Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg har vært borte i mye dårlige brakker, men dette er første gang jeg er borte i en som holder på å rase sammen, sier Jan-Ole Evensen i Elektromontørenes Forening i Oslo og Akershus.

Siste mandagen i august rykket Evensen, som er organisasjonssekretær i Elektromontørenes Forening i Oslo og Akershus, ut til en brakkeby på Holmlia etter å ha fått inn tips fra et EL og IT-medlem som bor der: En rekke brakker i andreetasje av anlegget var i ferd med å skli av.

– Den øvre etasjen hadde sklidd og forskjøvet seg sideveis på grunn av at det som var mellom byggene i 1. og 2. etasje hadde kollapset. Hele brakka hadde forskjøvet seg, forklarer Evensen til Nettverk.

Da han var innom, var brakkene i Rosenholmveien 4D midlertidig stroppet fast for å forhindre videre forskyving.

(Saken fortsetter under bildet)

STROPPET FAST: Slik så det ut da Jan-Ole Evensen var innom siste mandagen i august.

JAN-OLE EVENSEN

Brakkene leies ut til bosted for arbeidere, og er altså ikke tilknyttet en konkret byggeplass. Ingen ble skadet av det som skjedde, men Evensen ser for seg at utfallet potensielt kunne vært annerledes.

– Kunne det vært fare for liv og helse?

– Ja, hvis brakkene klapper sammen så kan det vel det, sier han.

Robert (30) står i stormen for vekterne: – Jeg har meninger, jeg har kapasitet og jeg er forbanna

Råtne planker

Fredag samme uke ble Nettverk med på befaring på tomta. Da var andreetasjen av denne rekken med brakker revet og det var også gjort endringer på halve førsteetasjen.

Flere av plankene i konteineren med brakkerester, samt planker på taket av der de omtalte brakkene har stått, bar preg av råte.

(Saken fortsetter under bildeserien)

På området er det ellers flere sett boligbrakker som ser ut til å være av nyere dato enn dem som så langt er omtalt.

– Bakken ga etter

Det er Solgate Invest som eier disse brakkene. I 2007 var selskapet kjent under navnet Modulutleie AS. Kjell Herje og Guy Bertnzen som står bak selskapet. Herje skriver i en epost til Nettverk at det er bakken som ga etter, og ikke råte som forårsaket utglidningen.

– Vårt selskap, Øst Innkvartering AS, og andre firmaer leier ut brakker på Holmlia. Imidlertid viste det seg at deler av grunnen på den ene brakken sviktet, noe som medførte svikt i understellet. Av den grunn måtte hele understellet på brakken skiftes og bygges på nytt. Mulig det var noe råttent treverk også, uten at det nødvendigvis var årsaken, skriver han til Nettverk.

– Hva slags rutiner dere har for å kontrollere tilstanden til brakkene dere leier ut via Solgate Invest?

– Brakker og understell blir jevnlig sjekket av våre vaktmestre, men det ble dessverre ikke oppdaget i dette tilfellet, skriver han.

Innsikt: Hvorfor rammes de med lavest lønn hardest av koronakrisa?

Medias søkelys i fjor

Herje var i november 2019 aktuell på TV2-nyhetene under tittelen «Tjente millioner på utleie av ulovlig brakkelandsby» – «Brakkene utenfor Oslo har stått der ulovlig i minst fem år, og bakmenn har tjent millioner på å leie ut til utenlandske arbeidere.» Det var da snakk om brakker med utløpt tillatelse og med mangelfull brannsikkerhet ved Rommen, og avsløringen kom i TV2s dokumentarserie «Bak fasaden».

Han har ikke noen kommentar overfor Nettverk om akkurat dette, men til TV2 sa han da at rommene i brakken ble tømt da selskapet ble klar over at brakkene sto der ulovlig, og at brannsikring ble gjort da de ble gjort oppmerksomme på det. Ingen beboere var i fare, ifølge Herje. Om million-påstanden sa han følgende til TV2:

– Det er store kostnader ved drift av brakkerigg som tomteleie, strøm, vann, vedlikehold et cetera. Normal avkastning er cirka 10 prosent.

Økonomiprofessor: – Flau smak i munnen å se at de viktigste jobbene er dårligst betalt

«Midlertidig» brakkbebyggelse i årevis

Tilbake til brakkene i Rosenholmveien 4D på Holmia, var det i februar 2015 at Modulutleie AS fikk rammetillatelse av Plan- og bygningsetaten (PB) i Oslo til å sette opp boligbrakker med varighet på fem år. «Det etableres 80 formannshybler fordelt på fire rigger med 20 enheter i hver rigg (i TEK 10-standard, journ.anm.). En 5. rigg er vist med boder og fellesopphold/kjøkken og støyskjerm,» fastslår PB.

I søknadspapirene går det fram at denne 5. riggen er den som for et par uker siden holdt på å ramle sammen. Det fremgår at dette var brakker som allerede var på tomten.

(Saken fortsetter under bildet)

PÅ BEFARING: Jan-Ole Evensen konstaterer at brakkene på toppen ble raskt revet etter at det ble oppdaget at de var i ferd med å gli av.

Leif Martin Kirknes

Det har vært midlertidig «brakkeby» på tomten i mange år, i flere omganger. Nettverk vet ikke nøyaktig hvor gamle disse brakkene var, men vet at Modulutleie AS fikk avslag da de i 2013 søkte om tillatelse til å bygge brakker her, det som førte til at de i 2014 sendte inn en ny søknad der flere brakker var bedre utrustet som de fikk godkjenning for i 2015.

«Flere av de nå omsøkte brakkeriggene har stått der ulovlig i 10 år. Brakkene ble opprinnelig godkjent som midlertidige bygninger. Tillatelsens varighet var da to år. Gjeldende tiltak er i realiteten en ombygging av eksisterende brakker,» skrev PB om 2013-søknaden i et avslag fra 2014. De avslo søknaden fordi flere av brakkene det søktes om ikke var TEK10-godkjente.

«Søknaden avslås da tiltaket på flere punkter ikke tilfredsstiller minstekravene angitt i teknisk forskrift. Det gjelder krav til planløsning, ventilasjon, støykompenserende tiltak og U-verdi for de enkelte bygningsdelene. Samlet gir dette boliger med særlig dårlig bokvalitet,» skrev PBL. Brakkene ligger rett ved siden av en jernbanelinje.

Forsker kaller det «arbeidslivets tragiske tommelfingerregel»: Jo viktigere jobben din er, jo mindre sannsynlig er det at du har høy lønn

Midlertidig tillatelse i 2002

Det var i 2002 det første gang ble søkt om oppsetting av midlertidige brakker på tomta, som opprinnelig er regulert til industri og jernbane, av selskapet Dalsæt Eiendom. Den tillatelsen fikk de, med krav om at boligriggen måtte være fjernet og tomten ryddet før februar i 2005. Tillatelsen ble gitt til tross for protester fra Bydelsutvalget. Men tomta ble aldri ryddet, selv om brakkene ble fraflyttet.

I 2011 søkte selskapet Primo Bygg AS om å få ny tillatelse til midlertidige brakker. Det fikk de ikke av PB, som pekte at brakkeriggen fra forrige vedtak om «midlertidig brakke» fortsatt sto på tomta.

I Primo bygg var også Kjell Herje og Guy Berntsen involvert. Primo Bygg klaget til Fylkesmannen fordi de mente et tiltak fra 2003 ikke kunne ha betydning for en søknad i 2011, og la til at tiltaket de søkte om også skulle være midlertidig i to år.

Selskapet Primo Bygg ble for øvrig slettet fra Brønnøysundregistrene i 2016.

Rundtur

PB sendte både pålegg om fjerning av brakker og varsel om tvangsmulkt til Dalsæt Eiendom. Dalsæt informerte om at brakkene var solgt til Boligmoduler AS i 2008.

Dermed fikk Boligmoduler pålegg om fjerning av brakker og rydding av tomt, samt varsel om tvangsmulkt.

De pekte på sin side videre på Primo Bygg AS, som disponerte tomta.

PB sier de deretter sendte hele kabalen over til tomteeier Dalsæt Eiendom igjen, som eier av tomten og som i sin tid opprinnelig var ansvarlig for brakkene.

Dalsæt klaget til fylkesmannen i Oslo og Akershus, men klagen ble ikke tatt til følge.

Men så søkte plutselig Modulutleie AS, på vegne av Dalsæt, om å få utsatt fristen i flere omganger, som til slutt endte opp i at Modulutleie i august 2012 varslet at de jobbet med en plan som ville involvere både tomt og brakker, og som ville tilfredsstille PBs ønsker.

Samfunnskritiske yrker: Butikkansatte og renholdere får ikke godkjent korona som yrkesskade. Her forklarer regjeringen hvorfor

Utgått tillatelse

Det er dette som etter hvert fikk fem års midlertidig tillatelse til boligbrakker på tomta fra og med februar 2015. Som etter hva Nettverk forstår altså utløp i februar i år, selv om det fortsatt bor folk i brakkene.

Etter hva Nettverk kan forstå innebærer alt dette også at brakkeriggen som holdt på å rase sammen har stått «midlertidig» på tomta siden 2003.

Til Nettverk skriver Kjell Herje i eposten følgende om utgått tillatelse:

– Tillatelsen på brakkene på Holmlia er omsøkt, men pga. coronasituasjonen er ikke ny søknad ferdig avklart med Oslo kommune. Det gjøres i disse dager. Det søkes om ytterligere tillatelse i 5 år får jeg oppgitt, en prosess som har pågått siden januar.

Nettverk har av nysgjerrighet spurt Plan- og bygningsetaten om de har noen oversikt over hvor mange boligbrakkerigger det generelt sett finnes i hovedstaden, men foreløpig ikke fått noe svar på akkurat dette.

Kjell Herje forteller at firmaet deres, Øst Innkvartering AS sammen med andre firmaer, leier ut brakker på Holmlia.

– Imidlertid viste det seg at deler av grunnen på den ene brakken sviktet, noe som medførte svikt i understellet. Av den grunn måtte hele understellet på brakken skiftes og bygges på nytt. Mulig det var noe råttent treverk også, uten at det nødvendigvis var årsaken. Brakker og understell blir jevnlig sjekket av våre vaktmestre, men det ble dessverre ikke oppdaget i dette tilfellet, skriver Herje i en epost til Nettverk.

Herje opplyser at tillatelsen på brakkene på Holmlia er omsøkt.

– Men på grunn av koronasituasjonen er ikke ny søknad ferdig avklart med Oslo kommune. Det gjøres i disse dager. Det søkes om ytterligere tillatelse i 5 år får jeg oppgitt, en prosess som har pågått siden januar.