DISKUTERTE: Gårsdagens seanse bydde på paneldebatt med eks-kokkelærling Simon Selliseth, Sophia Grunert fra tysk UD, EU-kommisjonens Sigve Soldal Bjorstad og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Leif Martin Kirknes
«Alle» vil ha yrkesfagsstudentene «ut av landet»
Det er svært få på yrkesfag som velger å ta utdanningen i utlandet. I går ble det pekt på både mangelfull kunnskap om mulighetene og kronglete godkjenningsregelverk i jakten på årsaker.
Leif.kirknes@lomedia.no
Med «alle», slik tittelen legger ned påstand om, snakker vi her primært om de aller fleste, om ikke absolutt alle, som var på en konferanse om utveksling for yrkesfag i går. Til stede var folk fra organisasjoner som, for å nevne noen, ANSA (Association for Norwegian Students Abroad, som arrangerte samlingen i samarbeid med LO og NHO), NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning), SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning), Kunnskapsdepartementet, Elevorganisasjonen og andre interessenter innen yrkesfag.
EU har økt utveksling, eller mobilitet som det kalles i akademiske kretser, på agendaen, også på yrkesfag. Det finnes tiårsmål fastsatt i 2010, men det at finanskrisen dukket opp like etterpå har gjort at disse kanskje ikke har blitt viet full oppmerksomhet.
Et nøkkelmål er at innen 2020 skal seks prosent velge å ta et utvekslingsopphold på minst to uker.
Ikke så langt som ønsket
Sigve Soldal Bjorstad fra EU-kommisjonen sier EUs hovedpri har vært hvordan de skal takle den nevnte krisen. Med opp mot 25 prosent arbeidsledighet hos ungdom, riktignok dalende nå, har det kommet på plass store reformer som ungdomsgarantier og ungdomssysselsettingspakker for å ivareta dem som blir arbeidsledige eller nettopp er ferdige med utdanning.
EUs store ungdoms- og utdanningsprogram heter Erasmus+, og har en ramme på ikke ubetydelige 14,7 milliarder Euro. Det er en modning/videreføring/forbedring av programmer som Leonardo da Vinci. Mobilitet har i overkant av 60 prosent prioritet i det hele. Men målet som skal være nådd i 2020 er altså fortsatt et stykke unna.
– Når det gjelder mobilitet innen yrkesfag har man ikke kommet så langt man har ønsket. Det virker som vi beveger oss i retning av seks prosent, men vi har ingen konkrete tall. Vi antar å ligge på 2-3 prosent, sier Bjorstad, som legger til at det jobbes med å få bedre statistikk på feltet.
En jobb å gjøre
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fremhever at det er flere utvekslingsprogrammer å velge blant enn Erasmus+.
– Men fellesnevneren for disse programmene er at du må ha en på skolen, i skoleadministrasjonen eller i lærerkorpset som kjenner til ordningen og hjelper deg å søke, eller at eleven selv kommer over programmene. Hvis ikke blir det litt vanskelig, sier Isaksen.
Han innser at han har en jobb å gjøre for å få fylkene til å få skolene til å nevne hva som finnes av utvekslingsmuligheter, også for yrkesfag.
SIU påpeker riktignok at etterspørselen egentlig er større enn tilbudet. Men Isaksen insisterer likevel på at skoleeierne må være flinkere.
– Vi kan ikke bare si at Erasmus+ ikke er stort nok. Fylkeskommunen må gjøre noe mer ut av det.
Ikke hele fagbrevet, nødvendigvis
Isaksen skal til ministermøte om utdanning i Riga om få uker, der detaljmål for neste fem år skal meisles ned.
– En ting er de politiske virkemidlene vi har, men tenker man på at utveksling er en mulighet? Når det gjelder utlandsutveksling er det en helt annen tradisjon for dette på høgskoler og universiteter, og det er mange flere som velger det tilbudet som er på studieforberedende enn yrkesfag, sier han, og legger til at det for alle yrkesfagsstuderende også gir utbytte.
En ting er fag som kokk og bilsalg. Men også for helsefag kan det være interessant å ha utvekslingsopphold og se på hvordan helsetjenestene organiseres i andre land, fremhever Isaksen.
– Også bilmekanikeryrket og tømreryrket er det masse å hente på å dra ut, men det tror jeg man enten ikke umiddelbart tenker over eller har kjennskap til.
– Men hvorfor i alle dager skulle en som utdanner seg til elektriker velge å dra utenlands, vil ikke det føre med seg en hel haug av byråkrati for å få godkjent utdanning godkjent med tanke på NOKUT og DSB?
– Nei, kanskje man ikke får tatt hele fagbrevet, men et opphold på noen få måneder, tre kanskje, vil likevel gi personlig utbytte med tanke på språk og kulturforståelse, mener Isaksen.
Kan være kronglete
Etter hva Nettverk forstår fra NOKUT er elektrofaget det eneste av regulerte fagutdanninger der det faktisk finnes en godkjenningsordning. Isaksen vil likevel ikke avskrive at det muligens finnes et og annet skjær i sjøen med tanke på alt dette med godkjenninger, som godkjent utdanning, godkjent grad og godkjent studiestøtte.
– På universiteter og høgskoler går dette ofte enklere, særlig der man har avtale mellom to institusjoner og kanskje lister over godkjente institusjoner. Har du en master fra Kings College, så har du en master fra Kings College, mens det kan være litt vanskeligheter hvis du skal bygge om en sammensatt bachelorgrad fra utlandet. Det er en gordisk knute, men vi jobber sammen med LO og NHO for å få på plass en godkjenningsordning for utenlandsk fagutdannelse, sier Isaksen.
Norske Simon hadde det topp som lærling i København
Med nettverket han opparbeidet seg tenker han nå på å åpne restaurant i samme by.
Blant dem som velger å dra ut, er ni av ti godt eller veldig godt fornøyde. Som regel er det snakk om utveksling på 2-3 måneder, viser EUs statistikk.
Kokk, og om ikke altfor lenge restaurantgründer, Simon Selliseth har hatt deler av sin praksislære på anerkjente Noma i København. Selliseth er ikke i tvil om at oppholdet i København både gjorde ham til en bedre kokk og en bedre mann.
Han skulle gjerne sett at flere fra yrkesfag gjorde som han selv og reiste utenlands, men påpeker at systemet for utveksling er bedre utarbeidet på høyere utdanning.
Rekruttering til høyere utdanning er bedre utarbeidet generelt, mener Selliseth.
– Det finnes flere stimulerende midler for å få folk til å velge høyere utdanning, som egne treningssentre med svømmebasseng til rimelige priser, rimelig mat i studentcaféene og billigere kollektivtransport. Vi som har valgt yrkesfag får ikke disse godene. Det hjelper jo ikke på billettprisen om vi viser lærlingkontrakten til bussjåføren. Når samfunnet gjør det økonomisk smartere å søke seg inn på høyere utdanning, er det ikke rart yrkesfag sliter med å få folk til å velge yrkesfag.
«Alle» skal være sjef
Han retter noen skyts mot de yrkesfagvegrende holdningene som gjennomsyrer samfunnet.
– «Alle» skal ta høyere utdanning, bli sjef og delegere, mens arbeidskraften som skal gjennomføre det faktiske arbeidet skal være fra utlandet og koste minst mulig, sier Selliseth, som mener det for hans bransjes del fører til at de store kjedene dreper de mer sjarmerende og vesentlig mer velsmakende smånisjematstedene.
Selv sliter han med å finne noe så banalt som godt brød blant bakeriutsalg her til lands, etter at bakeindustrien i større grad har utviklet seg til nettopp en industri.
– Kunstig motsetning
Kokketalentet valgte å stille kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen litt til veggs mens han hadde sjansen.
Setter Norge akademisk kunnskap over praktisk kunnskap, ville han vite.
Både ja og nei, begynte Isaksen:
– På en måte er det sånn fordi det fortsatt ligger noe prestisje i lenger utdannelse, som har med den lange reisen fra våre tippoldeforeldre til i dag – det er ikke så fryktelig lenge siden drømmen for fryktelig mange var at dine barn eller barnebarn skulle ta utdanningen du ikke fikk tatt.
Samtidig mener han motsetningen teori/praksis til en viss grad er kunstig, og peker på at selv kokker har kokebøker og må kunne teorien før de kan lage maten.
– Det henger sammen, påpeker han.
– Ikke kjempeaktuelt for elektrikere
Forbundssekretær i EL & IT, Are Solli, tror det er flere skjær i sjøen for praksisopplæring i utlandet for elektrikere.
– Det er spennende og interessant at det finnes en mulighet for at ungdom kan reise ut og ta deler av yrkesutdanningen i et annet land. Både mulighet og verktøy er der, og organisasjoner som ANSA og SIU jobber for å fremme dem. Men for våre fag tror jeg kanskje det er mest aktuelt med utenlandsopphold de åra du går på skole, sier forbundssekretær i EL & IT, Are Solli.
Han peker på at det sånn sett finnes EU-verktøy som gjør det mulig for en skole å avtale med en annen skole hva innholdet skal være.
– Jeg stiller derimot spørsmål ved hvor aktuelt det er når du er ute i bedrift. Vi har et lovregulert fag, så det vil i så fall måtte være en veldig god kvalitessikring på at opplæringen du får blir godkjent og gir deg mulighet for å gå opp til fagprøve når du kommer tilbake, sier Solli.
Han ser heller ikke hvorfor bedrifter skulle ønske sin lærling utenlands når de har tilknyttet seg bedriften.
– De fleste av våre bedrifter tar inn lærlinger med tanke på å få en fast ansatt, og da et det et spørsmål hvor interessant det blir at den lærlingen forsvinner til utlandet i flere måneder, kanskje opptil 12.
Solli er derimot overbevist om at det for enkelte yrkesfag kan være svært god verdi i et utenlandsopphold.
– Da snakker vi om fag der det er fornuftig med språk- og kulturforståelse, som salg og service. Så hvor attraktivt det er med utenlandsopphold tror jeg er veldig avhengig av hvilket fag det er, påpeker Solli.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin