Knut Viggen

nettverk@lomedia.no

I dag ble Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 lagt fram.

– Det siste budsjettforslaget inneholder solid rom forbedring på mange områder. Det videre arbeidet med budsjettet er en sjanse for den nye regjeringen å vise at den har andre prioriteringer enn partiene som har styrt de siste fire årene, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.

Utslippskutt og nye arbeidsplasser

Den avtroppende regjeringen viderefører flere av tiltakene som skal legge til rette for klimakutt og omstilling, som finansiering av forskning, utprøving og utvikling av klimateknologi, sirkulærøkonomi og utslippsfri transport til lands og havs. Det foreslås også å bevilge 30 millioner årlig over åtte år til et nytt forskningssenter for ammoniakk og hydrogen.

Gjennom klimaplanen signaliserte regjeringen at de ville gjøre en gradvis opptrapping av CO2-avgiftene fram til 2030. Dette følges opp i forslaget til budsjett – hvor avgiften øker fra 591 kr pr. tonn i 2021 til 766 kroner i 2022.

– Dersom vi skal klare å kutte utslippene våre så raskt som vi har forpliktet oss til, og samtidig legge til rette for nye næringer og arbeidsplasser, må det en tydeligere satsing til enn dette budsjettet legger opp til. Det må den nye regjeringen ta tak i, sier Andersen.

– Et viktig prinsipp framover blir at det må lønne seg å velge utslippsfrie alternativer, og da er den foreslåtte økningen i CO2-avgift, med kompenserende tiltak, noe å bygge videre på for Støre og hans regjering, sier han.

– For liten reduksjon av elavgiften

Samtidig som CO2-avgiften økes legges det inn avgiftslettelser som skal kompensere den negative virkningen for enkelte grupper. Et av disse er en reduksjon av elavgiften på 1,28 øre pr kWh.

– Vi er for at elavgiften reduseres, både for å lette effektene av dagens strømpriser for husholdningene og for å legge til rette for elektrifisering. Den foreslåtte reduksjonen er imidlertid altfor liten, mener Andersen.

Det synes deles av arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge, som i likhet med EL og IT mener kuttet monner lite på strømregningen for en vanlig familie.

Debatt: «Mange strømkunder føler avmakt»

– Med tanke på at elavgiften i dag er over 16 øre per kilowattime, monner forslaget lite på strømregningen for en vanlig familie. Her er det rom for større kutt fra den påtroppende regjeringen. Når det skal bli dyrere å bruke fossil energi, må det også bli rimeligere å bruke fornybar strøm, sier administrerende direktør Knut Kroeplien i Energi Norge.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ELAVGIFT: – Når det skal bli dyrere å bruke fossil energi, må det også bli rimeligere å bruke fornybar strøm, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Leif Martin Kirknes

Energi Norge har sammen med NHO etterlyst et CO₂-fond for næringstransport, da denne sektoren ikke har nytte av det generelle momsfritaket for elbiler. Økte inntekter fra CO₂-avgiften bør gjøre det mulig for den nye regjeringen å etablere et slikt fond.

Lest denne? Zero med straksforslag for å «fikse» strømprisene

Vindkraftavgift til vertskommuner

I revidert budsjett i vår varslet regjeringen at de ønsket å innføre en produksjonsavgift på landbasert vindkraft i Norge. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å innføre en avgift på 1 øre pr. produsert kWh. Denne avgiften skal fordeles til vertskommuner for vindkraft.

– Det er rett og rimelig at de kommunene som bærer kostnadene ved å ha vindkraft på sine arealer får en større del av inntektene, mener Andersen

– Det er viktig at en større del av verdiene fra vindkraftproduksjon blir liggende igjen i kommunene. Her har regjeringen lyttet til fornybarnæringen og kommunesektoren ved å endre sitt opprinnelige forslag. Ulempen er at ordningen også rammer eksisterende kraftverk som i mange tilfeller har svært marginal lønnsomhet, sier Knut Kroepelien.

For tidlig å friskmelde arbeidsmarkedene

Jan Olav Andersen og EL og IT Forbundet tror ettervirkningene av den internasjonale lavkonjunkturen og pandemien vil prege norsk økonomi en god stund framover og at mange kan forbli uten jobb eller falle fra arbeidslivet.

– Denne situasjonen krever en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med satsning på arbeidsmarkedstiltak. Solberg-regjeringen kutter tiltakene med 580 millioner. En videreføring av ostehøvelkuttene i viktige offentlige etater som Skatteetaten og Arbeidstilsynet bidrar også til å svekke kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet, avslutter forbundslederen.

Les også: Både arbeidsgivere og arbeidstakere samler seg nå i ett nytt samarbeid for energibransjen – kalt Krafttak

– NVE må tilføres større ressurser

Regjeringen vil tilføre NVE 15 millioner kroner ekstra til konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar kraftproduksjon – inkludert arbeidet med utvikling av havvind i Nordsjøen. Energi Norge og Knut Kroepelien er kritisk til størrelsen på beløpet.

– Tilgang på kapasitet i strømnettet er den største utfordringen for klimatiltak og nye industriprosjekter i Norge. Det er positivt at NVE får styrket kapasiteten, men beløpet er altfor lite til å dekke behovet både her og til klagebehandling i departementet, påpeker Kroepelien.