ROM FOR FORBEDRING: Norske nettselskaper har forbedringspotensial på IT-sikkerhet, viser ny studie.
Leif Martin Kirknes
– Ikke godt nok forberedt
En fersk forskningsrapport konkluderer med at norske nettselskaper ikke er godt nok forberedt for målrettede angrep i dag.
leif.kirknes@lomedia.no
Nettselskapene er ikke godt nok forberedte på å møte tradisjonelle IT-sikkerhetstrusler, kan man lese i rapportens kortversjon.
Studien er utført av blant annet SINTEF-forsker Marie B. Line, som har vært omtalt i fagbladet Nettverk tidligere (nr. 3 2014 - arkivlenke). Hun har over flere år opparbeidet seg ekspertise på det som skjer når strømnett møter internett og er med sin pågående doktorgrad om feltet blant Norges største eksperter på området.
Funnet er særlig interessant sett i lys av at Nasjonal sikkerhetsmyndighet nå har gått ut og slått alarm om målrettede angrep mot norsk olje- og energisektor, og at Statnett har sagt de ble forsøkt angrepet.
Les også: Dataangrep mot Statnett
– Målrettede angrep er en økende trend, og kraftindustrien er attraktivt mål. Spionasje eller fysiske ødeleggelser kan typisk være hensikten med slike angrep, sier hun, og advarer mot potensielt store konsekvenser:
– Store områder, inkludert kritisk infrastruktur, kan rammes av strømbrudd.
I studien har hun, sammen med Ali Zand, Gianluca Stringhini og Richard A. Kemmerer studert og kategorisert velkjente, målrettede angrep. Deretter har de utført en intervjustudie blant norske nettselskap for å vurdere hvor godt forberedt de er til å oppdage og respondere på slike angrep.
– Våre funn tyder på at kraftbransjen er godt forberedt på tradisjonelle, fysiske angrep, men IT-angrep, og spesielt avanserte målrettede angrep, har ikke vært høyt nok oppe på agendaen, forteller Line.
Problemet ligger særlig i at nettselskapene mangler verktøy for å overvåke og oppdage angrep, samt systematisk oppfølging av logger og varsler.
– Ved å forstå kjente angrep, håper vi å hjelpe bransjen med å forbedre deres evne til å oppdage og respondere på angrep, forteller Line.
Er du inne, er du inne
«Målrettede angrep er gjerne vanskelig å oppdage. De utføres over lang tid, hvilket gjør dem vanskelig å identifisere av vanlige deteksjonssystemer. Dessuten bruker angripere gjerne ulike teknikker for sosial manipulering for å kartlegge organisasjonen som skal angripes, samt dens IT-systemer. Slike teknikker lar seg ikke oppdage av deteksjonssystemer. Videre er ikke nødvendigvis de aller nyeste verktøyene i bruk blant organisasjoner,» heter det i rapportens kortversjon.
Det konstateres at målrettede angrep gjerne er inkludert i risikovurderinger, men selv om konsekvensene er alvorlige er sannsynligheten også lav. Derfor er det vanskelig å vurdere i hvor stor grad sikkerhetsmekanismer som kan hindre slike angrep skal prioriteres. Angrep/hendelser med høyere sannsynlighet vil gjerne prioriteres høyere på lista.
Nettselskapene har god innsikt i hensikten med egne systemer og avhengigheten mellom ulike komponenter, viser studien. De har også god forståelse for å sikre kontrollsystemene mot generelle informasjonstrusler
«Nettselskapene har imidlertid ikke gode verktøy for å oppdage og overvåke hendelser på innsiden av kontrollsystemene sine,» heter det i rapporten. «Deteksjonssystemer er i bruk i begrenset omfang, og ingen har systemer for å korrelere alarmer og se sammenhenger. De har brannmurer som kan være i stand til å oppdage mistenkelig trafikk til og fra nettverket, men dersom angriper greier å komme seg forbi denne, kan han operere på innsiden uten å bli overvåket.»
Altså kort fortalt: med en gang en angriper er inne i systemet, er sikkerhets-guarden nede.
Har noen råd
«Det er bred felles enighet om at kontrollrommet kan kobles av nett dersom de opplever angrep. Dette krever imidlertid at angrepet oppdages,» påpekes det i rapportens kortversjon.
Av de seks store, norske nettselskapene som har blitt spurt, er det kun én som har gjennomført beredskapsøvelse med utgangspunkt i en IT-sikkerhetshendelse. Sannsynligheten for fysiske angrep vurderes som høyere.
Tre av nettselskapene bruker det som kalles IPS, Intrusion Prevention Systems. Men disse er kjent for å generere et høyt antall alarmer, og det går frem i studien at det ikke finnes ressurser til jevnlig oppfølging. Dessuten er IPS best på å oppdage angrep som er kjent fra før, mens nye angrep, for eksempel de som blir skreddersydd og målrettet, ikke vil kunne oppdages uten videre.
Line og hennes medforskere har på bakgrunn av studien og dens funn følgende råd til nettselskapene:
• Gjennomfør beredskapsøvelser basert på IT-sikkerhetshendelser jevnlig. Det er et paradoks at alle nettselskapene er enige om hva som er verste mulige hendelse, men at ingen likevel har øvd på dette scenarioet.
• Vær i stand til å oppdage og stå imot angrep basert på sosial manipulering. Dette krever bevisste ansatte på alle nivå i organisasjonen. Det finnes ingen 1-2-3-løsning på hvordan man skal få til dette, det krever kontinuerlig innsats og bevisstgjøring. Samtidig er sosial manipulering svært effektivt for angripere som ønsker informasjon.
• Ha et fysisk skille mellom kontrollsystemene og andre IT-systemer i den grad det er mulig. Vi er fullstendig klar over at utviklingen går den andre veien av hensyn til effektivitet og funksjonalitet. Vi vil likevel påpeke at det ikke er anbefalt fra et sikkerhetsståsted.
• Ta i bruk systemer for avviksdeteksjon. Dette er svært effektivt for f.eks. kontrollsystemer som i stor grad inneholder forutsigbare hendelser.
• Bruk myndighetspålagte tiltak for å sikre forbedringer. Tiltak som er pålagt fra myndighetene, blir i stor grad etterlevd. Myndighetene har derfor et stort ansvar i å stille riktige og tilstrekkelige krav.
Studien er gjennomført i samarbeid med NTNU og UCSB, delfinansiert av Norges forskningsråd. Spørsmålene er utviklet basert på Cyber Situation Awareness-teori, og intervjuobjektene fikk tilsendt spørsmålene på forhånd.
Studien er gjennomført i samarbeid med NTNU og UCSB, delfinansiert av Norges forskningsråd. Spørsmålene er utviklet basert på Cyber Situation Awareness-teori, og intervjuobjektene fikk tilsendt spørsmålene på forhånd.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin