Lars Mamen (arkivfoto)
Leif Martin Kirknes
Arbeidslivskriminalitet et stort problem, også innenfor elektro
Lars Mamen forteller at verken proffmarkedet generelt eller «sertifiserte yrker» som elektro spesielt, er skjermet for snusk.
leif.kirknes@lomedia.no
Hvis du tror arbeidslivskriminalitet er et problem først og fremst i små selskaper som tar oppdrag hjemme hos folk så tar du feil, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og Omegn.
– Flere av de mest alvorlige sakene vi har hatt, har vært i det profesjonelle markedet, sier han.
Deriblant saken om Fagarbeideren, der blant annet 35 ansatte ikke fikk utbetalt lønn på flere måneder, og det også ble avdekket at selskapet i realiteten skal ha blitt drevet av en bedrageridømt konkursrytter med næringsforbud på livstid.
– Der ble forholdene så alvorlige at vi måtte flytte arbeiderne ut av leilighetene arbeidsgiveren hadde kontroll på og inn i «safe houses», krisesentre, sier Mamen.
Fagarbeideren hadde mage offentlige store prosjekter, inklusive byggingen av Politiets beredskapssenter på Taraldrud. Fagarbeideren ble slått konkurs i desember 2019 med stor skattegjeld til kemneren.
Også i elektro
Mamen snakket om arbeidslivskriminalitet på et frokostmøtet i dag og fremhevet at det også i elektrobransjen skjer uhumskheter.
– A-krim foregår i alle deler av bransjen, selv i bransjer der det kreves sertifisert utdanning. I elektrobransjen har vi nå hatt flere saker med svindel med dokumentasjon, falske godkjenninger og tendenser til menneskehandel, sier han.
Ellers mener han bemanningsbransjen er spesiell fordi bransjen handler om kjøp og salg av arbeidskraft og den eneste kostnaden er lønn. Han tror det egentlig finnes flere bemanningsselskaper enn hva en kan lese ut av Brønnøysundregistrene, fordi mange selskap er registrert på en annen næringskode selv om de egentlig sett er et bemanningsbyrå.
Sjekk papirer og se på stillaser
Han råder folk som vil ta rede på om ting er legitimt å sjekke lønn, arbeidsforhold og innlosjering, at det er gyldig yrkesskadeforsikring og at det innbetales obligatorisk tjenestepensjon. Antall ansatte oppgitt i forsikringsdokumentasjon anbefaler han å sjekke opp mot antall ansatte opplyst til Brønnøysundregistrene.
– Det er ikke alltid det er på plass yrkesskadeforsikring som gjelder alle ansatte. Alle steder der det kan være penger å hente vil kriminelle forsøke å utnytte, sier han.
Andre indikatorer på at det kan være snusk på ferde er at selskapet ofte bytter daglig leder eller revisor, tvangspant, tapt egenkapital, mistenkelig høy lønn hos daglig leder, pussige lønnstrekk hos ansatte, mye overtid, overdrevent strenge klausuler for hemmelighold i arbeidskontrakter for hjelpearbeidere, samt andre helt trivielle ting:
– Det jeg ofte ser på, er om stillasene er dårlige. Om HMS ikke er tatt på alvor, tas kanskje ikke annet på alvor heller. Jeg ser etter om det er veldig slitt arbeidstøy, joggebukser og dårlige, utenlandsregistrerte arbeidsbilder, sier Mamen.
Rapporter bagatell-avvik
Det de ser mest er sosial dumping - som Lars Mamen heller vil kalle lønnstyveri - og svart arbeid, også i kombinasjon. Det hender de får tips om at det forekommer trusler, men der tror Mamen det er en grov underrapportering.
– Det er staute, tøffe arbeidere som ikke skal være redd for trusler, så de unngår å snakke om det hvis de får spørsmål rundt det stilt på feil måte. Det er nok en underrapportering på grunn av machokultur der en skal tåle en ørefik, og det tar god tid og må bygges opp tillit for at de skal varsle om slike nedverdigende forhold, sier Mamen.
Han forteller at det at saker får konsekvenser, for eksempel at arbeidere som ikke har fått tilstrekkelig lønn får dette utbetalt etter å ha varslet, fører til at det tipses om flere forhold og kommer til veie informasjon om bakenforliggende nettverk og -aktivitet.
Mamen håper nå på hjelp til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og ber om at avvik sendes inn, enten til dem eller til myndighetene, for selv om de framstår som bagatellmessige kan det være en del av et større bilde.
– Ofte løses avvik opp mot underleverandøren, der det kreves at de rydder opp, og så rydder underleverandøren opp, men så er det like ille neste. Vi trenger å få avvik videre opp i systemet, sier Mamen, mens advokat Nina Marion Persch i advokatfirmaet Lippestad oppfordrer om å sette seg godt inn i kontraktsvilkår.
Lærlingkrav
Jon Arild Ruud fra Skatteetaten og Samarbeid mot Svartøkonomi (SMSØ) forteller at kun halvparten av byggebransjens bedrifter har rutiner for å avdekke om dem de kjøper tjenester fra har underleverandører som jobber svart. Et tall som har ligget stabilt de siste fem år.
Videre viser deres Sero-undersøkelse at bare sju prosent i bransjen benytter seg av eller kjenner til Byggenæringens Landsforening sin veileder for valg av seriøse bedrifter.
– SMSØ tror på å stille krav til antall og omfang av underleverandører, og å stille krav til lærlinger. Det med krav til lærlinger ser ut til å være en god vaksine, sier Ruud.
Innsyn
Skatteetaten har fått i oppdrag å lage et rammeverk for deling av seriøsitetsinformasjon til flere målgrupper. Tanken er at det skal stenge de useriøse selskapene ute fra markedet.
– Problemet i dag er at taushetsplikt stopper det opp. Det er også umulig for meg som forbruker å finne ut om en bedrift er seriøs eller ikke, sier Ruud.
Han påpeker at det er mange ledd som skal til for å få systemet i gang, blant annet må det juridisk gis lov til å innhente, sammenstille og videreformidle opplysninger fra ulike kilder.
Ideen er at opplysningene ikke skal fortolkes, men forklares i systemet. Systemet skal fungere for alle, også forbrukere.
– Første delrapport kom i starten av oktober, og neste kommer til jul, så dette går fort, sier Ruud.
På lengre sikt jobbes det med et omfattende prosjekt kalt «Digøk», som skal bli et digitalt økosystem for bedrifter og innkjøpere som driver seriøst med kvalitetssikret oversikt over næringskjedene og alle de ulike aktørene. Det jobbes mot at byggenæringen skal bli pilotbrukere, men Ruud understreker at dette prosjektet vil ta flere år.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin