Dette vil politikerne med Nav
Innstrammingene i AAP-ordningen rammer folk knallhardt, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes
Folk må ikke «straffes» og fratas inntekten sin fordi Nav ikke rekker å avklare dem for arbeid eller trygd før fristen, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes
HJELP: – Noen trenger bare litt hjelp for å komme tilbake i tilpasset jobb. Andre trenger lange utredninger og behandlinger før Nav kan slå fast om de kan jobbe eller ikke. Hvis legene fastslår at behandling ikke vil gi folk arbeidsevnen tilbake, ønsker vi en mest mulig effektiv vei til uføretrygd. I dag blir folk seigpint i systemet i altfor mange år. Det er ikke bra for demokratiet og det er helt meningsløst, mener Rødts leder Bjørnar Moxnes.
Werner Juvik
yngvil@lomedia.no
Hva mener partiene på Stortinget om Nav?
Om litt over en måned holdes stortingsvalg, mandag 13. september. Du kan forhåndsstemme allerede fra 10. august.
FriFagbevegelse har intervjuet de rødgrønne partiene på Stortinget, samt Venstre og Fremskritsspartiet, om hva de vil med Nav og forskjellige Nav-stønader.
Kristelig Folkeparti og Høyre har ikke svart på forespørselen fra FriFagbevegelse om intervju.
Dette svarte Bjørnar Moxnes om Nav:
1. Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år. De innførte også strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Les fakta om hva arbeidsavklaringspenger er nederst i saken.
– Vil du sørge for at mennesker som får arbeidsavklaringspenger skal være sikret denne inntekten helt til de er ferdig avklart for arbeid eller trygd eller en kombinasjon av arbeid og trygd?
– Ja.
– Den ordinære perioden må forlenges til fire år. Hvis Nav ikke rekker fristen, må folk få beholde AAP til de er ferdig avklart. Man kan ikke straffe AAP-mottakerne for at Nav ikke klarer å avklare dem innen fristen. Vi ønsker rask avklaring, og de ønsker de som mottar AAP også.
2. De borgerlige partiene innførte også en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
– Vil du fjerne det såkalte karensåret i ordningen med arbeidsavklaringspenger?
– Ja. Dette rammer folk knallhardt. Det har fått tøffe konsekvenser for mange.
3. – Hvor mange AAP-mottakere mener du en Nav-veileder på et lokalt Nav-kontor skal pålegges å følge opp? 50? 100? 150?
– Nav ansatte sier at å følge opp over 100 er umulig. Mottakerne trenger tettere oppfølging. Bemanningen må styrkes. Det er viktig for dem som jobber i Nav.
HTML Hva vil partiene med Nav
4. – Hvor mye vil du øke Navs budsjett slik at Nav kan ansette flere fast til å hjelpe folk som trenger det?
– Vi har satt av hundrevis av millioner til styrket bemanning. Mens regjeringa har kuttet en halv milliard i Navs budsjett siden 2015. Nav kunne ansatt over 600 med de pengene.
Vi må oppbemanne dette og deretter mer. Vi vil reversere kuttene og øke budsjettene til Nav.
5. – Vil du lempe på reglene for hvem som kan slippe arbeidsutprøving, som er en del av arbeidsavklaringen?
– Ja. Folk som åpenbart er veldig syke skal ikke tvinges til arbeidsutprøving der sjansen også er stor for at de blir sykere av det. Vi må gi Nav-veilederne lokalt myndighet og makt til bruke skjønn og sunn fornuft.
6. – Vil du la folks lokale Nav-kontor gjøre vedtak om arbeidsavklaringspenger?
– Ja.
7. – Mener du det er rimelig at Nav kontaktsenter har en telefonsvarer av typen: «tast firkant, legg igjen nummeret ditt, så ringer vi deg opp igjen. Du mister ikke din plass i køen».
–Ja. Det er helt tullete at man må holde linja for å komme i kontakt.
8. – Vil du øke åpningstidene til Nav-kontorene?
– Ja. Vi har nylig stemt for det i Stortinget.
– Vi må sikre at alle Nav-kontorer har en daglig åpningstid, særlig med tanke på folk som ikke klarer å bruke de digitale løsningene. Folk må få hjelp fra Nav-ansatte når de er på Nav-kontoret.
9. – Vil du øke minstesatsene for AAP og uføretrygd slik at de stemmer overens med folks faktiske behov, og følger SIFOs forbrukskalkulator?
– Vi vil øke satsene.
10. – Vil du øke de veiledende satsene for sosialhjelp, slik at de følger SIFOs forbrukskalkulator?
– Vi vil øke satsene med 25 prosent i første omgang.
11. – Vil du gå inn for å lovfeste at alle skal få beholde hele den statlige barnetrygden, slik at kommunene ikke kan regne barnetrygden som inntekt når foreldre får sosialhjelp?
– Ja.
FriFagbevegelse sendte spørsmål om Nav til alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, samt til Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som ikke har representanter i denne komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti svarte ikke på forespørselen om intervju i denne saken.
Komiteens arbeidsområder er blant annet arbeidsmarked, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.
• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).
• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)
• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.
• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.
• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.
• De innførte en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
Flere saker
Dette er arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• Rundt 130.000 mennesker mottar nå arbeidsavklaringspenger.
• Nav registrerte at i 2020 hadde 65.000 mennesker nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger (Navs tall for 2021).
• De vanligste diagnosene blant folk som får AAP er ulike psykiske lidelser (43 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (30 prosent). (Tall fra april 2021.)
• AAP-ordningen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uføretrygd.
• Høyre, Frp, Venstre og KrF har de siste årene strammet inn regelverket for AAP.
• De borgerlige partiene reduserte den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år.
• De innførte strengere betingelser for å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger.
• De innførte en karensperiode på 52 uker for dem som har nådd makstid på tre år og ikke fikk rett til forlengelse av arbeidsavklaringspengene. Folk i denne situasjonen har mistet sin inntekt og er henvist til å søke om sosialhjelp.
