Geir Aasen, forbundssekretær i EL og IT.
Leif Martin Kirknes
Dette er tek-organisasjonenes IT-ønskeliste fra den neste regjeringen
Bredbånd, IT-studieplasser og etterutdanning går igjen når EL og IT Forbundet, Abelia, Tekna og IKT Norge ser framover mot neste stortingsperiode.
leif.kirknes@lomedia.no
Hva blir viktig IT-politisk i neste regjeringsperiode, uavhengig av hvem som vinner valget? Vi har spurt et knippe ulike organisasjoner om topp fem saker av viktighet den kommende regjeringsperioden og fram mot 2025.
Hos EL og IT Forbundet er ekom, sikkerhet og kompetanse på lista. Forbundet ønsker:
• Raskere utbygging av teknologinøytralt nett som sikrer en god nok dekning i hele landet, minimum 100 Mbit
• Nasjonalisering av stamnettet
• Sikre redundans, bedre sikkerhet på stamnettet og generell sysselsetting i landet ved å ikke outsource utbygging og vedlikehold
• Flere studieplasser innen IKT
• Etter- og videreutdanning i IKT
Telekom
Stortinget bør sikre at minimum 95 prosent av husholdningene, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum én gigabit per sekund i løpet av 2025, mener EL og IT Forbundet.
Det meste annet av IT-organisasjoner i Norge, 18 i tallet, har sendt et felles brev til dagens regjering med samme budskap. Der går det også fram at det bør være et tilbud om i hvert fall 100 megabit per sekund der 1000 blir vanskelig å oppnå. Og at tilskuddsordningen for bredbånd bør økes til én milliard kroner per år for å kunne sikre en god nok utvikling i områder de det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, mener brevets signaturer.
– Mye har skjedd de siste åra med tanke på utbygging av nett, men det gjenstår fortsatt en god del både når det kommer til hastighet og dekningsgrad. Det har hyperdigitaliseringa i korona-året vist oss, forklarer forbundssekretær Geir Aasen i EL og IT Forbundet.
Fagbrev
Når det gjelder nasjonalisering av stamnett peker han på at det er kritisk infrastruktur, og at det derfor bør settes særskilte krav til bygging, drift og vedlikehold. Stamnettet er nettverket som syr det norske internett sammen, hovedtransportårene for kommunikasjonen.
– Nettet må bygges, driftes og vedlikeholdes av fagutdannede personer og bedrifter som har nødvendige godkjenninger og klareringer fra NKOM og DSB. Fagpersoner som utfører arbeidet må ha fagbrev, sier Aasen om EL og IT Forbundets ønske på det området.
Men også nettet ut til den enkelte borger er viktig at ikke detter ned, mener EL og IT.
– Mye av det som gjøres i hverdagen er avhengig av et godt sikret kommunikasjonsnett. Derfor vil det bli viktig å sikre redundans i nettet, at sikkerheten ivaretas på en god nok måte, og at utbygging og vedlikehold av disse nettene ikke gjøres av useriøse aktører i telekombransjen som bedriver prispressing og unormalt lave lønnskostnader, sier Aasen.
Kompetansebehov
Når det gjelder flere studieplasser og etter- og videreutdanning innen IKT, forklarer Aasen at begge deler har sammenheng med at en rapport som viser at Norge kommer til å mangle 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. I dag må mye kompetanse hentes utenfra – gjennom arbeidsinnvandring og tjenesteimport, påpeker Aasen.
• Les også: Ny rapport: Norge trenger 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning innen 2030
– Spisskompetanse er særlig etterspurt, men tar lang tid å utvikle gjennom utdanningssystem og arbeidserfaring. Derfor er det viktig at man får på plass tiltak nå for å møte det økte kompetansebehovet, sier han.
Arbeidslivet stiller stadig høyere krav til formell utdanning, spesielt der arbeidsgivere krever spisskompetanse. Dette vil kreve at utdanningssystemet klarer å levere flere utdannede enn før, påpeker Aasen. Men dette blir vanskelig uten mange nok studieplasser. Derfor må dette på plass, argumenterer han.
– Samtidig, i anerkjennelsen av at ikke alle IT-jobber krever spisskompetanse, må man også dekke behovet i den andre enden av skalaen. Det gjøres best med systematisert etter- og videreutdanning bygget på et godt trepartssamarbeid med et godt bransjeprogram til grunn for arbeidet, sier Aasen.
Bredbånd
Også EL og ITs «IT-motpart» i NHO, Abelia, fastslår at Norge står overfor store utfordringer.
– Gapet mellom økende utgifter og synkende inntekter vil bli større, og vi må løse store samfunnsutfordringer innen bærekraft, helse og skole. Digitalisering og bruk av ny teknologi spiller en avgjørende rolle på alle disse områdene, men vi må satse mer og ta nye grep for å lykkes sier opp Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia.
Abelia mener kommende regjering må ta Norge inn i gigabitsamfunnet, og har vært med på å signere det nevnte brevet som også EL og IT har signert på.
– Covid-pandemien har demonstrert den avgjørende betydningen av god bredbåndsforbindelse for arbeid, bruk av offentlige tjenester og ikke minst sosial deltakelse, sier Brun.
Stortingsmeldingen om digital grunnmur som er ute på høring viser betydningen den digitale infrastrukturen har for hele samfunnet, mener han. Samtidig viser meldingen for lave ambisjoner på området, særlig knyttet til bredbåndsutbygging, legger han til.
– Abelia mener målet må være at minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025, sier Brun.
Mer samarbeid mellom stat/bedrift
Som punkt to ønsker Abelia at Norge må «Hente ut verdien av data». Abelia fastslår at norsk dataøkonomi gir en årlig verdiskaping på 150 milliarder kroner, og ifølge Menon Economics er det mulighet for å doble dette innen 2030.
Bruk av data er avgjørende for å skape bedre offentlige tjenester, redusere offentlige utgifter og løse samfunnsproblemer knyttet til eksempelvis helse og bærekraft, mener Abelia.
– For å hente ut verdien av data må vi først og fremst få på plass tiltak, regelverk og insentiver som bidrar til at det offentlige deler data i større grad enn i dag og at næringslivet bygger datadrevne økosystemer, sier Brun.
Abelia ønsker også mer offentlig/privat samarbeid for felles verdiskapning.
– Teknologiutviklingen og den digitale transformasjonen både åpner for, og krever at, vi skaper nytt og enda bedre samspill mellom offentlig, privat og ideell sektor. Et samspill som vil gi økt innovasjon, bedre tjenester og større verdiskaping. Abelia ønsker en offentlig sektor som både omfavner innovasjon i offentlig tjenesteyting og samtidig næringsutvikling og verdiskapingen utenfor offentlig sektor, sier Brun.
(Fortsetter under bildet)
Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia (arkivfoto)
Leif Martin Kirknes
Kompetanse
Det må for det fjerde også et IKT-kompetanseløft til, mener Abelia. Kompetansemangel innenfor IKT er et velkjent problem i Norge, og det rammer både næringen og samtidig evnen til å lykkes med omstillingen som må til, fastslår Abelia.
De viser til den samme Samfunnsøkonomisk Analyserapporten som EL og IT viste til, der det også framgår at Norge risikerer et verditap på 2,2 milliarder kroner årlig fram mot 2030, om man ikke klarer å fylle gapet mellom antallet arbeidstakere med riktig kompetanse og etterspørselen fra arbeidslivet.
– Derfor trenger vi flere IKT-studieplasser, insentivordninger for livslang læring og vi må gjøre det langt enklere å hente inn kompetanse internasjonalt, sier Brun.
Til slutt mener Abelia at neste regjering «ikke må si nei til gode råd». IKT-rådgivere står alene for omtrent en tredjedel av rådgivernæringens årlige verdiskapning på 130 milliarder kroner, viser tall Abelia sitter på.
– Digital spisskompetanse – som er mangelvare i Norge – er viktig for å sikre læring på tvers av sektorer og etablerte næringsstrukturer, øke innovasjonskraften, og sikre at virksomheter kan være med på det digitale kvantespranget samfunnet må igjennom. Derfor er det urovekkende at flere politiske partier har ostehøvelkutt i bruk av rådgivere som et mål i seg selv, uten hensyn til negative konsekvenser dette får for folks jobber eller nasjonal verdiskaping, sier Brun.
Udekket behov
EL og IT-«konkurrent» Tekna er helt enig med de foregående talere når det gjelder behov for å satse på IKT-kompetanse.
– Det er et udekket behov for utviklere, IT-arkitekter og IT-sikkerhetskompetanse. I tillegg vil det bli behov for økt spisskompetanse innenfor felt som kunstig intelligens, maskinlæring, autonomi og konnektivitet, sier president Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun fastslår at digital kompetanse har størst verdi dersom den settes inn i en faglig kontekst, og at det må være tett kobling mellom andre fag og IT-fagene.
Hun mener også flere norske kandidater må ta teknologi-doktorgrad for å dekke inn fremtidig behov for forskerkompetanse.
– Vi må styrke de realfaglige disiplinene gjennom hele skoleløpet og stimulere til økt teknologiinteresse og gjennom dette sikre et godt rekrutteringsgrunnlag over til universitet og høyskole, sier Randeberg.
Næringsutvikling
Et annet punkt hun vil at neste regjering skal satse på er næringsutvikling.
– Norsk næringsliv må få gode nok rammevilkår til å kunne konkurrere internasjonalt. Norske start-up-bedrifter trenger mer kompetent kapital og muligheter for vekst, sier Randeberg.
Hun mener mange norske teknologiselskaper med mulighet for vekst for tidlig i utviklingsløpet blir kjøpt opp av utenlandske selskaper.
– Pandemien har vist oss at norske virksomheter ønsker å drive med forskning og utvikling og digitale løsninger og tjenester er en stor del av den innovasjonen som skjer nå. Det blir viktig å ivareta den innovasjonsfarten som oppsto under pandemien og sørge for at virkemiddelapparatet har tilstrekkelige midler, sier Randeberg.
Hun mener Norge også burde bli bedre på å dra nytte av de offentlige dataene Norge sitter på.
– Norge har store konkurransefortrinn som datanasjon. Vi er digitale, vi har mye offentlig data, vi har gode kompetansemiljøer som kan utvikle næringsvirksomhet basert på data og vi har høy grad av tillit i befolkningen, sier hun, og legger til at det er på tide å få opp tempoet.
– Vi må gjøre data tilgjengelig, vi må sikre kompetanse innen kunstig intelligens og maskinlæring, vi må etablere insentiver for å få til en delingskultur og vi må sørge for at dataene brukes og lagres på en sikker og trygg måte. Vi må også sørge for at kostnadene det offentlige har ved å tilgjengeliggjøre data blir kompensert, legger Randeberg til.
Arbeidslivet
Hun fremhever også at det bør kreves at data generert i Norge skal lagres i Norge, og at et slikt krav må følges opp med økonomiske insentiver siden det er kostbart å lagre data i Norge. Men bør være mulig å skape en leverandørindustri rundt data slik vi har gjort med oljenæringen, ifølge Randeberg.
Tekna mener ellers at Norge må bli bedre på IT-sikkerhet, gjerne via internasjonalt samarbeid og i tråd med menneskerettigheter som personvern og privatliv.
– Norge må være en pådriver for å få til etiske standarder, transparens, internasjonale overensstemmelser om lagring og bruk av data også videre. Også innenfor dette området er kompetanse viktig, nok spesialister og tilstrekkelig innsikt hos styrer og ledelse. Forklarbare algoritmer vil bli et viktig utviklingsområde, sier Randeberg.
For det fjerde mener hun den kommende regjeringen må rette oppmerksomhet mot teknologi i arbeidslivet, siden arbeidslivet står overfor store endringer. Blant annet vil teknologiutvikling, robotisering, økt mobilitet og konnektivitet påvirke hvordan fremtidens arbeidsliv innrettes, fastslår hun.
– Digitale delingsplattformer endrer organiseringen av virksomhetene og relasjonene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Økt internasjonalisering kan utfordre de kollektive rettighetene i Norge og ansattes rettigheter i norske virksomheter utenlands. Den norske modellen er en suksessfaktor i disse endringsprosessene. Det er viktig at tillitsvalgte får en rolle i å bestemme hvordan nye løsninger skal tas i bruk, sier Randeberg.
(Fortsetter under bildet)
Lise Lyngsnes Randeberg (arkivfoto)
Leif Martin Kirknes
Fjernarbeid på godt og vondt
Hun legger til at livslang læring blir viktig for å lykkes med de raske endringene som vil prege fremtidens arbeidsliv, og at partene i arbeidslivet får en avgjørende rolle i å komme opp med en løsning rundt etter- og videreutdanning.
Til slutt på sin topp-fem-ønskeliste ønsker hun at den kommende regjeringen tar noen grep rundt arbeidshverdagen mens landet er på vei ut av koronaen. Etter siste års erfaring med fjernarbeid må ansatte får større grad av fleksibilitet i arbeidslivet med hensyn til arbeidssted, mener Tekna, men legger til at arbeidstakere samtidig skal ha en fast arbeidsplass og at vernebestemmelser, inklusive arbeidstid, må gjelde uavhengig av hvorfra du jobber.
Randeberg advarer samtidig mot en permanent løsning med fjernarbeid, fordi det kan by på utfordringer for arbeidstaker og bedrift, særlig knyttet til å sikre arbeidstakers helse og velferd, arbeidsutstyr og innemiljø – og også for norske arbeidstakeres arbeids – og lønnsvilkår.
– Det er en risiko for at arbeidsgivere flytter større deler av driften til utlandet, når fysisk tilstedeværelse ikke lenger er avgjørende. Norske arbeidstakere vil kunne bli utkonkurrert av utenlandsk arbeidstakere som kan tilby sin arbeidskraft til en lavere kostnad, påpeker Randeberg.
Turbodigitalisering
Det har også skjedd en turbodigitalisering under pandemien, fastslår hun, og fremhever viktigheten av at løsninger som dukker opp blir sikre, brukervennlige og at personvern og opphavsrett til digitalt materiale ikke utfordres.
Innen skole og studier mener hun det er rom for å utnytte digitale verktøy og plattformer på nye og bedre måter, så lenge kompetanseheving og tilstrekkelig teknisk støtte er tilgjengelig for dem som trenger det.
– Det siste året har gitt oss mange erfaringer å bygge videre på, men vi må kartlegge og undersøke hva vi bør fortsette med og bygge videre på, slik at vi utnytter de digitale mulighetene på en best mulig måte uten at dette går på bekostning av sosialt liv eller har negative helsemessige konsekvenser, sier Randeberg.
Omstillingskommisjon
IKT Norge har nylig hatt en årskonferanse der de har blottlagt noen av sine ønsker fra politikerne framover.
Årets stortingsvalg er et «kompetansevalg», mener IKT Norge, som blant annet ønsker 1500 nye IKT-studieplasser, 150 millioner kroner mer til ordningen «Den digitale skolesekken» og krav om IT-sertifisering av alle offentlige ansatte.
– Dette er mye, men bare en liten del av hva vi må gjøre. Vi må motivere barn i skolen til å velge teknologifag, få teknologi inn i alle studiene, systematisere videre og etterutdanningen og øke samarbeidet mellom næringsliv og akademia, sa Husby i konferansens innledning.
Cybersikkerhet er punkt to på lista til IKT Norge. De påpeker at Stortinget har blitt hacket to ganger på ett år, at Østre Toten har data på avveie og at Riksrevisjonen har slaktet Norges Vassdrags og energidirektorats IT-sikkerhetsarbeid.
– Vi trenger en helhetlig plan, nasjonalt og internasjonalt. IKT Norge mener Norge må bruke sin plass i sikkerhetsrådet til å gjøre cybersikkerhet til sak nr. 1. Norge har lange tradisjoner på å være best i analogt fredsarbeid i verden – nå haster det å bli best på det digitale.
Punkt tre fra IKT Norge er bredbånd. Også de har vært med på å signere det tidligere nevnte brevet, som i tillegg til høyere satsing på gigabit-nett ber om en milliard kroner hvert år i fem år til bredbåndsutbygging.
IKT-Norge ønsker ellers en bredt sammensatt «omstillingskommisjon» for å analysere samfunnsendringene landet skal gjennom, sammenligne med andre land og foreslå hva Norge bør gjøre.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin