JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Erna Solberg i midten. T.v. politidirektør Benedicte Bjørnland.

Erna Solberg i midten. T.v. politidirektør Benedicte Bjørnland.

Leif Martin Kirknes

EL og IT, Datatilsynet med flere er skeptiske til foreslått ny ekom-lov

Regjeringen vil at ekom-tilbyderne skal loggføre IP-adresseeierskap i 12 måneder til bruk i politietterforskning. Ikke alle er enige i at det er en god idé.


13.04.2021
09:03
13.04.2021 17:40

leif.kirknes@lomedia.no

Forrige fredag la regjeringen fram forslag til ny ekom-lov, der de vil pålegge ekom-tilbydere å lagre en kobling mellom IP-adresse og navnene til personer som har benyttet denne i 12 måneder, inklusive klokkeslett.

En IP-adresse er et unikt nummer alle datamaskiner, mobiltelefoner og duppeditter som er på internett har, som fungerer som en teknisk adresse på internett og som er koblet mot et selskap som igjen kobler det til sine kunder.

Men hvilket nummer man får tildelt kan av tekniske årsaker variere, og endres fra tid til annen. Det liker Politiet dårlig, siden det kan gjøre det vanskelig å spore opp folk en stund etter at en kriminell handling er begått.

I dag lagrer tilbyderen kobling mellom kunde og IP-adresse i opp mot en måned av mer teknisk/administrative årsaker, som fakturaformål. Politiet kan be om informasjon om hvem en IP-adresse har tilhørt, men har informasjonen gått ut på dato har ikke ekom-tilbyderen noe svar.

Får regjeringen det som de vil nå, så får Politiet et av sine store ønsker oppfylt. For regjeringen vil pålegge dem som tilbyr internettilgang, slik som Telenor, Telia og Altibox, å lage et register over hvilken kunde som har hatt hvilken IP-adresse på et gitt tidspunkt i 365 dager.

– Dette verktøyet er noe politiet har etterspurt i 13 år. Ny teknologi krever modernisert lovverk, sa justisminister Monica Mæland under framleggelsen av lovforslaget.

– Overgrep

Det var handlinger relatert til pedofili og seksuallovbrudd som var det statsminister Erna Solberg, familieminister Kjell Ingolf Ropstad og justisminister Mæland nevnte mest da de la fram lovforslaget hos Kripos på Bryn fredag, men lovforslaget vil være til hjelp for politiet i også andre krimsaker.

– Dette forslaget vil gi politiet rammene de trenger for å bekjempe nettovergrep. Det er de digitale sporene som er av størst betydning for politiet i slike saker. Det er avgjørende å kunne knytte en IP-adresse til et abonnement, sa Solberg, som la til at dette forslaget er det største grepet i kampen mot nettovergrep siden Politireformen.

Lise Matheson fra seksjon for internettrelaterte overgrep hos Kripos viste med tall hvordan flere saker glipper fordi informasjon om IP-adressen har gått ut på dato. I 2020 fikk de inn 2484 tips fra utlandet og fra National Center for Missing & Exploited Children, hvorav informasjon om IP-adressen hadde utløpt for 426 av tipsene.

– I disse tilfellene må vi, om mulig, spore annen informasjon, som epost og annen brukbar informasjon. Det er både tid- og ressurskrevende, sa hun.

(Fortsetter under bildet)

Kripos-sjef Kirstin Ottesen Kvigne i samtale med justisminister Monica Mæland.

Kripos-sjef Kirstin Ottesen Kvigne i samtale med justisminister Monica Mæland.

Leif Martin Kirknes

Alvorlig kim

Kjell Ingolf Ropstad sa han har jobbet for dette i mange år.

– På samme måte som vi vet hvem som eier bilskilt og telefonnummer, bør vi også kunne vite dette med IP-adresser, sa han, mens Monica Mæland sa:

– Dette handler egentlig bare om å gi politiet same tilgang til informasjon som de hadde før digitaliseringen. Ny teknologi gir også nye teknologiske muligheter for de kriminelle, og da må politiet få nye verktøy.

Det er foreslått et krav om at den straffbare handlingen som begås må ha en strafferamme på over tre år, mens for en del lovbrudd der IP er sentralt som bevis foreslås tilgang uavhengig av strafferamme.

Blant annet ren datakriminalitet, men også en rekke andre ting som, som «Krenkelse av representasjonen til en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon», «Uaktsom avsløring av statshemmeligheter» og «Hensynsløs atferd».

Personvern

Høringsrunden opp mot forslaget, som foregikk tidligere i år, var preget av en del innsigelser. Både Datatilsynet, Elektronisk Forpost Norge, Tekna og EL og IT Forbundet var kritiske til forslaget, blant annet på grunn av massiviteten og omfanget av lagringen.

Til Nettverk sier Datatilsynet at de fortsatt mener det samme som under høringen. Blant annet mener de at forslaget kan være i strid med rettspraksis i Europa. Det har både de og flere andre argumentert for i høringsrunden før forslaget kom fredag.

– Stortinget vil da risikere å innføre en lov som kan stride mot våre internasjonale forpliktelser. Det mener vi de ikke bør gjøre, sier Jørgen Skorstad, leder for juridisk avdeling hos Datatilsynet.

Årsaken er at de anser IP-adresser som personopplysninger. IP-adressene kan identifisere enkeltindividers bruk av nettet på generelt grunnlag, og vil resultere i en ganske omfattende databehandling for mange flere personer enn bare dem som er i politiets søkelys.

– Det sies at andre land, blant annet naboland, allerede har tilsvarende IP-lagring?

– Det brukes alltid som et argument. Men jeg tror det er lurt at norske myndigheter tar en selvstendig vurdering, sier Skorstad.

(Fortsetter under bildet)

Kjell Ingolf Ropstad

Kjell Ingolf Ropstad

Leif Martin Kirknes

Grundig utredning

– Kripos snakker mye om pedofili og barneovergrep i sammenheng med IP-lagring?

– Om det skal innføres slik registrering mener Datatilsynet det må være avgrenset til slike former for kriminalitet. Vi mener man bør være så konkret som mulig og ser at denne type lovgivning kan tas i bruk også i tilfeller som ikke var lovgivers hensikt. Det mener vi bør være en del av debatten når det skal diskuteres.

Datatilsynet anbefaler at en nærmere og omfattende utredning av folks personvern må på plass, siden ordningen i realiteten vil registrere inn hele Norges nettsurfende befolkning. De skjønner at politiet ønsker nye virkemidler i møte med digital kriminalitet, men mener det er viktig å finne riktig balansepunkt.

– En skikkelig grundig vurdering av konsekvenser og risiko for den enkelte er ekstremt viktig, for dette er komplekse og høyt innviklede spørsmål som krever gode redegjørelser. Alle nyanser bør belyses. Menneskerettigheter som personvern stiller ekstra sterke krav til lovgivers utredningsplikt, sier Skorstad.

Lite dokumentert

EL og IT mener også det er et paradoks at det mangler dokumentasjon på at tiltak som lagring av IP-adresser har en direkte og reduserende effekt på alvorlig kriminalitet. De mener lovforslaget ikke har tatt til seg deres budskap under høringen.

– Lovforslaget ble som vi fryktet: «barns beste» brukes som argument for å lagre IP-adresser, selv om det ikke kan dokumenteres en effekt og fordi politiet bare «vil ha informasjonen». Det er ikke godt nok for vår del, skriver Geir Aasen i EL og IT til Nettverk i en epost.

Telenor påpeker at muligheten for VPN kan gjøre effekten av tiltaket begrenset, og at summen av ekom-informasjon som lagres, og som kan spores til den enkelte borger, etter hvert er betydelig.

Dilemmaer

Mæland erkjenner at det er noen personvernsdilemmaer i forslaget.

– Samtidig som det kan være et viktig verktøy for politiet og samfunnet, kan det være inngripende for den enkelte. Vi må anerkjenne det og finne riktig balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og behovet for personvern, sa hun.

For å sikre at IP-lagringen ikke misbrukes skal det legges til rette for tilsyn og kontroll av utlevering av IP-adresser, la Monica Mæland til.

Men det finnes måter å skjule sine spor på internett. Blant annet såkalt VPN, som gjør at IP-adressen datamaskinen har kan skjules. I stedet vises en helt annen IP-adresse.

VPN-teknologien kan brukes til helt legitime formål, som sikring av bedriftsnettverk, men brukes også av kriminelle for å skjule sin aktivitet. En ekstremvariant av VPN-teknologi, ofte forbundet med svært lyssky virksomhet av ulik art, kalles «dark web».

Overfor Nettverk forklarer Erna Solberg at deres forslag til IP-lov ikke er perfekt.

– Det finnes måter å omgå vanlige IP-adresser på, og det kan man ikke gjøre noe med. Det er ikke perfekt å gå etter IP-adresser, sier hun, men legger at IP-lagring vil hjelpe til å fange dem som ikke behersker slike teknologier, og at radikaliseringsprosesser på internett gjerne starter i det små.

– At noen kan komme seg unna betyr ikke at vi ikke skal gjøre dette, sier Solberg.

– Stor betydning

Assisterende sjef ved Kripos, Ketil Haukaas, påpeker overfor Nettverk at det fortsatt er sånn at fingeravtrykk er viktig i etterforskningsøyemed, selv om det finnes enkle måter å «beskytte seg mot» det.

– Det er en grunn til at alle andre nordiske land, og egentlig alle land vi sammenligner oss med, ser behovet for lagring av IP-adresser. Det vil være til nytte i alle typer alvorlige saker, også drap og forsvinning. Med IoT (tingenes internett) har også mange kjøretøy IP-adresser, så dette tror vi vil ha stor betydning. All honnør til regjeringen som foreslår det, vi har vært helt i utakt med landene rundt oss, sier han.

Haukaas minner om at det er en grunn til at det ikke er tillatt med anonyme mobilabonnement og anonyme bilskilt i Norge.

– IP-adresse er å anse som abonnementsinformasjon. Selv om det går an å skjule seg vil reaktiv etterforskning, avhør og andre bevis kunne skaffe bevis du i ettertid kan ettergå, hvor IP-adressen kan få betydning likevel, sier han.

– Hvis vi benytter eksempelet der det sammenlignes med bilnummer vil vi kunne identifisere eieren, men vet ikke hvem som sitter i bilen eller hva de snakker sammen eller hvor de tenker å reise. Denne loven og tilgang på IP-adressen vil uansett hjelpe et skritt lenger på veien, sier han.

Reaktiv og proaktiv

Olav Skard, som er leder i Nasjonalt cyberkrimsenter, understreker at IP-informasjon er en av flere ting politiet kan få nytte av.

– IP-lagring vil ta oss et skritt nærmere med å identifisere folk. I enkelte tilfeller vil vi få nye opplysninger, i andre tilfeller kan informasjonen gå inn i et sett opplysninger som er med å oppklare en sak, sier han.

– Den foreslåtte loven gir mulighet for etterforskning som strekker seg bakover i tid. Men er det ikke bedre å være i forkant, før hendelsen skjer?

– Det er ikke i motsetning til hverandre, det å jobbe proaktivt og det å jobbe reaktivt. Slik jobber vi i alle saker. At vi får bedre verktøy i det reaktive betyr ikke at vi ikke jobber proaktivt, sier Kripos.-sjef Kristin Ottesen Kvigne til Nettverk, mens Haukaas påpeker at etterforskning i sin natur er reaktivt, men at etterforskning i seg selv også har en forebyggende effekt.

Nasjonalt Cybersikkerhetssenter-sjef Olav Skard og assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas. Bak t.h. Lise Matheson.

Nasjonalt Cybersikkerhetssenter-sjef Olav Skard og assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas. Bak t.h. Lise Matheson.

Leif Martin Kirknes

«Spleiselag»

– Har dere nok ressurser til å utnytte det nye verktøyet fullt ut?

– Vi vil vel aldri være helt fornøyde med ressursene. Men det kan også hende vi bruker uforholdsmessig mye ressurser på å forsøke finne svarene på andre måter. Jeg tror ikke vi skal blande budsjettdiskusjonen opp i det her, sier Haukaas

Det er lagt opp til at tilbyderne skal dekke investerings- og driftskostnader ved slike systemer, men staten betaler for selve uthentingen.

– Hva tror du ekom-operatørene synes om dette, justisminister Mæland?

– Det vil de sikkert være kritiske til. Men det har et samfunnsansvar, og så tar vi noen av kostnadene for å få det opp og stå. Dette er etter samme modell som våre nordiske naboer, sier Mæland.

Telenor kritisk til kostnader

Telenor sier til Nettverk at de nå skal lese selve provisjonen nøye og utrede hvilke konsekvenser forslaget innebærer. Men de setter i utgangspunktet ikke pris på å skulle betale for forslaget.

– Ut over avveiningene knyttet til person- og kommunikasjonsvern, som vi mener det er viktig at en eventuell utvidet IP-lagring tar hensyn til – og som vi tidligere har anført, merker vi oss at regjeringen foreslår at tilbyderne skal dekke investeringskostnader og faste driftskostnader i forbindelse med ordningen, skriver informasjonssjef Henriette Holte i en epost til Nettverk.

De mener prinsipielt at det i tilfeller hvor staten pålegger private aktører utvidede oppgaver av ulik art, så bør også staten ta kostnadene både for investering og drift i tilknytning til disse.

– Vi oppfatter at det er stor grad av samsvar i bransjen om dette prinsipielle utgangspunktet, skriver Holte.

Telia

Telia sier til Nettverk at de er enige i at staten bør dekke hele prisen.

De viser ellers til sitt høringssvar, der det blant annet står «At ekomtilbydere blir pålagt å lagre informasjon om sine kunder for å kunne bistå politiet i deres arbeid vil (...) innebære et prinsipielt veiskille. Lagring av opplysninger om privat kommunikasjon for at opplysningene skal kunne gjøres tilgjengelig for myndighetene vil kunne true den enkeltes kommunikasjonsvern og personvern. Det er derfor helt avgjørende at man ved innføring av er slikt tiltak vektlegger disse hensynene. Ved utforming av regelverket som hjemler tiltaket bør det også tas høyde for at visse typer kommunikasjon kan være underlagt et særskilt vern, som journalisters kommunikasjon med sine kilder, advokaters korrespondanse med sine klienter mv.»

Kildevern

De mener lovforslaget bør vurderes i sammenheng med den foreslåtte tilretteleggingsplikten i ny lov om Etterretningstjenesten og arbeidet som nå utføres av personvernskommisjonen nedsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.

«Resultatet av Personvernskommisjonens arbeid og vurderinger, samt personvernkonsekvensene av tilretteleggingsplikten bør inngå i en vurdering av hvordan en plikt til å lagre IP-adresser vil slå ut for personvernet og kommunikasjonsvernet,» skriver Telia.

Pressens interesseorganisasjoner har også vært kritisk av kildevernshensyn. Det ble debattert grundig i Dagsnytt 18 på mandag.

Unntak

• Hovedregelen i lovforslaget er at saken må ha en strafferamme på 3+ år.

• Departementet mener også at det bør kunne gjøres unntak for straffebud der IP-adressen er av helt avgjørende betydning for muligheten til å oppklare lovbruddet.

• Det gjelder følgende type lovbrudd:

- Uaktsom avsløring av statshemmeligheter

- Brudd på oppholds- og kontaktforbud eller beslutning om båndlegging

- Krenkelse av representasjonen til en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon

- Uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv., Identitetskrenkelse, Innbrudd i datasystem, Krenkelse av retten til privat kommunikasjon

- Tvang, Trusler, Hensynsløs atferd,

- Seksuell handling uten samtykke, Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke, Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år, Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep og Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, Retten til eget bilde (åndsverkloven).

13.04.2021
09:03
13.04.2021 17:40

Unntak

• Hovedregelen i lovforslaget er at saken må ha en strafferamme på 3+ år.

• Departementet mener også at det bør kunne gjøres unntak for straffebud der IP-adressen er av helt avgjørende betydning for muligheten til å oppklare lovbruddet.

• Det gjelder følgende type lovbrudd:

- Uaktsom avsløring av statshemmeligheter

- Brudd på oppholds- og kontaktforbud eller beslutning om båndlegging

- Krenkelse av representasjonen til en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon

- Uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv., Identitetskrenkelse, Innbrudd i datasystem, Krenkelse av retten til privat kommunikasjon

- Tvang, Trusler, Hensynsløs atferd,

- Seksuell handling uten samtykke, Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke, Seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år, Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep og Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige, Retten til eget bilde (åndsverkloven).




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker