Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Tirsdag møtte «Kamzy» polske fagforeningsfolk på et fire dagers besøk i Norge i forbindelse med prosjektet «Arbeid, Demokrati og Europeisk Forbrødring», finansiert av Utenriksdepartementet. Vertskap er EL & IT Forbundet.

De polske gjestene fikk høre det tidligere sentralstyremedlemmet og lederen i Oslo AUF, fortelle om sine opplevelser av rasisme og høyreekstremisme i Norge.

Stigmatisering

Etter Utøya har studenten og ungdomspolitikeren endret sine holdninger til hvordan man kan bekjempe rasisme og ekstremisme.

– Vår bevegelses idé handler grunnleggende om at ingen skal falle utenfor. Og selv om samfunnet vårt går i riktig retning er det to ting vi må bli mer tydelige på. Årsaken til at folk stigmatiseres er at det legges et stigma på folk. Man vil for eksempel straffe rusmisbrukere, mens det man må møte dem med er behandling. Men det aller, aller viktigste vi har lært etter 22. juli er å hegne om ytringsfriheten. Ekstreme holdninger må møtes med kunnskap, ikke straff og sensur, sier Gunaratnam.

Benjamin-drapet

Hun rangerer fortsatt drapet på Benjamin Hermansen i 2001 som den mest rasistiske handlingen som har skjedd i Norge.

–Han ble drept av en nynazistisk gjeng ene og alene fordi han var mørkhudet, forklarte Gunaratnam, som selv gikk på barne- og ungdomsskole i «tjukkeste Oslo Øst», men tok videregående på en skole i Oslo vest, der det var langt mellom innvandrerne.

– Det er jo ikke rart at du har fordommer og forutinntatte holdninger når du er 16 år før du møter en med en annen hudfarge enn deg selv, sier den nå 24 år gamle politikeren.

Ytringsfrihet

Hun mener det er svært viktig at skolen lærer opp elevene i ytringsfrihet og kildekritikk.

– Før i tiden, når folk kom med rasistiske kommentarer til meg, kunne jeg enten reagere med å si «herregud, for en rasist», eller jeg ignorerte det. Nå ønsker jeg å møte rasismen aktivt ved å oppfordre alle til å adressere den med spørsmål som «hvor har du sett det», eller «hvor har du hørt det». Her spiller skolen en viktig rolle, mener Gunaratnam.

Arbeiderpartipolitikeren tror arbeiderbevegelsen har lett for å møte rasisme med krav om straff og sensur.

– Det er litt sånn for vår bevegelse at det føles riktig å straffe rasistiske uttalelser, sier Gunaratnam.

Kunnskap

Hun mener det er tre årsaker til at rasisme kan blomstre, det ene er systemsvikt, hvis velferdssamfunnet ikke fungerer, det andre er at man prøver å legge lokk på eller fortie den, siste årsak er når rasisme møtes med vold og straff, ikke med kunnskap.

– Jeg er også usikker på i hvor stor grad man skal overvåke og hvor viktig det er, sier Gunaratnam.

Den tidligere AUF-lederen fortalte de polske gjestene om blomstertoget og oppfordringene til mer demokrati og mer åpenhet etter 22. juli. For henne, som opplevde å bli jaget av massemorderen på Utøya, følte hun et stort raseri et par uker etter 22. juli. Men med stemningen som var i Norge da turte hun ikke å innrømme det overfor omverdenen før et par måneder etterpå.

– Det er lov å være sint, samtidig legger reaksjonene rundt deg premissene for hvor sint du bør være, sier Gunaratnam.

Grense ved vold

Reidunn Wahl i EL & IT Forbundet konstaterer at der ulike syn i forbundet på hvordan man skal møte rasisme og høyreekstremisme. ¬

– Men som forbund har vi bestemt at vi skal ta dette mer på alvor, sier Reidunn Wahl. Hun synes det er særlig interessant å diskutere rasisme og høyreekstremisme med polske kamerater. Også Polen opplever økt ekstremisme og til og med Breivik «copy-cats».

«Kamzy» mener grensene mellom ytringsfrihet og ytringsansvar går ved oppfordring til vold.

– Mange vil nok være uenig i dette og sette en grense tidligere. Men jeg er mer fan av å utfordre folk på kunnskap fremfor å kalle dem rasister. For ekstreme holdninger blir lett ekstreme handlinger når de ikke møtes med kunnskap. Jeg vil heller høre ytringene sagt rett ut enn at noen tier, tar med seg en pistol på en øy og begynner å skyte, sier Gunaratnam.