Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Hvis du tror arbeidslivskriminalitet er et problem først og fremst i små selskaper som tar oppdrag hjemme hos folk så tar du feil, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og Omegn.

– Flere av de mest alvorlige sakene vi har hatt, har vært i det profesjonelle markedet, sier han.

Deriblant saken om Fagarbeideren, der blant annet 35 ansatte ikke fikk utbetalt lønn på flere måneder, og det også ble avdekket at selskapet i realiteten skal ha blitt drevet av en bedrageridømt konkursrytter med næringsforbud på livstid.

– Der ble forholdene så alvorlige at vi måtte flytte arbeiderne ut av leilighetene arbeidsgiveren hadde kontroll på og inn i «safe houses», krisesentre, sier Mamen.

Fagarbeideren hadde mage offentlige store prosjekter, inklusive byggingen av Politiets beredskapssenter på Taraldrud. Fagarbeideren ble slått konkurs i desember 2019 med stor skattegjeld til kemneren.

Også i elektro

Mamen snakket om arbeidslivskriminalitet på et frokostmøtet i dag og fremhevet at det også i elektrobransjen skjer uhumskheter.

– A-krim foregår i alle deler av bransjen, selv i bransjer der det kreves sertifisert utdanning. I elektrobransjen har vi nå hatt flere saker med svindel med dokumentasjon, falske godkjenninger og tendenser til menneskehandel, sier han.

Ellers mener han bemanningsbransjen er spesiell fordi bransjen handler om kjøp og salg av arbeidskraft og den eneste kostnaden er lønn. Han tror det egentlig finnes flere bemanningsselskaper enn hva en kan lese ut av Brønnøysundregistrene, fordi mange selskap er registrert på en annen næringskode selv om de egentlig sett er et bemanningsbyrå.

Sjekk papirer og se på stillaser

Han råder folk som vil ta rede på om ting er legitimt å sjekke lønn, arbeidsforhold og innlosjering, at det er gyldig yrkesskadeforsikring og at det innbetales obligatorisk tjenestepensjon. Antall ansatte oppgitt i forsikringsdokumentasjon anbefaler han å sjekke opp mot antall ansatte opplyst til Brønnøysundregistrene.

– Det er ikke alltid det er på plass yrkesskadeforsikring som gjelder alle ansatte. Alle steder der det kan være penger å hente vil kriminelle forsøke å utnytte, sier han.

Andre indikatorer på at det kan være snusk på ferde er at selskapet ofte bytter daglig leder eller revisor, tvangspant, tapt egenkapital, mistenkelig høy lønn hos daglig leder, pussige lønnstrekk hos ansatte, mye overtid, overdrevent strenge klausuler for hemmelighold i arbeidskontrakter for hjelpearbeidere, samt andre helt trivielle ting:

– Det jeg ofte ser på, er om stillasene er dårlige. Om HMS ikke er tatt på alvor, tas kanskje ikke annet på alvor heller. Jeg ser etter om det er veldig slitt arbeidstøy, joggebukser og dårlige, utenlandsregistrerte arbeidsbilder, sier Mamen.

Rapporter bagatell-avvik

Det de ser mest er sosial dumping - som Lars Mamen heller vil kalle lønnstyveri - og svart arbeid, også i kombinasjon. Det hender de får tips om at det forekommer trusler, men der tror Mamen det er en grov underrapportering.

– Det er staute, tøffe arbeidere som ikke skal være redd for trusler, så de unngår å snakke om det hvis de får spørsmål rundt det stilt på feil måte. Det er nok en underrapportering på grunn av machokultur der en skal tåle en ørefik, og det tar god tid og må bygges opp tillit for at de skal varsle om slike nedverdigende forhold, sier Mamen.

Les også: Deler av arbeids-kriminaliteten i Norge går hånd i hånd med ulovlig våpensalg, voldsbruk og salg av narkotika

Han forteller at det at saker får konsekvenser, for eksempel at arbeidere som ikke har fått tilstrekkelig lønn får dette utbetalt etter å ha varslet, fører til at det tipses om flere forhold og kommer til veie informasjon om bakenforliggende nettverk og -aktivitet.

Mamen håper nå på hjelp til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og ber om at avvik sendes inn, enten til dem eller til myndighetene, for selv om de framstår som bagatellmessige kan det være en del av et større bilde.

– Ofte løses avvik opp mot underleverandøren, der det kreves at de rydder opp, og så rydder underleverandøren opp, men så er det like ille neste. Vi trenger å få avvik videre opp i systemet, sier Mamen, mens advokat Nina Marion Persch i advokatfirmaet Lippestad oppfordrer om å sette seg godt inn i kontraktsvilkår.

Lærlingkrav

Jon Arild Ruud fra Skatteetaten og Samarbeid mot Svartøkonomi (SMSØ) forteller at kun halvparten av byggebransjens bedrifter har rutiner for å avdekke om dem de kjøper tjenester fra har underleverandører som jobber svart. Et tall som har ligget stabilt de siste fem år.

Videre viser deres Sero-undersøkelse at bare sju prosent i bransjen benytter seg av eller kjenner til Byggenæringens Landsforening sin veileder for valg av seriøse bedrifter.

– SMSØ tror på å stille krav til antall og omfang av underleverandører, og å stille krav til lærlinger. Det med krav til lærlinger ser ut til å være en god vaksine, sier Ruud.

Innsyn

Skatteetaten har fått i oppdrag å lage et rammeverk for deling av seriøsitetsinformasjon til flere målgrupper. Tanken er at det skal stenge de useriøse selskapene ute fra markedet.

– Problemet i dag er at taushetsplikt stopper det opp. Det er også umulig for meg som forbruker å finne ut om en bedrift er seriøs eller ikke, sier Ruud.

Han påpeker at det er mange ledd som skal til for å få systemet i gang, blant annet må det juridisk gis lov til å innhente, sammenstille og videreformidle opplysninger fra ulike kilder.

Ideen er at opplysningene ikke skal fortolkes, men forklares i systemet. Systemet skal fungere for alle, også forbrukere.

– Første delrapport kom i starten av oktober, og neste kommer til jul, så dette går fort, sier Ruud.

På lengre sikt jobbes det med et omfattende prosjekt kalt «Digøk», som skal bli et digitalt økosystem for bedrifter og innkjøpere som driver seriøst med kvalitetssikret oversikt over næringskjedene og alle de ulike aktørene. Det jobbes mot at byggenæringen skal bli pilotbrukere, men Ruud understreker at dette prosjektet vil ta flere år.