Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Valgkampen er allerede over oss, og den politiske debatten framstår ofte som påstand mot påstand. Godt krydret med kjappe retoriske poeng. Som da SV-leder Audun Lysbakken under første partilederdebatt på NRK, sa at det er forskjell på reumatisme og Rema 1000. Underholdende, men hvor mye forteller det om hva som er SVs politikk?

Men hvor skal folk få vite hva politikere sier og vedtar? Det er nærliggende å tenke seg at det er debatt og vedtak i politiske fora som storting og kommunestyrer som virkelig har betydning. Det neste spørsmålet er hvordan folk flest skal få kunnskap om for eksempel debattene og avstemningene på Stortinget. Mediene gir i liten grad den informasjonen. Et Retriever-søk viser at Aftenposten på nett og papir til sammen har brukt ordet «stortingsdebatt» bare 15 ganger de siste 365 dagene. Og i hovedsak var det i forbindelse med omtale av gamle, historiske debatter på Stortinget. En slik enkel stikkprøve bekrefter det vi som er storbrukere av medier vet. Det som skjer fra Stortingets talerstol holdes i stor grad innenfor husets vegger; med unntak av referatene du finner på Stortinget.no.

For at den politiske debatten skal baseres på fakta og ikke synsing, satte LOs juridiske avdeling i gang med den jobben mediene ikke gjør. Advokat Anne-Lise H. Rolland gjennomgikk hva partiene har sagt og vedtatt i arbeidslivsspørsmål de siste åtte årene, men begrenset til lovsaker. Resultatet ble 1821 sider som ord for ord dokumenterer hva alle partiene på Stortinget mener om arbeidslivet fra 2005 og fram til i dag.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen har selv etterlyst en faktabasert debatt. Han er derimot kritisk til at man går så langt tilbake i tid som 2005. Røe Isaksen mener det holder å belyse de to siste årene, fordi Høyre begynte å revidere sin arbeidslivspolitikk i 2011. Det er lett å forstå Høyres bekymring. Gjennomgangen fra LOs juridiske avdeling viser nemlig at det er tydelig forskjell på høyresidens arbeidslivspolitikk og den rødgrønne regjeringens politikk.

Du kan tro eller ikke tro på Høyres nye mykere profil. Realiteten er at dersom det blir maktskifte, så vil Venstre og Fremskrittspartiet kreve at en blåblå regjering minst fører Høyres gamle arbeidslivspolitikk. Slik sett er det høyst relevant hva Høyre og de andre borgerlige partiene har sagt og stemt de siste åtte årene på Stortinget.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 10/2013)