JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Elektrikere forbereder seg på streik:

Det er 24 år siden forrige elektrikerstreik - nå forbereder fagforeningene seg på konflikt

Streikevåpnet tas frem og pusses i forkant av det som kan bli en krevende mekling med arbeidsgiverne.
KAN BLI STREIK: Åge Blummenfelt (65) var sentral forrige gang elektrikerne var i streik, i 1996. Da varte streik/lockoutsituasjonen i åtte uker. - Det var tøffe uker, sier Blummenfelt, som er organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland.

KAN BLI STREIK: Åge Blummenfelt (65) var sentral forrige gang elektrikerne var i streik, i 1996. Da varte streik/lockoutsituasjonen i åtte uker. - Det var tøffe uker, sier Blummenfelt, som er organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland.

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Det var noen tøffe uker, innrømmer Åge Blummenfelt (65), og tenker tilbake til de hektiske sommerdagene for over 24 år siden, da elektrikerne organisert i Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (NEKF) gikk til streik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

1996-STREIKEN: 9. juni 1996 gikk NEKF til streik for retten til to ukers betalt ettetrutdanning i året. Her fra markeringen på Torgalmenningen 5. juli, der hovedappelant var daværende leder av privat sektor i NEKF, senere forbundsleder i EL og IT, Hans Felix.

1996-STREIKEN: 9. juni 1996 gikk NEKF til streik for retten til to ukers betalt ettetrutdanning i året. Her fra markeringen på Torgalmenningen 5. juli, der hovedappelant var daværende leder av privat sektor i NEKF, senere forbundsleder i EL og IT, Hans Felix.

Fra boka Elektrikere mot strømmen, Historien om Elektroarbeidernes Fagforening Hordaland, Sogn og Fjordane 1903 - 2003

Etter 1996 har EL og IT Forbundet ikke opplevd noen tilsvarende arbeidskonflikt, selv om det har vært flere streiker i andre områder, både i tilknytning til lønnsoppgjør og opp mot krav om å få etablert tariffavtaler.

Blummenfelt er i dag organisasjonssekretær i Elektroarbeiderens Fagforening Vestland, som er den største fagforeningen på elektro i forbundet.

Elektrobedriftene avviste forhandlinger om nye innleiebestemmelser

Mandag 14. september kalte fagforeningen inn alle sine klubbledere for å informere om bruddet i lønnsforhandlingene til møte i Bergen med en smittevernsgrense på 50. Noen valgte å avstå, slik at det totale antallet deltagere var 38. Flere av dem knapt født i 1996 og et fåtall heller ikke tillitsvalgte sist det var mekling på landsoverenskomsten for elektrofag - for åtte år siden.

– Dette er viktig for medlemmene og viktig for dere, og vi vil gjøre det grundig, sa Atle Rasmussen, leder i fagforeningen, under åpningen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FORKLARTE: Forhandlingene med Nelfo brøt sammen 3. september. Leder i Elektroarbeidernes Fagforening, Atle Rasmussen, forklarer hvordan bruddet skjedde og hvorfor forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet valgte å bryte.

FORKLARTE: Forhandlingene med Nelfo brøt sammen 3. september. Leder i Elektroarbeidernes Fagforening, Atle Rasmussen, forklarer hvordan bruddet skjedde og hvorfor forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet valgte å bryte.

Knut Viggen

Og det ble en dag med gjennomgang av det som skjedde i forhandlingene med Nelfo, som endte med brudd torsdag 3. september, men ikke minst ble det også en oppfrisking av hva som skjer om det ikke skulle bli enighet i meklingen.

For hva skjer hvis det blir streik?

Delte forhandlingsinfo

– Når forhandlingene nå er over og oppgjøret går til mekling er det rimelig at kravene blir kjent, sa Rasmussen.

Han sier EL og IT Forbundets krav likevel burde være godt kjent.

– Alle kravene vi hadde ble vedtatt på landstariffkonferansen på Kongsberg i fjor høst, så det var ingen store hemmeligheter med dem.

Rasmussen var selv en del av forhandlingsdelegasjonen og delte derfor informasjon om det som skjedde underveis med klubblederne.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FYSISK MØTE: Klubblederkonferansen samlet 38 deltagere, med god smittevernsavstand. Dagen etter var dte også møte på Teams med de som ikke kunen møte, eller valgte å være hjemme.

FYSISK MØTE: Klubblederkonferansen samlet 38 deltagere, med god smittevernsavstand. Dagen etter var dte også møte på Teams med de som ikke kunen møte, eller valgte å være hjemme.

Knut Viggen

– Vi opplevde fremdrift på lokale forhandlinger (§3E), fremdrift på akkord og vi så ut til å være omforent på økonomi. Men de hadde krav om reduserte ytelser, noe vi ikke kunne godta, forklarte Rasmussen og nevner blant annet kraftig reduksjon i overtidsbetaling, bortfall av håndpenger for reisende, dårligere vilkår offshore og frafall av godkjenning av arbeidstidsordninger.

– De hadde 11 krav til sammen og trakk ikke et eneste av dem, sa Rasmussen. Vi hadde til sammen 39 krav, sa Rasmussen.

– Torsdag kom tilbakemeldingen fra arbeidsgiverne, i form av trafikklys, rødt, gult og grønt. Bare akkordforslaget fikk grønt lys, brorparten fikk rødt. Vi valgte å trekke de fleste av dem vi fikk rødt på, unntatt noen som gikk på økonomi, de som var viktigst for oss. Nelfo tok dem med seg og kom tilbake med svar torsdag ettermiddag. Tilbakemeldingen var at alle som hadde fått rødt lys måtte frafalles, gule forslag kunne diskuteres videre, men da måtte vi komme opp med forslag til reduksjoner i andre enden. Det sier seg selv at dette var en umulighet, vi hadde en runde i eget utvalg, konsekvensene av et slikt vedtak sier seg selv, det ble brudd, forklarte Rasmussen.

– Kan ikke godta alt

Fagforeningslederen har skiftet litt i synet på faren for streik, fra å mene at den var stor før korona, til å bli helt annerledes etter 12. mars.

(artikkelen fortsetter under bildet)

STREIKEFARE: – Vi gir jo ikke fra oss det vi har oppnådd i avtalen vår tidligere, uten å få noe igjen for det.

STREIKEFARE: – Vi gir jo ikke fra oss det vi har oppnådd i avtalen vår tidligere, uten å få noe igjen for det.

Knut Viggen

– Vi ser jo hva andre grupper har oppnådd, samfunnet rundt oss må vi ta innover oss, men det vil jo ikke si at vi skal godta alt, sa Rasmussen, som særlig er kritisk til at arbeidsgiverne vil fjerne opparbeidede goder.

– Vi gir jo ikke fra oss det vi har oppnådd i avtalen vår tidligere, uten å få noe igjen for det.

Spisset krav til mekling

I år er det forholdsvis kort tid mellom forhandling og meklingen, som foregår allerede 21. og 22. september, altså førstkommende mandag og tirsdag.

– Vi har oversendt kravdokumentene til mekleren, her er forslagene spisset enda mer, både i forhold til tekstkrav og økonomiske krav, sa Rasmussen.

Det som skjer under meklingen er taushetsbelagt og her er det strammet ganske betydelig inn på det som kan sies og fortelles.

Først når et resultat foreligger vil det være klart om det blir løsning eller streik.

– En eventuell streik vil bli iverksatt fra morgenen 23. september, men meklingen kan trekke ut. Så lenge det ikke kommer annen beskjed foregår meklingen, men beskjed om det blir streik eller enighet vil komme ut ganske fort.

Streikeuttaket vil komme nå på torsdag eller fredag.

– Jeg regner med at vi blir sterkt delaktige i et slikt uttak, sa Rasmussen.

En hektisk uke

Denne uka blir hektisk for klubbene, det må avholdes klubbstyremøte, bedrift og fagforening må kontaktes, lages streikeutvalg, ansvar for streikevakter, medlemsinformasjon og andre oppgaver fordeles.

De må be om forhandlingsmøte med bedriften, avklare bruk av telefon/PC og nettbrett, firmabil, eventuell nedstenging av bedrift og hvem som kan jobbe under en streik.

(artikkelen fortsetter under bildet)

STREIKEFORBEREDELSER: Remi Unnvik (foran) forklarte klubblederne om gangen i en streik, hva som må gjøres av streikeforberedelser, både i klubb og på bedrift.

STREIKEFORBEREDELSER: Remi Unnvik (foran) forklarte klubblederne om gangen i en streik, hva som må gjøres av streikeforberedelser, både i klubb og på bedrift.

Knut Viggen

– Uorganiserte skal ikke jobbe, lærlinger ser vi helst at er med på en eventuell streik, forklarte Remi Andre Unnvik, organisasjonssekretær i fagforeningen.

De eneste som har lov å utføre arbeid under en streik er innstallatører, ellers er det streikebryteri.

– En streik vil alltid ramme noen, den vil kunne gå ut over tredjepart, men hvis ikke en streik rammer noen, har det jo ingen effekt, mente Atle Rasmussen.

Streikestøtte og kontonummer

Økonomi i en streik er også viktig. Sentral streikestøtte er 1.100 kroner per dag/5.500 per uke, i tillegg kommer lokal streikestøtte slik at samlet sum for elektrikerne i Vestland blir 7.100 kroner per uke, eller en drøy hundrelapp under snittlønna i foreninga.

– Forutsatt at kontonummeret er registrert på Min Side hos forbundet, forklarte Unnvik. Mandag var det fortsatt mye rødt i listene, som viser at det er mange som ikke har registrert seg. De av medlemmene som er permitterte er i utgangspunktet fortsatt permitterte, sa Unnvik.

Deretter ble det gjennomgang av hva som skjer skulle det bli en konflikt og hva skjer etterpå? Hva med dispensasjonssøknader, hva er tvungen lønnsnemd og hva skjer når man vender tilbake til jobb igjen etter en konflikt? Hvordan foregår en uravstemning (den blir elektronisk red. anm.)

– Jeg skjønner at dette er tungt stoff, mange vanskelige ord, lenge siden siste mekling og ikke minst 24 år siden forrige streik, sa Atle Rasmussen.

Hvordan reagerte klubblederne på det de så og hørte? Vi snakket med tre av dem:

(artikkelen fortsetter under bildet)

Brita Rabben

Brita Rabben

Knut Viggen

Brita Rabben, nestleder i EL og IT-klubben, Austevoll Elektro AS:

– Vi er rundt 20 medlemmer i klubben. Dagen i dag har vært interessant å få med seg, lære seg nye ting, vi er inne i spennende tider.

Er dere klare til streik?

– Vi må gjøre oss klare, så jeg tror det blir noen møter denne uka. Nå må vi først gå i lag i klubbstyret og så må vi ta det med klubben og så med ledelsen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Marius Jenssen

Marius Jenssen

Knut Viggen

Marius Jenssen, nestleder EL og IT-klubben, Elektrobemanning:

– Det har vært mye å få med seg, mye å notere. Mye nyttig, så jeg er ganske klar for streik.Motivert for å stille opp hvis det blir konflikt. Vi er rundt 40 i klubben i dag, men skal få pisket inn noen flere, nå har jo vi fått beskjed om at vi får streikebidrag hvis vi blir tatt ut, så da har vi jo fått et godt argument for å få folk inn og så i den andre enden at de som ikke gjør det ikke får bidrag fra Nav.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Rune Myntevik

Rune Myntevik

Knut Viggen

Rune Myntevik, klubbleder Helland Elektro AS

Er vara i fagforeningen, i studieutvalget, klubben har rundt 30 medlemmer.

– Jeg har vært på styremøtene i fagforeningen og fått informasjon litt tidlig, det er veldig mange som ikke har vært i streik før og mange år siden sist, så å repetere ting og huske ting er viktig.

– Er dere klar til streik, eller sitter det langt inne?

– At vi har lyst til det har vi, forhandlingsmessig er jeg ikke glad for det som har skjedd, så de neste dagene må vi snakke med klubbstyret, snakke med sjefen, at vi får han til å forstå at vi er klar. Vi er veldig spent på torsdag hvem som kommer med på det første streikeuttaket

Streik/lockout i 1996

• 13. mai 1996 brøt NEKF forhandlingene med motparten Nelfo i det forbundsvise tariffoppgjøret.

• 9. juni sendte forbundet ut melding fra riksmeklingsmannens lokaler om at de gikk til streik, 1328 elektrikere i 27 bedrifter la ned arbeidet,

• 17. juni ble 971 nye elektromontører fra 19 elektrobedrifter tatt ut samtidig som forbundet varslet nye plassfratredelser.

• 24. juni ble arbeidskonflikten trappet opp med lockout. Omtrent 5.000 elektromontører ble utestengt fra arbeidplassen.

• Konflikten varte i 54 dager og var den til da lengste lovlige arbeidskonflikten i noe LO-forbund etter 1945.

• Det var første gang i LOs historie at et forbund streiket på et krav om etterutdanning.

• Kravet om retten til etterutdanning ble ikke innfridd, men det ble tatt inn en intensjonsparagraf om kompetanseutvikling i tariffavtalen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Streik/lockout i 1996

• 13. mai 1996 brøt NEKF forhandlingene med motparten Nelfo i det forbundsvise tariffoppgjøret.

• 9. juni sendte forbundet ut melding fra riksmeklingsmannens lokaler om at de gikk til streik, 1328 elektrikere i 27 bedrifter la ned arbeidet,

• 17. juni ble 971 nye elektromontører fra 19 elektrobedrifter tatt ut samtidig som forbundet varslet nye plassfratredelser.

• 24. juni ble arbeidskonflikten trappet opp med lockout. Omtrent 5.000 elektromontører ble utestengt fra arbeidplassen.

• Konflikten varte i 54 dager og var den til da lengste lovlige arbeidskonflikten i noe LO-forbund etter 1945.

• Det var første gang i LOs historie at et forbund streiket på et krav om etterutdanning.

• Kravet om retten til etterutdanning ble ikke innfridd, men det ble tatt inn en intensjonsparagraf om kompetanseutvikling i tariffavtalen.