LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

NHOs ÅRSKONFERANSE: Hvis Oluf Ulseth i Energi Norge skulle skrevet ønskeliste for jula 2017, ville han satt vannkraftskatten på topp.

– Å få gjort noe med vannkraftskatten sånn at vi kan utløse mer investeringer står høyt. Helt konkret er det det såkalte skjermingsfradraget som må justeres, sier han.

To dager før NHOs årskonferanse skrev han sammen med Norsk Industris Stein Lier Hansen en kronikk i NRK om temaet. Overfor Nettverk utdyper han hvorfor budskapet kommer:

– Vi snakker ofte om at vannkraft er evig og at natursiden av det skal vare evig. Men det betyr ikke at utstyret varer evig. Når NVE selv sier at det frem til 2030 trengs 50 milliarder kroner i investeringer, er det et stort problem, sier han.

Det er snakk om et stimat på 50 milliarder for rehabilitering, og det estimatet er med utgangspunkt i å opprettholde dagens produksjon.

– Skattebyrden nå er veldig høy, og tilpasset en periode der man trodde det ikke var behov for investeringer og kraftprisen var høy. Nå er det behov for investeringer og kraftprisen er ikke spesielt høy.

• NTE vil forbi sikringsskapet og inn i stua

Lang levetid, men ikke evigvarende

– Hvor i knipa er man med disse vannkraftverkene?

– Det er lang levetid på disse anleggene, men så har de også vart lenge. Det er ikke et spørsmål om en eller null, men et spørsmål om hva vi skal gjøre for at de skal vare langt fremover i tid, sier han.

I det store regnestykket gjøre kraftselskaper noen investeringer av myndighetsbelagte hensyn, mens flere selskaper har utsatt rehabiliteringsprosjekter fordi økonomien ikke strekker til.

– Det er et relevant tema både for de som jobber i kraftnøringen og også for deler av leverandørnæringen og byggbransjen knyttet til hva det kan bety for utstyr og byggearbeid, sier Ulseth.

– Det er vel litt kapital i flere av disse kraftselskapene, med uttak av overskudd fra eiere også videre?

– Fremtidsperspektivet på kraftprisen er vesentlig lavere enn før. Vi ser også at kommunene har justert sin utbyttepolitikk på mange områder. Det er også sånn at det må gi mening for eierne bedriftsøkonomisk å investere, og i dag er det mange som sier de ikke får det til med dagens kombinasjon av pris og skatteregime, sier Ulseth.

– Det er ikke snakk om å justere skatten for å kompensere for lav pris. Det er for å sørge for at skattesystemet gir investeringer som også myndighetene selv sier er nødvendig for å opprettholde produksjon over lang tid.

På andreplass på ønskelista ligger for øvrig insentiv til mer energibruk i landet, for eksempel gjennom etablering av flere datasentere.

– Både energibruk og det å legge til rette for investeringer i energiproduksjon må jeg si er noe av det på ønskelisten.

• Kinesisk råd: Selg dere ut av oljen

Grønt skifte

På årskonferansen talte også statsminister Erna Solberg. Den røde tråden på årskonferansen var «det grønne skiftet», og Solberg fremhevet at det vil kreve store endringer og bli tøft, men at Norge egentlig ligger nok så godt an ettersom vi stort sett bruker vannkraft.

Hun understreket at omstilling skal skje samtidig som verdier skapes.

– Man kan ikke erstatte reduserte oljeinntekter med subsidier, sa hun blant annet, men la til at enkelte områder kan reguleres gjennom skatter og avgifter.

INNLEGG: Statsminister Erna Solberg.

Leif Martin Kirknes

Ulseth likte hva Solberg hadde å si.

– Erna hadde en tale der jeg mener hun var tydelig på at den største utfordringen ikke er å endre energikildene, men energibruken. Vi har et konkurransefortrinn som er unikt, og det der det jeg og Stein Lier Hansen tar opp i kronikken vår. Og hvis vi utnytter fortrinnet, ligger det mye næringsutvikling og nye muligheter der. Men da må vi sørge for at den rene strømmen kan fortsette, og det har med investeringsbehov å gjøre, sier Ulseth.

– Jeg oppfatter det som at hun var opptatt at vi må klare å opprettholde høy verdiskapning også i en tid der oljen ikke gir like store inntekter og at det vil kreve mye nyskapning og videreutvikling.

– Hvor kommer sol- og vindkraft inn i bildet?

– Det er en diskusjon i seg selv. I norsk kraftbransje investeres det mest i vannkraft, i økende grad i vindkraft, mens noen også kikker på sol. Vi må forvente konkurranse mellom ulike energikilder. Det er noen sider av dette knyttet til hvordan du betaler for nettet og hvordan belastningen er på skatter og avgifter som det er nødvendig å se på, men teknologikonkurransen ønskes velkommen.

Erna Solberg har i alle fall tro på Norge som en nasjon med både grønne trær og grønn innovasjon, skal vi tro hennes tale.

– Vi er kjent for våre fjorder og fjell. Men jeg håper at vi i fremtiden også blir kjent for vår grønne teknologi. Vi har et mål om å bli Europas mest innovative land, sa Solberg, og la til at de i den forbindelse har startet te prosjekt med Innovasjon Norge om å gjøre Norges grønne profil attraktiv overfor internasjonale investorer og dem som kjøper tjenester.

– Grønn, smartere og mer nyskapende, var Solbergs slagord for dagen.

• NHO-sjefen fikk mye pepper for mastergrad-planer