid (note 5).

I 1996 kom Handel og Kontor og HSH ( i dag Virke) med en felles erklæring, om bekjempelse av barnearbeid. Samme år tok LOs internasjonale avdeling initiativ til at den internasjonale fagbevegelsen skulle ha en koordineringsgruppe for innsatsen mot barnearbeid. Målsettingen var å samle fagbevegelsen til å jobbe mer politisk koordinert i denne saken. Gruppens bidro til at det ble laget informasjons- og kampanjemateriell. Det viktigste arbeidet til gruppen var likevel å koordinere innspillene til ILOs forberedende arbeid med å utarbeide en ny konvensjon mot de verste formene for barnearbeid – det som senere skulle bli ILO konvensjon 182. I dette arbeidet ble det opprettet nær kontakt med flere frivillige organisasjoner i land i sør. Lederen av en av organisasjonene spilte en helt sentral rolle, nemlig Kailash Sathyarti. Med støtte fra internasjonal fagbevegelsen ble han leder for Global March against Child Labour. I 1998, og med støtte fra LO, gjennomførte organisasjonen en storstilt marsj med tidligere barnearbeidere på alle verdens kontinenter. Marsjen kom til Norge 30. april 1998 og 1. mai samme år sto Kailash Satyarthi på talerstolen på Youngstorget og talte mot barnearbeid. Dagen etter dro følget hans videre til lokale arrangementer i Bergen, Stavanger og Tromsø. Marsjen endte opp i Genève samme år til åpningen av ILOs generalforsamling, hvor tusenvis av barn, representanter fra frivillige organisasjoner og fagbevegelsen markerte sin motstand mot barnearbeid.

Gjennom ti-år hadde den internasjonale fagbevegelsen forsøkt å etablere dialog med multinasjonale selskap om arbeidsstandarder. Dette arbeidet hadde kastet lite av seg fordi multinasjonale selskap ikke ønsket å anerkjenne internasjonal fagbevegelse som part i slike samtaler. De ønsket kun å forholde seg til fagbevegelsen lokalt (der de var nødt til det). Den brede sosiale mobiliseringen i kampen mot barnearbeid og de koordinerte aktivitetene som ble gjennomført av fagbevegelsen knyttet til dette skapte nytt handlingsrom. I 1997 vedtok partene i sosialdialogen i tekoindustrien i EU en atferdskodeks, der barnearbeid var sentralt. Denne erklæringen ble tatt inn i tekooverenskomsten mellom Fellesforbundet og TEKO-landsforening/TBL som en protokoll i 2002, og var den første i sitt slag i EU og i Norge. Dermed var en barriere brutt og i årene som fulgte kom flere avtale og klausuler av ulike slag både med enkelte multinasjonale selskap og i handelsavtaler.

Prosjekter

Fra 1995 var LO engasjert i fem skole og/eller rehabiliteringsprosjekter i Pakistan, India og Nepal. Prosjektene fokuserte hovedsakelig på å skaffe skoletilbud som alternativ til barnearbeid. De mest omfattende var et skoleprosjekt i området rundt Haripur i Pakistan, startet av pakistansk LO, All Pakistan Federation of Labour (APFOL). Prosjektet tilrettela 5 års utdanning for til 40 barnearbeidere. Her fikk tidligere barnearbeidere skolemateriell, undervisning, et varmt måltid hver dag og et par sko. (for mange det første par de hadde hatt.) LO dekket alle kostnader ved driften av prosjektet samt en godtgjørelse til foreldrene, som var litt større enn lønna de ville ha fått om de hadde hatt barna i arbeid. Lønningsdag var alltid kombinert med foreldremøte, så her var det 100 % frammøte ved alle foreldremøter. Etter hvert kom foreldre eller bestemødre fra nabolaget og spurte om deres barn også kunne få gå på skolen. Slik vokste prosjektet til totalt å omfatte 160 barn, som fikk 5 års utdanning. I perioden 1995-1999 overførte LO til sammen 642 300 til prosjektet.

Videre ga LO støtte til å etablere et jentekollektiv knyttet til Mukti Ashram i New Dehli, India, som ble drevet av SACCS. Senteret var i første omgang et tilbud bare for gutter. Siden jenter og gutter ikke kunne bo sammen utenfor familien, ønsket senterets ledelse å bygge en avdeling for jenter, som etter en del vanskeligheter ble ferdigstilt i 1998. Driften kom i gang i januar 1999. LO bidro med storparten av kostnadene for etableringen. Jentekollektivet hadde plass til 38 barn. Bare i løpet av de første 14 månedene i drift hadde 155 barn nytt godt av å kunne oppholde seg i senteret. Her har de hatt fokus på å opprette selvtillit og selrespekt, lære å lese og skrive. Samtidig er det tett kontakt med familiene med sikte på at barn kan komme hjem å starte på sin lokale skole, så langt mulig. Prosjektsamarbeidet med SACCS fungerte godt. LO overførte i prosjektperioden totalt 217 421 til SACCS jentekollektiv. Disse pengene kom det mye godt ut av.

Finansieringen av prosjektene ble lagt opp i form av bidrag fra lokale fagforeninger og forbund. Det ble gjennomført ulike møter og innsamlingstiltak til inntekt for prosjektene. LOs organisasjons- og informasjonsavdeling initierte to CD utgivelser («Kom ut og Lek» og «Lek Mer»), hvor alle LO s salgsinntekter (548 000 kr) gikk uavkortet til barnearbeidsprosjektene i Asia. Musikkjournalist Tom Skjeklesæther og musikkaltmuligmann Lars Ullseth sto for den kreative tilrettelegging. En rad fremtredende norske artister bidro. I denne sammenheng ble det også utgitt to CD singler, «Drømmeskogen» av Magnus Grønneberg og «Hjerte av is» av Jørn Hoel. Bluesartisten Kristin Berglund stilte seg i front for barnearbeidssaken og turnerte på skoler og foreninger om barnearbeidssaken. Hun lagde også sangen «Av en barnehånd» som ble trykt som CD singel i norsk og engelsk versjon. CD 'ene fikk mye medieomtale og mange artister bidro ved ulike arrangementer. LO holdt solidaritets konsert med Steinar Albrigtsen, Lynni Treekrem, Jørn Hoel, Ole Paus med flere. På denne tiden var etterspørselen etter foredragsholdere og artister i fagbevegelsen større enn det var mulig å dekke.

Elevene ved tegning, form og farge- linja på Røyken videregående skole lagde en utstilling om barnearbeid. Handel og Kontor gjennomførte en storstilt informasjonskampanje ovenfor landets elever i 4.-6. klasse om barnearbeid. Det ble laget både informasjons- og aktivitetshefte. I tillegg ble det laget en tegnekonkurranse og som gjennom flere episoder ble dekket av NRK og Midt i Smørøyet. Vinneren av tegnekonkurransen prydet forsiden til LOs overnevnte CD og fikk en tur til New York for å møte generalsekretæren i UNICEF og hun overrakte 2000 signerte postkortkort med oppfordring til FN om å bekjempe barnearbeid. I sum skapte disse aktivitetene stor oppmerksomhet om barnearbeid og betydelige midler ble skaffet til veie. FN ga i sin tur ros for måten prosjektene ble gjennomført på.

Det var i denne delen av arbeidet, jeg selv fikk anledning til å bidrag, med inntektsbringende tiltak og informasjon i Norge. Jeg har opplevd det meste av det jeg har jobbet med i yrkeslivet som meningsfylt, men kampen mot barnearbeid var helt spesiell. Det var jobbing tidlig og seint, men det var så lett. Gode krefter stilte opp over alt. Folk flest i Norge reagerer mot urettferdighet. Men dette var mye verre enn hva vi i Norge, også historisk, har vært vant med. Jeg glemmer aldri historien om en indisk gutt som sto opp fire hver morgen, kjørte buss nær to timer til jobben i et steinbrudd, hvor han startet arbeidsdagen kl. 06.00. Så var det tolv timers jobb, og buss hjem. Ofte måtte han stå på bussturen, på grunn av plassmangel. Når han kom hjem i åttetida, sovnet han. Slik var hans liv, syv dager i uken i flere år. Han hadde forsøkt å rømme, men bedriftseieren hadde brennemerket ham. I en alder av 12 ble han frigjort av Satyarthis organisasjon. Han var da begynt å bli gråhåret. Jeg kjente på raseri mot kyniske og mennesker som hensynsløst utnyttet vergeløse. Men også en dyptfølt inspirasjon over å kunne gi litt støtte til de som sto i front i denne kampen.

Internasjonal oppmerksomhet og politisk gjennomslag

På slutten av 1990-tallet hadde fagbevegelsen, NGO'er, kirkelige organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner lyktes i å skape bred internasjonal oppmerksomhet om barnearbeid. Den mest betydningsfulle innsats ble likevel gjort av lokale personer og organisasjoner i landene der barnearbeid var utbredt. Årets fredsprisvinner står fram som et lysende eksempel. Jeg vil fremheve en til. Den begavede gutten Iqbal Masih, tidligere teppearbeider som ble satt fri gjennom arbeidet til Bounded Labour Liberation Front (BLLF) i Pakistan. Han var en aktivist og ble flere ganger truet på livet. Iqbal drømte om å bli jurist og arbeide mot barneslaveri. Han talte barnearbeidernes sak på CNN og i den amerikanske kongressen (note 6).

Etter å ha vekket verdensopinionen, kom Iqbal hjem til Pakistan. Første påskedag 1995 ble han myrdet. Mordets omstendigheter var sterkt omdiskuterte. Han ble bare 12 år gammel. Den svenske filmressigøren Magnus Bergmar lagde filmen «Slavpoikens Død» om Iqbal Masih. Han formulerte seg slik; «Når Iqbal døde fødtes tusener nye ildsjeler i kampen mot barnearbeid». Siden den gang har mye skjedd.

1998 vedtok ILO konvensjon 182 om forbud mot barnearbeid. Ingen ILO konvensjon har oppnådd flere ratifikasjoner.

Forbrukere, selskaper og myndigheter i mange land, har gått fra uvitenhet eller passiv ignorering til økende bevissthet og handling. Antall barnearbeidere er redusert med ca.78 millioner. Det gjenstår mye før verden er fri for barneslaveri. Fred og sosial utvikling må baseres på kunnskap og respekt for barns rettigheter.

Noter:

1) FN s Internasjonale Arbeidsorganisasjon, ILO.

2) I mange land hvor barnearbeid var utbredt, ble det stilltiende akseptert og/eller støttet av myndighetene. I India ble myndighetene relativt tidlig med på å bekjempe barnearbeid.

3) Turen gikk i regi av den internasjonale organisasjonen IFM-SEI , som Framfylkingen er medlem av.

4) http://www.ucw-project.org/

5) http://www.fafo.no/pub/rapp/439/439.pdf

6) Bill Clinton omtalte senere barnearbeidssaken i alle sine taler til nasjonen.

10.12.2014
12:00
21.08.2023 17:14



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker