Når ble sosial dumping regjeringens politikk?
SAS-ledelsen, med støtte fra næringsministeren, har forlangt at SAS-ansatte setter sine tariffavtaler til side, og godtar lønnsnedslag og økt arbeidstid.
Tariffavtaler har til nå vært politisk urørlige i Norge og Skandinavia. Det er godtatt å avstå fra lønnspålegg, men ikke å gå ned i lønn. Hele hensikten med tariffavtaler er jo å sette et gulv slik at arbeidsfolk ikke skal konkurrere med hverandre på lønns- og arbeidsvilkår.
Får SAS-ledelsen det som de vil, vil luftfarten ende som internasjonal skipsfart. Svaret fra norske myndigheter må ikke være lønnsnedslag, men å innføre klare regler om at all luftfart med utgangspunkt i Norge og Skandinavia skal skje etter tariffavtalte norske lønns- og arbeidsvilkår.
Lønnsnedslag løser ikke SAS-krisa. Det gjør heller ikke salg av Widerøe eller driften på bakken. Nøkkelen til lønnsom drift ligger i fornying av flyflåten og å få ned superlønna i ledelsen. Representantskapet i LO i Trondheim krever at næringsministeren konsentrerer seg om dette i stedet for å angripe SAS-ansatte som slett ikke er høytlønte.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 20/2012)
