KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia

– Det er et paradoks at vi har reist til Norge for å fortelle om vårt arbeid. Vi burde jo egentlig ikke ha eksistert, sier Bonifacio Sanchez. Han er talsmann og en av mange frivillige, ulønnede medarbeidere i den spanske organisasjonen ARMH (Associatión para la Recuperiacion de la Memoria Historica), eller Organisasjonen for gjenopprettelse av historiske minner, som er den direkte norske oversettelsen.

Den siste uka har representanter for ARMH besøkt fagforeninger, lokale LO i Bergen og Stavanger, fortalt sin historie til skoleklasser og universiteter og ikke minst møtt politikere på vestlandet for å fortelle om sitt arbeid med å lete etter ofrene for borgerkrigen og Franco-diktaturet i Spania (1936 -75).

Les: Cristinas slektninger ble drept av spanske fascister i 1948: Nå har hun endelig fått en grav å besøke

(saken fortsetter under bildet)

ARMH-DELEGASJON: Den spanske delegasjonen med fra venstre, Oscar Imedio Pascal fra fagorganisasjonen UTG og Marco Carrera, Bonifacio Sanchez og Nuria Maqudeda Gimenez fra ARMH. Hos LO i Bergen bledet åpnet en fotoutstilling med bilder fra utgravningene i Spania.

Knut Viggen

Det er ikke helt tilfeldig. I 2011 besøkte forbundsstyret i EL og IT Spania og fikk da møte representanter fra ARMH. Etter dette har det vært tett kontakt mellom ARMH og flere EL og IT-fagforeninger i Norge. Tillitsvalgte fra Norge, i første rekke fra Rogaland og Hordaland/Sogn og Fjordane har ved flere anledninger besøkt ARMH og har fått se organisasjonens arbeid i praksis. Besøket i Norge er et skritt videre på veien for å øke engasjementet utover noen få, norske fagforeninger.

Ga straffefrihet i 77

– Dere forstår oss faktisk bedre enn de gjør i Spania, poengterer Bonifacio. Han peker på at antall forsvunne under tvang - i EU- og NATO-landet Spania - bare overgås av folkemordet i Kambodsja. Spania er også i en særstilling ved at det ikke har vært noe juridisk oppgjør i etterkant. De som sto bak massedrapene ble aldri dømt, men beholdt sine posisjoner og stillinger. De som fortsatt er i live nyter i dag et liv i frihet og velstand i hjemlandet. Og diktatoren selv ligger fortsatt i fred i et mausoleum utenfor Madrid.

I 1977, kort tid før de første demokratiske valgene i Spania, utarbeidet den daværende regjeringen, med bred politisk støtte - også fra venstresiden og fagbevegelsen - en amnestilov som ga straffefrihet til bødlene. Glemselens slør ble lagt over den ubehagelige historien fordi man trodde det var den enkleste og raskeste veien til vekst og velstand. Under diktaturet gikk nemlig den økonomiske utviklingen i stå og i 1975 var Spania blant de fattigste og mest tilbakestående landene i Europa.

I mange år virket det som taktikken var god, den økonomiske veksten var formidabel og levestandarden økte. Senere kom de økonomiske tilbakeslagene. Og mange av spørsmålene som ble forsøkt dekket over, ble reist igjen. Hva skjedde egentlig med ofrene for Francoregimet?

Hvor er bestefar?

ARMHs historie startet så sent som i 2000 da journalisten Emilio Silva, i dag leder av ARMH, så på sin egen familiehistorie og spurte seg selv det enkle spørsmålet: "Hvor er min bestefar?". Bestefaren med samme navn forsvant i 1936, ved borgerkrigens begynnelse, men barnebarnet sluttet aldri å spørre etter ham. Letingen førte Emilio til en massegrav i en liten landsby i Leon i Nord-Spania, der levningene ble funnet.

Senere har ARMH hjulpet tusenvis av døtre, sønner, brødre, barnebarn og oldebarn i jakten på deres drepte slektninger.

(saken fortsetter under bildet)

FRIVILLIG: Bonifacio Sanchez. Han er talsmann og en av mange frivillige, ulønnede medarbeidere i den spanske organisasjonen ARMH (Associatión para la Recuperiacion de la Memoria Historica),

Knut Viggen

De frivillige driver et omfattende detektivarbeid, leter i offentlige dokumenter - der de finnes - reiser rundt og snakker med slektninger og vitner og gjennomfører utgravninger. I arbeidet med å få tillatelser til å grave får de juridisk hjelp fra blant annet Argentina. Og en del av den økonomiske støtten kommer fra Norge og EL og IT Forbundet.

Alenegangen

Å jobbe for å bringe historien og sannheten frem i lyset er og har vært en ensom kamp, bekrefter Bonifacio. I tillegg kommer frykten, som fortsatt finnes i Spania, og som dukker opp med ujevne mellomrom, selv så mange år etter at det siste offeret for Francoregimet ble drept og kastet i en massegrav. Det skjedde forøvrig så sent som i 1973 og er godt dokumentert.

Organisasjonen ARMH og de frivillige opplever ikke at de møtes med trusler og vold, på tross av at myndighetene helst vil glemme. I stedet er det ensomheten og alenegangen som er det verste.

– Vi ser frykten hver gang vi skal åpne en massegrav, men når vi åpner dem ser vi at folk kommer og vil snakke, sier en av de andre ARMH-frivillige som var med på turen til Norge, Marco Carerra.

Ga 6.000 euro

Den økonomiske støtten kommer i all hovedsak fra medlemmer og frivillige - og fra EL og IT. Et nytt bidrag på 6.000 euro ble overrakt under oppholdet i Bergen gitt av fagforeningen og distriktet der.

– Men vi har den beste støtten vi kan ha, nemlig støtten og ønsket fra de pårørende. Det er det som gir oss styrke til å fortsette arbeidet og i tillegg så er dere i Norge med oss, og dere har vært med i mange år allerede, sier Bonifacio.

Men penger er ikke det viktigste for ARMH, ifølge Bonifacio. De har lært seg å klare seg med lite.

– Det viktigste for oss er den moralske støtten, at det er noen der ute som stiller opp, sier han.

Europeisk ansvar

Bonifacio mener den spanske staten er ansvarlig, men at det også hviler et ansvar på resten av Europa. Den spanske borgerkrigen var på mange måter et pilotprosjekt forut for andre verdenskrig, de første flyangrepene mot en sivilbefolkning fant sted i Spania, man etablerte mer enn 100.000 konsentrasjonsleire og satte i gang slavearbeid, et system som ble videreutviklet i blant annet Tyskland.

(saken fortsetter under bildet)

Fra fotoutstillingen om ARMH på LO-kontoret i Bergen, som åpnet onsdag 12. september.

Knut Viggen

– Med besøket her i Norge denne uka har vi fått anledning til å gi en stemme til de som aldri fikk mulighetene til det. Det er grunnleggende for oss, sier Bonifacio.

Han sier de ikke ber om økonomisk støtte til å åpne massegraver.

– Etter vår mening må dette være et statlig ansvar. Og inntil videre er det vår oppgave å støtte og følge opp familiene, fortsette å etterforske, finne beviser, åpne massegraver og jobbe i laboratoriene, sier Bonifacio.

Til ungdommen

Han mener det særlig er viktig å fortelle historien til ungdommen. I dag er mange av de frivillige i ARMH unge.

– Vi åpnet nylig en ny grav, da var gjennomsnittsalderen på de frivillige under 25 år, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

3. klasse i spansk ved Amalie Skram videregående skole i Bergen fikk også et møte med ARMH og innblikk i en for dem nokså ukjent historie.

Knut Viggen

Like imponert er han ikke over spanske myndigheter, organisasjoner eller politikere.

– Regjeringer av alle kulører har kommet med lovnader av forskjellige slag, men ingen av dem har hatt anstendighet nok til å hedre ofrene. Den nåværende regjeringen - som er en venstresideregjering - sier de vil tilrettelegge forholdene. Vi har svart at menneskerettigheter tilrettelegges ikke, de respekteres. Vi forholder oss heller ikke til håp, vi forholder oss til handlinger, forklarer Bonifacio Sanchez.

– Rett i hjertet

En av mange som ble berørt av det Bonifacio og hans kolleger fortalte under oppholdet i Bergen og Stavanger var Eirin Sund, distriktssekretær i LO i Rogaland med bakgrunn som politiker både på stortings- og regjeringsnivå for Arbeiderpartiet.

(saken fortsetter under bildet)

ENGASJEMENT: Leder i Rogaland Elektromontørforening, Øivind Wallentinsen, Bonifacio Sanchez og distriktssekretær i LO i Rogaland, Eirin Sund mener historien er viktig å få frem.

Knut Viggen

– Dette er utrolig sterke historier som treffer rett i hjertet. Jeg er livredd for at man forsøker å begrave historien i en tid når nesten 20 prosent av velgerne i Sverige stemmer på et parti på ytre høyrefløy, det marsjerer nynazister i Tyskland, og det skjer urovekkende ting mange steder i verden. Vi som fagbevegelse har et ansvar for å løfte historien frem i lyset. Tariff og lønn er viktig, men dette er enda viktigere, sier Eirin Sund.

Hatet fagbevegelsen

Henning Solhaug, tidligere forbundssekretær i EL og IT Forbundet og mannen som har stått for mye av kontakten med ARMH, sier det er viktig å anerkjenne hva Francoregimet sto for.

– Vi må ta tilbake kunnskapen om hva fascismen var for noe. De hatet fagbevegelsen. Da vi deltok på utgravningene i Guadaljara, utenfor Madrid i fjor sommer var hele 16 av 24 ofre medlemmer av UTG, forklarer Henning Solhaug.

Han kritiserer både Spania og resten av Europa for at de ikke har tatt et oppgjør med det som skjedde. Også fra Norge dro det ned noen hundre frivillige for å kjempe i borgerkrigen. En av dem var Willy Davidsen, far til Jan og Svein Davidsen, som begge var med på ARMH-besøket i Bergen.

– Det var fiskere, snekkere, arbeidsledige, men felles for dem alle var at de så på seg selv som demokrater og antifascister. De dro for å forsvare demokratiet, sier Henning Solhaug.

En falsk historie

Han er kritisk til en historiefremstilling om borgerkrigen i Spania der den nærmest betegnes som en kamp mellom to bander, en fascistisk og en republikansk.

Han mener denne både er usann og falsk og gjør at vi ikke er stolte av vår historie.

– Det vi må være klare over er at mens republikanerne bygget biblioteker, så brente fascistene bøker, mens republikken ga kvinner stemmerett, gikk fascistene spesielt etter feministene, det samme kan vi si om republikkens kamp for verdighet og arbeidsplasser, fascistene på sin side innførte slavearbeid. I dag marsjerer fascister i gatene i Europa, og det ser ut til at de sterkeste kreftene i samfunnet er tjent med å åpne dørene for dem, sier Solhaug.

(saken fortsetter under bildet)

DREPT: Fra utgravningene i Guadaljara sommeren 2017. Å etablere minnesmerker for de etterlatte er en viktig del av ARMHs arbeid.

ARMH/Oscar

Han mener ARMH-engasjementet er viktig for fagbevegelsen i Norge.

– Dette har vært en fantastisk morsom reise, inspirerende og utfordrende. Jeg blir veldig imponert over det vi har sett og opplevd denne uka på vestlandet, en ting er besøket hos fagforeningene, i Bergen har også Fagforbundet vært engasjert, men vi har også møtt ordførerne i Bergen og Stord, varaordføreren i Rogaland, utdanningsinstitusjoner og andre interesserte og engasjerte mennesker, sier Henning Solhaug.

Få noe tilbake

Leder i Elektromontørenes Fagforening i Rogaland, Øivind Wallentinsen, sier fagforeningen engasjerte seg i dette prosjektet for å bidra, men de ville også ha noe tilbake.

– Kampen om historien er viktig, de som bryter menneskerettighetene må få sin straff i forhold til det. Et element for oss i tillegg var høyrekreftenes sterke frammarsj i Europa. Skal vi stanse dem må vi starte her. I løpet av dette besøket her har vi møtt mange politikere som sier de ønsker å bidra. Det skal vi sørge for at de får anledning til. Vi skal bidra med det vi kan bidra med for å dette i gang. Og som vi har hørt i dag, pengestøtte er ikke avgjørende i seg sjøl, men det å få tilstedeværelse både når det graves ut og i fora som dette er viktig og å få med offentlige personer i slike sammenhenger slik at vi får oppmerksomhet rundt det. Vi ønsker å få med forbundet sentralt, LO sentralt, men de som driver prosjektet må være fra grunnorganisasjonen, sender vi det fra oss over fjellet dør det, sier Wallentinsen.

ORDFØRER: I Bergen møtte ARM-representantene i tillegg til fagforeningen også ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen (foran).

Knut Viggen

STAVANGER: Utenfor LO-kontoret i Stavanger, fra venstre, Henning Solhaug, Bonifacio Sanchez, Øivind Wallentinsen, Nuria Maqueda Gimenez, Marco Carrera og Oscar Imedio Pascal fra fagorganisasjonen UTG.

Knut Viggen