Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Vi kan ikke bare skylde på Ukraina-krigen for energikrisen og strømpriskrisen vi har nå. Dette kommer av en villet politikk. Manglende utbygging av strømnettet og kabler til utlandet, blant annet.

Det sier Arne Malvin Sele. Vi møter 63-åringen på et kontor han er som snarest innom hos Lnett i Sandnes. Klubbformannen har ikke vært lett å overbevise om et intervju.

– Men strøm, energi og oljeindustrien, er fagfelt som er viktig for Norge. Og det engasjerer meg å få folk til å forstå hvor viktig det er at det forvaltes på en skikkelig måte.

Villet politikk

Sele er ikke imot utenlandskabler, prinsipielt.

– Kabler til utlandet er i mange tilfeller fornuftig, så lenge vi har kontroll på krafta og har nok til oss selv. Vi kan ikke forsyne hele Europa med strøm. Og vi må ikke stelle oss slik at vi ikke har kontroll på hvor mye kraft vi har mulighet til å selge.

Sele ser det slik: Når Europa legger ned atomkraftverkene sine og satser på russisk gass, går det galt når russerne skrur igjen gassen.

– Ikke mange var klar over hvor avhengige vi var av russerne. Ingen så dette for seg for to år siden.

Fra kommune til kommers

Sele har holdt på lenge.

Han begynte i Sandnes E-verk i 1976, som lærling til å bli elektromontør. Han melde seg inn i fagforeningen fire år etter. Han har jobbet lenge både før og etter at den nye energiloven trådte i kraft i 1991. Sandnes E-verk ble til Sandnes Energi i 1995. De løsrev seg fra det kommunale systemet, gikk inn i NHO, fikk en ny tariffavtale som ikke hadde noe med Kommunenes Sentralforbund å gjøre.

Da startet også prosessen med å etablere Lyse. Lyse kom i 1998, med 500 ansatte. Halvparten var EL og IT-medlemmer, og Sele ble konserntillitsvalgt.

– Da hadde vi bukta og begge endene. Den innflytelsen EL og IT Forbundet har i energibransjen i dag, er sterkt redusert.

I dag merker han konkurransen fra både NITO og Negotia. Og de har lavere medlemskontingent enn EL og IT Forbundet.

– Hva kan du si om utviklingen fra 1976 til i dag?

– Det har vært en veldig forandring, fra et kommunalt til et kommersielt system. Vi merker konkurransen på en helt annen måte i dag. Vi som jobber i bransjen må tenke på en helt annen måte nå. Før tenkte vi mer ut fra at rammene var lagt på forhånd, det var en økonomisk plan og ingen konkurranse utenfra. Nå er det konkurranse også internt i firmaet, for å oppnå best mulig økonomisk resultat.

Montører i Lyse Elnett setter opp ny strømmast i forbindelse med oppgradering av Tronsholen transformatorstasjon i 2021.

Fredrik Ringe, Lyse

På hælene

Ett av Seles kjernepoeng om strømpriskrisen er dette: Hadde Norge tenkt langsiktig, hadde vi kanskje sluppet å fryse.

1991 er sentralt her, da trådte ny energilov i kraft, og konkurranse og avkastning på investert kapital ble etter Seles mening altfor dominerende.

– Nå er vi på hælene så det holder med nettutbyggingen. Det gjelder ikke bare Lyse, men alt fra Statnett til lokale E-verk. Vi har ikke bygget ut, vi har ikke vedlikeholdt, vi har ikke fornyet strømnettet tilstrekkelig.

I 2030 er det behov for 30 til 100 prosent mer kapasitet i nettet enn i dag, ifølge en fersk gjennomgang hos de 12 største nettselskapene i Norge. Nå skal alle bygge ut.

Det er kostnadsdrivende, understreker Sele.

– Men det er lett å være etterpåklok.

– Rogaland er olje og gass

I etterpåklokskapens lys kan vi etter Seles mening prise oss lykkelige for at de politikerne som vil legge ned oljevirksomheten i Nordsjøen, ikke har fått gjennomslag.

– Det er galskap å stenge ned Nordsjøen. Det er en stor bidragsyter til gass og olje, for at Europa ikke skal fryse.

– Men det er ikke klimavennlig alt vi driver med i Nordsjøen?

– Jeg er enig i det. Vi må ikke skrinlegge det grønne skiftet. Men det burde vært bedre planlagt å produsere strøm på en mer miljøvennlig måte, nå er det plutselig armer og bein.

– Industri- og næringspartiet går fram i Rogaland?

– Det har med oljå å gjøre. Mange i Rogaland mener at politikerne ikke forstår hvor viktig det vi driver med ute i Nordsjøen er.

Og EL og IT Forbundet utenfor Rogaland har også problemer med å forstå betydningen av oljå. Industri Energi har forstått mer av det.

Etter krisen

Det er vekten av én sak som mer enn noen andre har tynget fagforeningsveteranen de siste par årene. Vi kommer ikke utenom den:

Fra 2010 til 2019 forsvant mer enn fire millioner kroner fra fagforeningskassen til Rogaland energiforening.

Det var Arvid Erga og Arne Sele som oppdaget at den daværende fagforeningslederen forsynte seg av medlemskassa.

Fagforeningstoppen ble i 2020 dømt til fengsel i to år og tre måneder, og han må betale tilbake drøyt fire millioner kroner til fagforeningen.

EL og IT Forbundet fikk kritikk av tingretten for manglende rutiner.

Arne Sele har vært sentral i å forsøke å bygge opp fagforeningen igjen etter at bomba smalt.

– Det første du må gjøre er å få orden på økonomien, det har vi brukt noen år på. Så kan du begynne med fagforeningsarbeid. Det er vi i ferd med å gjøre nå.

Saken er fremdeles advokatmat, og siste ord er ikke sagt.

– Det kan hende jeg kommer til å analysere mer av saken når det er gått lenger tid, sier Sele.

Han forteller at fagforeningen i Rogaland ble sittende alene med mye arbeid i rettsapparatet.

– Vi hadde ingen juridisk hjelp fra EL og IT Forbundet sentralt. De tilbød seg på et tidlig tidspunkt å gi oss et lån på 100.000 kroner, men vi avslo.

Når han ser i bakspeilet vedgår han at det sviktet på flere plan.

– Kontrollkomiteene, i alle ledd, må være mye mer på hugget.

Aldersgrensa

Fagforeningsveteranen forteller at han merker at aldersgrensa nærmer seg.

Han har kone, tre voksne døtre, åtte barnebarn og leilighet i Lyngdal. Og bil han nettopp har kjørt rundt i Sør-Tyskland med.

– Men jeg vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor – og stor blir jeg ikke før om noen år ennå.