Bjarne Brøndbo og Statsminister Solberg startet valgkampen i helga. Brøndbo har meldt seg inn i Høyre fordi han nå trur det «går likar no» med Høyre som sin allierte. Han mener fagbevegelsen har for stor styring i Ap i enkelte saker. Han er glad i Ap sin historie og betydningen for samfunnet vi har i dag, sier han.

Historien skal man kjenne for å forstå samarbeide mellom Ap og fagbevegelsen, kjenner man ikke den blir det enkelt å uttale seg litt historieløst slik som Bjarne Brøndbo gjør ovenfor VG. Ap og Fagbevegelsen utgjør arbeiderbevegelsen sammen. Marcus Thrane startet i 1848 jobben med å organisere småkårsfolk i landsbygda og i byene i arbeiderforeninger dette med inspirasjon fra den europeiske revolusjon som kjempet for blant annet allmenn stemmerett og bedre skoler. I 1887 bestod Thranes bevegelse av ca 400 fagforeninger, dette var grunnlaget for at Arbeiderpartiet kunne bli stiftet i 1887.

Les og lik bloggen.no på Facebook!

Det Brøndbo mener er detaljstyring fra fagbevegelsen, er vel å anse som det som egentlig er samarbeidet mellom Ap og Fagbevegelsen. Det samarbeidet som har vært en betydelig faktor for å skape den velferdsstaten vi har i dag. Den velferdsstaten som Bjarne sier han er tilhenger av, er den velferdsstaten høyresiden går til angrep på. Så nå vil han menge seg med dem som ønsker å gjøre hverdagen litt tøffere og litt vanskeligere for dem som ikke klarer å stå i jobb til pensjonsalder.

Brøndbo skrev tidligere i år en kronikk der han uttrykte ønske om å ta bort ordninger som «oppfordrer folk til å bli pensjonister» (så tidligpensjonsordninger og AFP ønsker han å kvitte seg med). Videre ønsker han å ta bort ordninger som gjør det enkelt å velge NAV som hovedarbeidsgiver (han mistenkeliggjør de som av helsemessige grunner ikke klarer å stå i full jobb). Han vil ta bort ordninger som lar attføringsbedriftene ta æren og pengene for det som faktisk skjer i bedriften og heller premiere bedriftene. (Dette kan ikke sees i en annen sammenheng enn at han ønsker å øke profitten til bedriften på bekostning av dem som ikke klarer å stå i 100 prosent ordinær jobb). Ordrett sitert: Han vil la velferdsordningene være forbeholdt dem som trenger det og ikke de som velger det. Igjen mistro og mistenkeliggjøring av folk som ikke klarer å stå i 100 prosent jobb. Det er de som trenger det som mottar velferdsgodene, å begi seg ut på andre spekulasjoner er smålig og kan ligne trakassering av både folk som går på slike ordninger og på de som innvilger disse ordningene.

Det var ikke et enkelt valg å ta sier Brøndbo til VG, jeg vil bare si at det var nok det riktige valget å ta for en som ønsker å ta opp kampen mot de velferdsordningene vi i dag har. Tidligere har Brøndbo uttalt at han ønsker seg politikere som tørr å treffe upopulære beslutninger (Han mener tydeligvis de som ønsker å ta fra dem som har minst og gi til dem som har mest). Med bakgrunn i dette, har jeg forståelse for at han velger å slå sine pjalter sammen med Solberg og Co i Høyre.

Om han er av den oppfatning at Nav og velferdsordningene har en stor feil og det er at de er så altfor gode, slik han skrev i sin kronikk, vil jeg tørre å påstå at han bommer 110 % med sitt utspill. Det er ikke slik at man tjener like godt på å være trygdet som på å stå i full jobb.

«Vanlige folk» og «folk flest» er blitt et begrep, et begrep med to helt forskjellige betydninger. For høyresiden er «folk flest» de som kan betegnes som suksessrike med masse penger både i lommeboka, i banken og til og med i utenlandske skatteparadis. Mens venstresidens med «vanlige folk» mener den gruppen mennesker som det er flest av i dette landet, de som får landet til å gå rundt nemlig arbeidsfolk.

Jeg er en av de mange som ikke ønsker en omfordeling av skatt som vi har sett de siste fire år – som gir til de rike og tar fra de fattige. Jeg ønsker meg en bedre hverdag for alle, ikke bare for de som er så heldige å få lov å arbeide til pensjonsalderen, men også for dem som ikke klarer det. Jeg ønsker meg et samfunn der alle skal få en god tilværelse etter endt arbeidsliv. Jeg er for en god pensjon og en god AFP.

Jeg mener at de som har mest skal bidra mer for å finansiere en trygg skole for alle og en trygg eldreomsorg. Jeg ønsker å bruke skattepenger på å opprettholde gode, trygge lokale sykehus samt en god infrastruktur, en god og trygg felles skole samt trygge, gode forutsigbare helsetjenester. Og disse skal være i offentlig regi. Dette er ikke gratis, det er et spleiselag som vi alle må ta del i. Jeg betaler min skatt med glede og jeg er mer enn villig til å betale litt mer i skatt for å bevare og styrke våre velferdsordninger.

For de av dere som er enige med meg håper jeg dere stemmer på Sp, SV, Ap eller Rødt når tiden er inne for å gå til valglokalene.

Venke Heimdal

Godt plantet på venstresida i norsk politikk.