JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HVITT OG LANGT: Rotorbladene til en vindturbin er laget i glassfiber. Her er Daniel Pedersen, Jan Wirowski, Fredrik Karlsson, Kasper Aleksander Jackowski og lærer Arnt Olav Seglem samlet rundt et av dem.

HVITT OG LANGT: Rotorbladene til en vindturbin er laget i glassfiber. Her er Daniel Pedersen, Jan Wirowski, Fredrik Karlsson, Kasper Aleksander Jackowski og lærer Arnt Olav Seglem samlet rundt et av dem.

Kari Kløvstad

De tar Norges eneste fagutdanning i vindkraft: – Det er bra at vi satser på fornybar energi

Elektriker Kurt Helgestad er blitt betatt av vinden. Med seg på laget har han mekaniker Arnt Olav Seglem. Nå underviser de to i vindenergi på Dalane videregående skole. Dette er det eneste tilbudet i landet.

nettverk@lomedia.no

Vinden blåser nesten alltid inn over Jæren og resten av Sør-Vestlandet. Her er et av de mest stabile og gode vindforholdene i landet, for poenget er ikke at det blåser kraftigst mulig for å få en god produksjon. Dette har derfor gjort Rogaland til det fylket der det er bygget ut mest vindkraft frem til nå.

Høye, hvite turbiner skyter også opp over resten av landet, og flere er på vei. Dette har ført til et behov for at noen drifter og vedlikeholder anleggene slik at produksjonen snurrer og går.

Energioperatør er derfor blitt et eget fag ved videregående skole.

FOR TI ÅR SIDEN ble det for alvor blåst liv i vindinteressen til Kurt Helgestad. Han var lærer i elektro på Dalane videregående skole i Egersund, og i 2009 ble skolen kontaktet av næringslivet.

Beskjeden lød: «det kommer mange vindturbiner her i fylket, så nå må dere hive dere på. Her trengs det fagfolk, og det blir arbeidsplasser.»

– Ja, jeg har vært med så lenge, sier Kurt Helgestad, som er kontaktlærer for klassen. Vi møter han sammen med kollega Arnt Olav Seglem og slår av en prat, før vi går inn i verkstedhallen til elevene.

De to er opprinnelig odelsgutter, som har tatt fag- og pedagogikkutdanning, og nå er det vindkraft som gjelder.

ph

– Folk kan tenke hva de vil om vindkraft, og det er både forkjempere og motstandere. Men når vi først har vindanlegg, er det også bra å ha utdanning i Norge, slik at vi kan skolere våre egne fagfolk. Ellers måtte vi ha importert operatører fra utlandet, sier Kurt Helgestad.

Dette er sjuende året Dalane vgs. har Vg3 enegioperatør, med fordypning i vindenergi. Dette bygger på elektro Vg1 og elenergi Vg2.

Tilbudet finnes ingen andre steder i landet, men det er mulig å søke også for elever utenfor Rogaland. Det jobbes nå med at skolen skal få en landslinje i faget.

Saken fortsetter under bildet.

ELEVER OG LÆRERE: Det er fra venstre Arnt Olav Seglem, Kasper Aleksander Jackowski (19), Fredrik Karlsson (19), Daniel Pedersen (18), Kurt Helgestad, og Jan Wirowski (18).

ELEVER OG LÆRERE: Det er fra venstre Arnt Olav Seglem, Kasper Aleksander Jackowski (19), Fredrik Karlsson (19), Daniel Pedersen (18), Kurt Helgestad, og Jan Wirowski (18).

Kari Kløvstad

LÆRINGSKURVEN har vært bratt også for de to lærerne, men når det først var pustet liv i interessen, har de jobbet hardt for å tilegne seg kunnskap.

Duoen har fått opplæring på Campus Gotland, som er en del av Uppsala universitet. Her har de en egen avdeling for vindkraft og erfaring helt fra 1998.

I tillegg har begge vært på et seks ukers kurs hos BZEE utdanningssenter for fornybar energi i Husum i Tyskland. Her skal klassen også ha et stopp når den skal på studietur.

– Det er viktig med faglig utvikling, og jeg leser meg opp for å lære enda mer, sier Kurt Helgestad.

– En energioperatør kan også jobbe med vannkraft. Her er det mye beslektet og prinsippene er de samme. I det ene tilfellet er det vind som driver motoren, mens det i det andre er vann. Forskjellen er at vann kan du magasinere opp, mens vindkraft er ferskvare så du må produsere energi når det blåser, forklarer lærerne.

Saken fortsetter under bildet.

UNDERVISNING I PRAKSIS: Fredrik Karlsson får gode råd av faglærer Arnt Olav Seglem.Kari Kløvstad

UNDERVISNING I PRAKSIS: Fredrik Karlsson får gode råd av faglærer Arnt Olav Seglem.Kari Kløvstad

Foto: Kari Kløvstad

INTERESSEN for faget øker. I noen år har søkningen til utdanningen vært moderat. Dette henger sammen med at det har vært få læreplasser, men nå har dette løsnet.

Åtte elever starter fra høsten, og det er søkning til mer enn full klasse. Er elevene villige til å flytte på seg, åpner det seg også flere muligheter for læreplasser rundt om i landet.

Dagens elever skal ta teoretisk eksamen nå til våren, og så skal de ut i verdiskapning, som det heter på fagspråket. Etter den tid venter praktisk fagprøve.

– Hva kjennetegner yrket som energioperatør?

– Du må like praktisk arbeid, og det er litt fysisk, for hvis heisen står, må du klatre en 100 meter lang stige opp til vindturbinen. Kravet til sikkerhet er også at du skal kunne evakuere en bevisstløs person ned. Men fremfor alt er det en spennende jobb, og blir du ansatt i et firma som driver service, må du regne med en del reising, sier Arnt Olav Seglem.

ph

Jobbene vil i fremtiden finnes både på land og offshore. Equinor har blant annet tatt over en flytende vindturbin utenfor Karmøy, og to av elevene fra skolen har fått lærerplass i dette selskapet.

– De som har tatt inn lærlinger fra oss, har vært godt fornøyde med det grunnlaget elevene har, og vi har fått gode tilbakemeldinger på kunnskapen, fremhever lærerne.

Oppgavene i yrket er sammensatte. For å bli god til å ta seg av vindmøller må du blant annet kunne elektroteknikk, automasjon, hydraulikk og glassfiberarbeid. I tillegg må du tenke miljø, sikkerhet og logistikk.

– Det gjelder å se sammenhengen i en vindkraftturbin, både elektro og mekanisk. Du skal kunne prosessen fra det blåser på rotorbladene til strømmen er i kontakten hos folk, forklarer lærerne.

Saken fortsetter under bildet.

SATSER STORT: Det er kommet mange vindmøller i Rogaland den siste tiden, og flere er på vei. Kari Kløvstad

SATSER STORT: Det er kommet mange vindmøller i Rogaland den siste tiden, og flere er på vei. Kari Kløvstad

Foto: Kari Kløvstad

VINDTURBINENE som rager høye og hvite ute i naturen, har vekket mange følelser. For selv om mange setter pris på at det produseres fornybar energi, er det også protester mot naturinngrepene og hva disse fører med seg.

– Jeg liker meg godt ute i naturen, og synes det er kjekt å kikke på turbinene, sier Arnt Olav Seglem.

Lærerne understreker at de hører diskusjonene, men at deres oppgave er å utdanne fagfolk til en virksomhet i vekst. Noen må ta seg av drift og vedlikehold så turbinene gjør god nytte for seg og varer lenge. Men et lite, politisk innspill er det rom for.

– Noe må Norge ha å eksportere når oljevirksomheten trappes ned. Vi importerer så mye, at noe må vi ha å tilby for salg, mener duoen.

ELEVENE er i gang inne i undervisningshallen som skolen leier. Den er på 1000 kvadratmeter, for det er behov for litt plass når den skal romme et langt rotorblad og det skal være mulighet for å se hvordan selve turbinen ser ut på innsiden.

ph

– Jeg har vært interessert i strøm generelt, helt siden jeg gikk på barneskolen, så det var helt naturlig for meg å søke elektrofag. Det var mye snakk om energioperatør, og jeg synes det er bra at vi satser på fornybar energi. Jeg visste lite om hva jeg gikk til, men det har vært mye teori. Det uventede var at det også er mye mekanikk, så vi skrur mye, sier Kasper Aleksander Jackowski fra Egersund.

19-åringen har fått læreplass hos Siemens Gamesa Renewable Energy, som har ansvaret for vindturbinene i Bjerkreim vindpark. Der er det 70 helt nye vindmøller og behov for arbeidskraft.

MANGE OPPGAVER: Det er god plass i undervisningshallen, og nærmest er Kasper Aleksander Jackowski og Fredrik Karlsson i sving.

MANGE OPPGAVER: Det er god plass i undervisningshallen, og nærmest er Kasper Aleksander Jackowski og Fredrik Karlsson i sving.

Foto: Kari Kløvstad

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss