Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

– Det er umusikalsk å snakke om Norge som et fremtidig rustbelte i Europa, når hele Europa spør etter hvor mye gass du kan produsere.

Det sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Mener Manifest går for langt

Hvordan forebygge et norsk rustbelte? Det spørsmålet forsøker samfunnsøkonom Jonas Algers å svare på i en ny rapport fra Manifest tankesmie.

– I fravær av en kraftfull industripolitikk peker den nåværende utviklingen mot en finansielt motivert nedtrapping av norsk sokkel som til slutt etterlater et avindustrialisert rustbelte langs norskekysten, skriver Algers og leder i Manifest Magnus Marsdal i et innlegg i Energi og klima.

Mímir Kristjánsson har fått med seg rapporten fra Manifest. Han mener den går for langt.

– Man skal være forsiktig med den type spådommer, sier han.

Konklusjonen i rapporten er at i stedet for en oljedebatt som ifølge Algers i Manifest er polarisert mellom en klima-moralistisk og en oljeindustriell fortelling, trengs en ny forståelse av hva som er en klok norsk industristrategisk tilnærming til en verden i omstilling.

Kristjánsson har ikke bare innvendinger mot rapporten.

– Den har feil problembeskrivelse, men rett løsning. Den skisserer en statlig næringspolitikk. Løsningen er riktig i den forstand at staten må inn og ta kontroll over naturressursene, slik man jobbet med de ti oljebudene. Vi må bygge som man gjorde med konsesjonslovene fra starten av 1900-tallet. Vi må bygge nye eventyr på bakgrunn av det. Men at det skal gå i dass med Norge og "oljå" om 30 år, det vet jeg ikke om jeg tror på, sier han.

Lest denne? Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger

– Oljekompleks

Fredag er flere hundre fra fagbevegelsen, miljøorganisasjonene, Kirken, andre trossamfunn, bønder og forskere samlet til klimakonferansen Broen til framtiden i Folkets Hus Oslo. «Brems norsk oljeutvinning – 100.000 klimajobber nå!» er overskriften. «Rettferdig omstilling» står på dagsordenen. EL og IT Forbundet er en av 20 medlemsorganisasjoner i Broen til framtiden.

Nettverk omtalte mandag 4. april at tilitsvalgte i EL og IT i Rogaland er kritiske til hvordan «oljå» blir sett på, også i fagbevegelsen. Klubbleder for EL og IT Forbundet, Leif-Egil Thorsen i Aker Solutions, fortalte at han har blitt provosert på lignende konferanser som Broen til framtiden.

– Politikere og andre peker på oss ansatte i olje- og gassindustrien som de som jobber på «de svarte arbeidsplassene». For noen år siden ble det sagt at vi burde stenge ned oljeproduksjonen innen 2025 eller 2030. Titusener av norske arbeidsplasser blir angrepet. Vi i vår bransje jobber med løsningene for fremtiden, og er en del av løsningen, ikke problemet, sa han.

Thorsen får støtte fra Kristjánsson.

– Det er et problem at olje blir stemplet som noe kriminelt. MDG sier det rett ut, det er som å drive med slaveri.

I 2019 skrev ABC-nyheter om en lokal MDG-politiker som på Twitter sammenlignet oljearbeidere med slavedrivere. MDGs partisekretær advarte mot å bruke slike sammenligninger. Flere MDG-politikere har trukket inn slaveriet i debatten om oljeindustrien, avdekket ABC-nyheter den gangen.

– Norge har fått et oljekompleks, mener Kristjánsson.

Det er et postindustrielt problem, ifølge Rødt-politikeren, etter hans mening ser vi det med landbruk også: Folk tror at bacon og plast kommer fra butikken.

– Folk lager jo disse tingene! Det har vi mistet all kontakt med.

Oljesektoren er så stor, vi har mistet klima av syne, mener Kristjánsson.

– Så diskuterer vi bare olje, olje, olje.

Olje er en del av en bredere klimadebatt i Norge, understreker han.

– Vårt forbruk er et større problem enn det vi produserer. Norge og verden er avhengige av olje og gass nå. Sånn er det. Og kanskje om 40 år også. Da kan du ikke sitte på et fly og tweete på din iPhone, i plastklær, at du synes det er kjipt at folk jobber i olja. De menneskene har laget alt du sitter i, sier han.

Sluttdato for fly?

Partiet Rødt hadde inntil nylig en sluttdato for oljenæringen. Partiet gjorde helomvending foran stortingsvalget i 2021. Det er Kristjánsson glad for.

– Jeg er glad for at vi er kvitt sluttdato for olje, men jeg har aldri hørt noen ta til orde for en sluttdato for fly. Det er like logisk hvis du er imot noe som lager klimagassutslipp. Jeg ville like å høre MDG si at ingen skal få lov å fly etter 2035. Det er ikke sånn det er, sier Kristjánsson.

Det er en urettferdighet i dette, mener han

– Du og jeg skal fly med de flyene, men de menneskene som lager drivstoff til de samme flyene, de skal miste jobben, for den jobben skal flyttes til Qatar. Det er urettferdigheten i det.

Krig og kraft

Den eneste løsningen på lang sikt er ifølge forbundssekretær og politisk rådgiver Ole Hagen i EL og IT Forbundet å bygge ut mer fornybar kraft. Men:

– Akkurat nå, på kort sikt, er Norges olje og gass en del av løsningen for Europa, for å bli uavhengig russisk gass, sa han til Nettverk mandag 4. april.

Kristjánsson kommenterer dette slik:

– Om vi nå får fart på å eksportere mer olje og gass på grunn av krigen i Ukraina, er jeg for det. Problemet er at det nok ikke er så lett teknisk, uten at jeg er geolog, sier han.

EL og IT Forbundets politikk er å jobbe imot konsekvensutredning og olje- og gassvirksomhet i sårbare havområder, som for eksempel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt iskanten.

Veien ut av olja

Ifølge politisk rådgiver Ole Hagen i EL og IT Forbundet er en langsiktig strategi å vri arbeidskraften bort fra olje og inn i ny industri.

– Enten må vi la være å satse på ny industri og fornybar kraft og fortsette som før, eller så må vi ha omstilling. Vi klarer ikke begge deler, sa Hagen.

Det er kraftpolitikken som ifølge Mímir Kristjánsson er veien ut av oljeavhengigheten.

– Måten vi har kraftpolitikk på i Norge i dag, den ruinerer industrien. Med skyhøye strømpriser vil det ikke være noe grunnlag for å drive industri i Norge, verken ny eller gammel. Man er avhengig av få kontroll over kraftprisene og kraftmarkedet, fram til det er vi prisgitt olja.

Det viktigste anti-oljegrepet vi kan ta i Norge, er ifølge Kristjánsson å sette makspris på strøm.

– Hvis du kan love industrien billig kraft, er det for eksempel grunnlag for å etablere batterifabrikker og drive den kraftindustrien du allerede har, så vil det skje. Men hvis du lar det gallopere fritt slik det har gjort hittil, så vil alt det gå i oppløsning. Det er bare én ting i Norge som er billig, og det er strøm. Hvis strømmen blir dyrere i Norge enn i tilsvarende land, så er det ikke noe grunnlag for industri i Norge.

Tryggheten fra krafta er ifølge Kristjánsson bygget ned.

– Den har dessverre gradvis blitt bygget ned, tryggheten vi hadde før fra krafta, det har Høyre og Ap vært rørende enige om.