NTB og Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet mener vindkraftmeldinga som ble lansert i dag er et steg i riktig retning.

– Konfliktnivået i vindkraftdebatten er nå så høyt at det nærmest har blitt et demokratisk problem, og mye av konflikten skyldes vesentlige svakheter ved konsesjonsprosessen. Nå tar regjeringa et steg i riktig retning ved å ta tak i noen av svakhetene. Det gjenstår likevel viktige spørsmål som eierskap, mer lokal kompensasjon og innføring av hindre mot superprofitt for kraftselskapene, mener han.

Det han savner er en skatt på vind.

– Vinden, på samme måte som vann, er fellesskapets ressurs. Når lønnsomheten i å utnytte denne ressursen øker, må vi ha mekanismer som sikrer at verdiene tilbakeføres til samfunnet, mener Andersen.

Savner reell lokalmakt

Frp er ikke fornøyd med at regjeringen ikke innfrir kravet om mer makt til kommunene i vindkraftsaker.

– For Frp holder det ikke å invitere kommunene på seminar, vi ønsker lokal medbestemmelse ved å gi kommunene reell beslutningsmyndighet, sier Frps energipolitiker Terje Halleland i en uttalelse til NTB.

Frp ønsker blant annet at regelverket flyttes fra energiloven til plan- og bygningsloven.

– For Frp har det hele tiden vært avgjørende at alle vindkraftprosjekter bygger på lokal aksept. Vi kan ikke ha det slik at myndighetene overkjører lokalsamfunnene i disse spørsmålene, sier Halleland.

Samtidig er han fornøyd med flere av innstrammingene i stortingsmeldingen om vindkraft som regjeringen la fram fredag.

– Det er bra at også regjeringen nå begynner å ta innover seg at vindkraftregimet må endres betydelig for å dempe det høye konfliktnivået vi har sett de siste årene, sier han.

– Ikke vesentlig styrket

I stortingsmeldingen hevder regjeringen at kommunene vil få større innflytelse i vindkraftsaker. Feil, mener KS.

– Kommunenes innflytelse i vindkraftsaker er ikke blitt vesentlig styrket med regjeringens stortingsmelding om konsesjonsbehandling for vindkraft på land. Det er beklagelig, sier styreleder i KS Bjørn Arild Gram i en pressemelding.

Han viser til at regjeringen fortsatt går inn for at energiloven skal være styrende i behandlingen av vindkraftkonsesjoner. KS mener at å legge prosessene inn under plan- og bygningsloven vil sikre at synspunktene og interessene til kommunene og lokalbefolkningen blir ivaretatt.

Dette må Stortinget endre på når meldingen behandles til høsten, sier Gram.

– Vi har gang på gang sett at energiloven ikke er et egnet redskap for å få til en slik prosess. Derfor setter vi vår lit til at Stortinget ser de demokratiske sidene av denne saken og går inn for at plan- og bygningsloven må tas i bruk også i vindkraftsaker, sier Bjørn Arild Gram.

Han peker også på at regjeringen ikke legger opp til noen endringer i skattleggingen av vindkraftanlegg.

– Slik vi ser det, styrker heller ikke dette lokalsamfunnenes stilling ved vindkraftutbygginger, sier Gram.

– Roet ikke gemyttene

Regjeringens forslag til innstramminger av vindkraftregelverket vil ikke roe gemyttene og stanse pågående strider, mener Naturvernforbundet.

– Vi er glad for innstrammingene, men vi frykter fortsatt store naturødeleggelser. Og det er fordi regjeringen ikke har vært villig til å se på de konsesjonene som allerede er gitt, sier leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, til NTB.

Hun mener det er bra at natur- og miljøhensyn skal vektlegges tyngre framover.

– Men de store konfliktene vi ser rundt oss nå, handler om de konsesjonene som allerede er gitt. Og der har ikke regjeringen vært villig til å gjøre noe, sier Ask Lundberg, som setter sin lit til at et flertall på Stortinget nå sender flere av disse konsesjonene i retur til regjeringen for en ny gjennomgang.

– Mulig å stanse

Onsdag krevde fylkespolitikerne i Møre og Romsdal full stans i utbyggingen på Haramsøya, hvor det den siste tiden har vært demonstrasjoner. Også på Øyfjellet i Mosjøen i Nordland har det vært store protester, mens utbyggingen av vindkraftanlegget på Vardafjell i Sandnes har vært svært omstridt.

– Det er helt klart mulig å stanse en konsesjon som er gitt. Energiloven sier tydelig at dersom det er kommet fram ny vesentlig kunnskap, så kan konsesjonen trekkes tilbake. Det kan gjelde dårlige miljøfaglige undersøkelser og ny informasjon om arter og natur, eller det kan være anleggets og turbinenes størrelse og omfang som er endret, sier Ask Lundberg.

Om dette sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB at det skal mye til før en konsesjon trekkes tilbake.

– Norge er en rettsstat, og vi driver ikke forvaltning med tilbakevirkende kraft. Har du fått en rettighet, og alle prosesser er fulgt, så er det ikke bare å trekke tilbake en konsesjon. Investorer har krav på forutsigbarhet, sier han.