JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Distritksutvalg» vil ha leveringsplikt på bredbånd

Helt nødvendig med kjapt bredbånd for hjemmekontor og bruk av offentlige tjenester, mener utvalg.
Victor Norman (arkivfoto)

Victor Norman (arkivfoto)

Ole Palmstrøm

leif.kirknes@lomedia.no

Mens 95,5 prosent av folk i sentrale strøk har tilgang til brebånd på over 100 mbit/s, viser distriktsmeldingen fra i fjor («Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene») at det tallet synker kjapt hvor lenger ut i periferien du kommer.

I de minst sentrale strøk er det 64,6 prosent som har tilgang til 100mbit/100mbit/s. I disse områdene mangler også 9,2 prosent av innbyggerne hastighet over 30 mbit/5 mbit/s.

«Det er vesentlige forskjeller i bredbåndstilbudet mellom by og land. Mens nesten alle husstander i tettsteder med minst 200 husstander har tilbud om høykapasitetsbredbånd, har rundt 67 prosent av husstander utenfor tettstedene dette tilbudet,» kan man lese i rapporten fra utvalget som har vært ledet av Victor Norman, datert 4. desember 2020.

Svenskene

Meldingen legger til at disse tallene likevel har økt de senere år, særlig etter innføringen av trådløst bredbånd. 55 prosent av husstandene utenfor tettstedene har nå tilgang på høyhastighetsbredbånd gjennom fibernettet, kan man lese i meldingen.

Meldingen nevner også at Telenor skal legge ned kobbernettet, som har vært det viktigste bredbåndstilbudet for mange brukere i distriktene.

Når det gjelder kablet høyhastighetsbredbånd til områder med spredt bebyggelse, er svenskene bedre enn oss, noe rapporten peker på at er fordi Sverige brukte mye offentlige midler på fiber tidlig på 2000-tallet.

Silje Kirknes

Budsjett

Siden 2014 har den norske ordningen med statlig støtte til bredbåndsutbygging i kommersielt ulønnsomme områder bidratt til at 80.000 husstander har fått nytt eller forbedret bredbånd. I 2020 var det bevilget 256 millioner til dette, et beløp som økte i krisepakken på våren.

Det ble foreslått bevilget 264,1 millioner kroner på statsbudsjettet for 2021, men flere organisasjoner har ment at det er for lite. Både EL og IT og Nelfo protesterte, Nelfo la til at Norge bør begynne å bevege seg mot et gigabit-samfunn (1000 mbit/s).

Nødvendig

Tilbake til distriktsmeldingen, nevnes det også at leveringsplikt på grunnleggende bredbåndstjenester har vært ute på høring og vurderes. Det gjelder 12-17.000 husstander og kan fungere som en garanti som sikrer at dem som faller utenom utbyggingsområdene kan delta i samfunnet digitalt, som også kan bidra til å bevare tilliten til samfunnssystemet, skrives det.

Utvalget bak meldingen mener alle innbyggerne i distriktene må få anledning til full digital deltakelse i samfunnet, og at infrastrukturen må bygges ut for å få det til. Det er nødvendig, både for ting som hjemmekontor, men også for å kunne bruke den stadig økende grad av digitale offentlige tjenester.

Leveringsplikt

De viser til Analysis Mason, som har regnet ut at det vil koste 1-1,2 milliarder kroner å gi alle landets husstander trådløst høyhastighets bredbånd, 12-15,5 for å gi alle fibernett med gigabitshastighet. Samtidig peker de på at utviklingen gjør slik utbygging stadig billigere.

«Staten må ta ansvaret for at alle innbyggere har bredbåndstilgang. Utvalget støtter derfor forslaget om leveringsplikt på bredbånd til alle husstander og bedrifter i hele landet, men mener også at en slik leveringsplikt må ivareta driftssikkerhet og ta hensyn til at behovene endrer seg over tid. Utvalget ser positivt på at tilskuddene til bredbåndsutbygging har økt de siste to–tre årene og mener at tilskuddsnivået må økes ytterligere i årene framover, helt til alle har fått muligheter til full digital deltakelse i samfunnet,» skriver utvalget.

Denne artikkelen stod på trykk i Nettverk #1 2021.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse