JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ERFARINGER: ARMH-frivillig Ana Cristina Rodriguez forklarer bakgrunnen for minnesmerket og noen av ofrene som er minnet der for organisasjonsmedarbeider i LO i Stavanger, Marcela Molina.

ERFARINGER: ARMH-frivillig Ana Cristina Rodriguez forklarer bakgrunnen for minnesmerket og noen av ofrene som er minnet der for organisasjonsmedarbeider i LO i Stavanger, Marcela Molina.

Knut Viggen

«De begravde ikke kropper, de begravde frø»

Det er barnebarna til ofrene for den spanske fascismen under Franco som fører kampen videre for at de ikke skal bli glemt.
2019083015270820190830153400

knut.viggen@lomedia.no

LEON, SPANIA: Ana Cristina Rodriguez er en av mange frivillige i den spanske organisasjonen AMRH, som er en spansk organisasjon som siden 2000 har lett etter forsvunne ofre for fascismen. Så langt er gravene til rundt 1.500 funnet.

– Cristina er et godt eksempel på våre frivilllige og at historien om fascismens overgrep ikke blir glemt. Det finnes håp. Christina og mange unge mennesker i dette landet viser at det er sant det som ble sagt. Fascistene begravde oss, men glemte at vi er frø, sier Marco Gonzales, selv barnebarn av ett av ofrene for Franco-regimet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

BARNEBARN: Marco Gonzales, selv barnebarn av ett av ofrene for Franco-regimet.

BARNEBARN: Marco Gonzales, selv barnebarn av ett av ofrene for Franco-regimet.

Knut Viggen

På en kirkegård i den nordspanske byen Leon forteller Cristina historien bak det store minnesmerket som ble reist i 2010 til minne om de over 2.000 menneskene som ble lagt i massegraver på kirkegården i perioden 1936 til 1939, da Francos opprørsstyrker terroriserte byen. Mange av de som døde og ble begravd her ble mishandlet og torturert i konsentrasjonsleire. En av disse leirene, «San Marcos», ligger bare noen få hundre meters gange fra Leon sentrum.

Studietur

Tilhørere er norske tillitsvalgte på studietur for å lære mer om denne delen av den spanske historien.

– Melllom 1945 og 50 kjempet nye geriljasoldater i Leons åser for demokratiet. Mange dro i eksil, kom aldri tilbake, mange døde mens de forsvarte sine idealer, forklarer Cristina.

(artikkelen fortsetter under bildet)

HISTORIEBÆRERE: De er unge, de bærer på en viktig historie og ønsker å føre det historiske minnet om fascistenes overgrep videre. Ana Cristina Rodriguez er en av mange unge, frivillige i den spanske organisasjonen ARMH, som så langt har funnet og identifisert over 1.500 ofre etter Franco-regimet.

HISTORIEBÆRERE: De er unge, de bærer på en viktig historie og ønsker å føre det historiske minnet om fascistenes overgrep videre. Ana Cristina Rodriguez er en av mange unge, frivillige i den spanske organisasjonen ARMH, som så langt har funnet og identifisert over 1.500 ofre etter Franco-regimet.

Knut Viggen

– På 80-tallet ble beinrestene gravd opp med gravemaskin i forbindelse med utvidelse av kirkegården. De personene som vises med navn i dette monumentet kommer vi aldri til å finne igjen, fortsetter Cristina, før vi beveger oss videre til en annen del av kirkegården der det letes etter en navngitt lærer, som ble dømt til døden og drept i januar 1941. Da vi var på besøk ble det klart at akkurat dette søket trolig ikke ville lykkes. Personen i graven som ble gravd opp var høyst sannsynlig en mann.

Organisasjonsmedarbeider i LO i Stavanger, Marcela Molina, kjenner seg igjen i den historien, med sin bakgrunn fra Argentina. Hun var både deltager og tolk under studieoppholdet.

– Jeg er selv 3. generasjons flyktning. Det er ganske mange likheter mellom den historien som fortelles her og min egen, sier hun.

Leter etter ofrene

Studieturen ble arrangert av Rogaland Elektromontørforening, Oslo Handel og Kontor og kulturutvalget i LO i Oslo i samarbeid med tidligere forbundssekretær i EL og IT, Henning Solhaug.

(artikkelen ortsetter under bildet)

SPANIA: Studieturen til Madrid og Leon samlet 26 deltagere fra en rekke fagforeninger og fagforbund

SPANIA: Studieturen til Madrid og Leon samlet 26 deltagere fra en rekke fagforeninger og fagforbund

Knut Viggen

På turen møtte deltagerne representanter for ARMH. I tillegg besøkte deltagerne en gravlund, Francos siste hvilested, fikk forelesninger om og med spansk fagbevegelse, informasjon om spansk politikk og valg til europaparlementet, samt et spennende møte med den norske journalisten og forfatteren Sigrun Slapgard, som nå er i gang med en bok om det norsk-svenske sykehuset i Alcoy. Det opererte i et halvt års tid, fra mai til september 1937 med støtte fra Den Norske Hjelpekomiteen for Spania.

La ned blomster

Svenn Åge Johnsen er en av mange EL og IT-tillitsvalgte i Rogaland som har engasjert seg i arbeidet med å knytte kontakter med ARMH. Han holdt tale ved minnesmerket på kirkegården i Leon og la ned blomster i republikkens farger på vegne av deltagerne på studieturen. I tillegg fikk ARMH overrakt en sjekk på 1.000 euro som er samlet inn blant EL og IT-medlemmer i Rogaland og som skal gå til ARMHs arbeid.

– Vi er en gruppe fra Norge bestående av flere organisasjoner som er her for å lære om den spanske historien før og nå. Og i solidaritet sørge for at det vi lærer her, blir videreformidlet når vi kommer hjem, sa Johnsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TALE: Svenn Åge Johnsen, nummer tre fra høyre, holdt tale ved minnesmerket på kirkegården i Leon og la ned blomster i republikkens farger på vegne av deltagerne på studeturen.

TALE: Svenn Åge Johnsen, nummer tre fra høyre, holdt tale ved minnesmerket på kirkegården i Leon og la ned blomster i republikkens farger på vegne av deltagerne på studeturen.

Knut Viggen

– Den spanske historien er viktig, særlig med høyrevinden vi har i Europa i disse tider. Fascister har igjen begynt å marsjere i gatene. Propaganda slik vi husker er igjen i bruk i nye former slik som ”fake news”, og er dessverre for mange blitt den etablerte sannheten, sa Svenn Åge.

– Vi må lære av historien, forstå den, etablere en motvekt slik at grusomhetene ikke gjentas. Det spanske folk må få vite om denne delen av spansk historie, men også resten av verden. Det er et stort åpent sår i det spanske folket, som ikke vil gro før Spania tar et oppgjør med sin egen fortid, slik de fleste land har gjort etter krigen, sa Johnsen.

Ikke tatt oppgjør

1. april i år var det 80 år siden general Francisco Franco og opprørerne - med støtte fra blant annet Hitler og Mussolini - vant over den demokratisk valgte regjeringen i Spania. Det ble starten på et fascistisk diktatur som varte helt til Francos død i 1975.

Fortsatt sliter Spania med at det ikke er tatt noe oppgjør med Franco-tiden. Da demokratiet ble gjeninnført i Spania etter diktatorens død, valgte de spanske politikerne både på høyre og venstre side å legge saken bort, blant annet for at landet raskt skulle bli en del av det europeiske fellesskapet etter år med økonomisk stagnasjon og utenforskap.

Støtte til ARMH

EL og IT Forbundet har i flere år støttet arbeidet til organisasjonen ARMH. Samarbeidet startet tilbake i 2011 i forbindelse med at forbundsstyret la sitt studiebesøk til Spania og har siden fortsatt, både med pengestøtte og solidaritetsbesøk. Så sent som i mars bevilget landsmøtet i EL og IT 200.000 kroner til ARMHs arbeid.

I fjor kom organisasjonen på gjenvisitt til Norge, og dette besøket førte også til at lokale LO i Oslo, Bergen og Stavanger, samt andre fagforbund ble interessert. Også lokalpolitikere i Bergen og Stavanger deltok.

I den 26 kvinne- og mannssterke delegasjonen som var med på studieturen, var både NTL, HK i Oslo, LO i Oslo, Fellesforbundet og Transportarbeiderforbundet representert, foruten Rogaland Elektromontørforening, EL og IT i Oslo og Akershus og EL og IT i Rogaland.

De falnes dal

Et av de sterkeste øyeblikkene under turen var besøket i de falnes dal, Valle de los caidos, der diktatoren selv ligger begravd sammen med grunnleggeren av falangistpartiet, Jose Antonio Primo de Rivera. Stedet ligger noen få mil fra Madrid.

De falnes dal tok 19 år å bygge, hver millimeter av det som er gravd ut inne i fjellet, hver stein som er lagt, er slavearbeid utført av 15.000 fanger – spanske demokrater, republikanere og fagforeningsfolk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FRANCOS GRAV: De falnes dal utenfor Madrid hvor Franco er gravlagt, sammen med 15.000 fanger som bygde minnesmerket over en periode på 19 år.

FRANCOS GRAV: De falnes dal utenfor Madrid hvor Franco er gravlagt, sammen med 15.000 fanger som bygde minnesmerket over en periode på 19 år.

Knut Viggen

En stor andel av dem ligger i dag i det kalde og fuktige rommet mellom kirkeveggene og fjellveggene. Fortsatt legges det hver dag friske blomster på Francos grav - betalt av spanske myndigheter. Mange spanske politikere vil nå flytte levningene, men det er strid om hvor de i så fall skal flyttes til.

Frykt som våpen

Under borgerkrigen og i løpet av de 40 årene Franco regjerte, ble hundretusener drept, én million mennesker rømte fra landet og det ble utført uttalllige ugjerninger. Et av de mest kjente er terrorbombingen av byen Guernica i Baskerland, kjent gjennom Picassos berømte maleri.

Franco hadde politisk og militær støtte av både Mussolini og Hitler, men var også selv en entreprenør i kunsten å sette skrekk i og skape frykt hos egen befolkning.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UTGRAVNING: Fra utgravingen på kirkegården i Leon i begynnelsen av juni. Det letes etter en lærer som ble henrettet i 1941. Frivillige graver for ARMH.

UTGRAVNING: Fra utgravingen på kirkegården i Leon i begynnelsen av juni. Det letes etter en lærer som ble henrettet i 1941. Frivillige graver for ARMH.

Knut Viggen

Frykten er til stede også i dag blant dem som den gang ble rammet av terroren og som opplevde at noen i deres familie ble henrettet, torturert eller rett og slett bare forsvant.

Leter etter nordmann

Spania har nesten det høyeste antall forsvunne i verden, bare Kambodsja med sine dødsmarker har flere. 114.000 forsvant under borgerkrigen og årene etter.

Rundt 250 norske frivillige deltok i den spanske borgerkrigen, 70 av dem kom aldri hjem og hviler fortsatt i spansk jord, «under de røde valmuene», som journalisten Lise Lindbæk beskrev det.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Forfatter og tidligere NRK-journalist, Sigrun Slapgård og Bente Lindbæk, barnebarnet til journalist Lise Lindbæk (1905-61), som skrev fra Spania under borgerkigen. Begge var deltagere på studieturen.

Forfatter og tidligere NRK-journalist, Sigrun Slapgård og Bente Lindbæk, barnebarnet til journalist Lise Lindbæk (1905-61), som skrev fra Spania under borgerkigen. Begge var deltagere på studieturen.

Knut Viggen

ARMH planlegger forøvrig i løpet av året å sette i gang leting etter norske Erling Nordstrøm fra Ogndal, som etter ARMHs opplysninger ble pint ihjel av en katolsk prest under fangenskap i byen Burgos i Nord-Spania i september 1938.

Ta minnet til Norge

Henning Solhaug, en av initiativtagerne til studieturen og tidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet, sier han gjerne vil ta det historiske minnet tilbake til Norge. Det er nemlig ikke slik at dette bare er en «enveis» studietur.

– Vi støtter utgravningene, men lærer også om egen historie og ikke minst arbeiderbevegelsens historie i Norge, sier Solhaug.

Han mener det er tre viktige grunner til det økende engasjementet rundt ARMH og kampen for det historiske minnet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GUFS. Hennring Solhaug (t.h.) sammen med ARMH-president Emilio Silva under besøket i de falnes dal. Det ble et  gufs fra fortiden.

GUFS. Hennring Solhaug (t.h.) sammen med ARMH-president Emilio Silva under besøket i de falnes dal. Det ble et gufs fra fortiden.

Knut Viggen

– Det er en viktig sak for menneskerettigheter, fordi pårørende har rett til å vite hvor det er blitt av deres slektninger. Staten er forpliktet til å hjelpe dem. Det har ikke vært så lett å få til, selv ikke etter at FN har forsøkt å tvinge dem. For noen måneder siden ble vi litt håpefulle siden Sanchez-regjeringen hadde satt av 15 millioner euro til arbeidet. Vi kan jo håpe at valget i april har ført dem nærmere en løsning på problemet. Uansett vil vi fortsette å hjelpe, sier Solhaug.

Høyreekstremismen vokser

– Det er viktig i dagens Europa fordi vi ser at fascismen og høyreekstremistene vokser. Så er det viktig å vite hva fascisme er. I Spania kan vi se tydelig hva som skjedde da fascistene overtok makten og våre samarbeidspartnere i Spania har hjulpet oss med å forstå dette. I tillegg har vi sett hva som skjedde med arbeiderklassen og fagbevegelsen da fascistene overtok. I Guadaljara, der jeg var på en minneseremoni for en tid tilbake, var det 16 fagforeningsledere blant totalt 23 identifiserte. Og slik er det i hele Spania. Det var som de sa i fagbevegelsen Commisiones Obreras (CCOO) under vårt besøk der, at de viktigste oppgavene for Franco var å utrydde den politiske fagbevegelsen. Vi utviser også solidaritet overfor fagforeningskamerater som falt i kampen, sier Solhaug.

(artikkelen fortsetter under bildet)

I arkivene til Commisiones Obreras (CCOO) i Madrid er det tatt vare på løpesedler og pamfletter fra organisasjonens illegale arbeid fra etableringen på 50-tallet og fram til i dag.

I arkivene til Commisiones Obreras (CCOO) i Madrid er det tatt vare på løpesedler og pamfletter fra organisasjonens illegale arbeid fra etableringen på 50-tallet og fram til i dag.

Knut Viggen

Han mener selve spørsmålet om det historiske minnet er hyperaktuelt i Norge.

– Heller ikke i Norge husker vi at vi for alle formål i fem år var en fascistisk stat (1940-45 red. anm.) Og heller ikke her er vi helt klare på hvem som var ofrene for fascismen. Vi skal huske på at de to første som ble henrettet under krigen var fagforeningsfolk. Det måtte en LO-kongress til for å få reist et monument over geriljabevegelsen i Norge, Osvaldgruppen. Med oss på turen er en sønn av en brigadist (Jan Davidsen, tidligere leder av Fagforbundet red. anm.), som sammen med LO i Oslo var viktige for å få minnesmerket finansiert. I all beskjedenhet gjorde EL og IT Forbundet også sitt for at det skulle komme på plass, sier Henning Solhaug.

Knut Viggen

Knut Viggen

Knut Viggen

Spania etter Franco

Den faglige studieturen ble arrangert av Rogaland Elektromontørforening, ved Øyvind Wallentisen og Svenn Åge Johnsen, Handel og Kontor, avdeling Oslo – Akershus ved John Thomas Suhr og Nina Skranefjell og LO i Oslo, kulturutvalget ved Bjørg Spillum, i samarbeid med Henning Solhaug, som også sto for den praktiske gjennomføringen av turen.

Tema for studieturen var historia til spansk arbeiderbevegelse, borgerkrig og fascisme og overgangen til demokrati. Hovedvekten var lagt på dagens situasjon, førti år etter slutten på fascistdiktaturet. Det ble forelest om følgene av nyliberalisme og angrep på fagbevegelsen i kjølvannet av krise og EUs krisepolitikk.

Gruppa arbeider for å synliggjøre betydningen av den antifascistiske kampen i Spania, og fascismens forbrytelser, og for å skape debatt om fascismens framvekst under dagens nyliberalistiske politikk. Gruppa støtter ARMHs arbeid for å hjelpe familiene til de som forsvant og for å ta tilbake det historiske minnet.

Gruppa har som målsetting å arrangere en lignende studietur på forsommeren neste år, og ber interesserte lese på nettsiden arvenetterfranco.com/ eller ta kontakt på e-post til faglig.studietur@gmail.com eller med Henning Solhaug, 90855823.