Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Innen 2022 ønsker regjeringen å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk. Det kommer fram i det reviderte nasjonalbudsjettet, som ble lagt fram i går. Inntektene fra avgiften skal fordeles til vertskommunene.

– Regjeringen tar sikte på å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022, som vil gi forutsigbare inntekter for vertskommunene, skriver finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Den konkrete utformingen av avgiften vurderes fram mot statsbudsjettet for 2022, og forslag til regelverk vil bli sendt på høring. Den svake lønnsomheten i næringen tilsier at det ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt nå, forklarer regjeringen i sitt forslag.

– Det er viktig for oss å bidra til at kommunene sitter igjen med en større andel av verdiskapingen fra vindkraften. Jeg håper dette vil kunne være et bidrag til å senke konfliktnivået knyttet til vindkraft, skriver olje- og energiminister Tina Bru (H).

LVK er kritiske til at det ventes med grunnrenteskatt.

– Skritt i riktig retning

EL og IT Forbundet ønsker planene velkommen og mener det er et skritt i riktig retning.

– Det er positivt at det jobbes med en endring som vil legge igjen større verdier lokalt fra vindkraftproduksjon på land. Det er mye som enda er uavklart, men vi ser likevel at dette er et skritt i riktig retning, skriver Jan Olav Andersen, forbundsleder i EL og IT Forbundet, i en pressemelding.

Produksjonsavgiften skal utformes som en ordinær særavgift, og inntektene skal fordeles til vertskommunene av staten, bemerker han.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) er mer lunkne i sin pressemelding. De er kritiske til nettopp det at staten skal fordele inntektene.

«Forslaget synes helt å mangle forståelse for det lokale selvstyret, og at kommuner som har stilt sine naturverdier til rådighet for store norske og utenlandske vindkraftaktører har krav på en andel av den raskt økende verdiskapingen. Ikke som en statlig overføring, men som egeninntekt», skriver de. «Regjeringen behandler kommunesektoren som om den er en statsfilial og ikke selvstendige demokratiske organer.»

– Uforutsigbare rammer

Vindkraft-interesseorganisasjonen Norwea er nokså kritisk i sin melding. De liker dårlig at forslaget legger opp til beskatning også av prosjekter som allerede er gjennomført.

«Regjeringen legger opp til en hasteprosess som kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for investeringer som har skjedd under helt andre forutsetninger. Dette er til dels marginale prosjekter som har bidratt positivt til både norske fornybarmål og muliggjort industriell vekst gjennom langsiktige kraftsalgsavtaler,» skriver Øistein Schmidt Galaaen, fungerende administrerende direktør i Norwea, som mener forslaget er «diametralt motsatt» av forutsigbare og langsiktige rammer.

Norwea sier de har forståelse for at også kommuner som allerede har vindkraft må få del av kompensasjonen, men påpeker at dette er prosjekter der produksjonsavgift ikke har vært del av forutsetningene i konsesjonsprosessen.

Hydrogen

Av øvrig energinytt i det reviderte budsjettet foreslår regjeringen å doble hydrogensatsingen ved å legge 100 millioner kroner ekstra på de 100 millioner som allerede ligger på bordet. Pengene skal gå til infrastruktur og markedsutvikling, samt et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (15 av de 100 millionene, +30 mil. årlig i åtte år fra og med 2022).

– Hydrogen kan bidra til arbeidsplasser og utslippsreduksjoner, og jeg er glad for at vi øker innsatsen for å utvikle nyskapende teknologi og løsninger. Jeg tror etableringen av et FME for hydrogen kan bli et kraftsenter for satsingen, skriver olje- og energiminister Tina Bru.

Generalsekretær i Norsk Hydrogenforum Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, er glad for pengeøkningen, men skulle gjerne også sett mer.

– Tross doblingen av bevilgningen er det likevel en forsiktig satsing, sammenlignet med det som skjer i landene rundt oss. Vi må derfor kunne forvente at Norge legger betydelig større midler på bordet til hydrogensatsingen i tiden framover, skriver hun.

Privat egenprodusert

Regjeringen varsler også om høring av forslag til endringer i elavgiften og solcellefritaket. Endringene skal gjøre det enklere for forbrukere av egenprodusert strøm å utnytte fritaket.

Les også: Regjeringen foreslår avgiftsfritak på strømproduksjon fra borettslag

Ellers foreslås:

• 25 millioner kroner til å styrke den digitale grunnmuren i Troms. Tiltakene kan blant annet inkludere flere føringsveier i transportnettene, økt reservestrøm og styrking av sårbare punkter i nettene.

• 25 millioner kroner til fagskolene til tiltak som kan bidra til at flest mulig fullfører som planlagt og at færrest mulig blir forsinket. (Det samme beløpet foreslås til private høyskoler.)

• Styrke NVEs arbeid med sikringstiltak mot flom og skred, arealplanlegging og kvikkleirekartlegging med 4 millioner kroner til flere stillinger.

• 12,8 millioner kroner til å bytte ut 2G/3G-utstyr med 4G-utstyr med tanke på høygradert kommunikasjon i deler av forvaltningen og totalforsvaret.

• Øke bevilgningen med 100 millioner til 433 millioner til Grønn plattform i 2021. Dette vil gi mulighet til å støtte flere gode prosjekter gjennom hovedutlysningen i 2021. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva administrerer ordningen og fordeler pengene til grønne prosjekter.

• Utbytte fra Statnett: totalt 1.039 millioner kroner (opp 131 mil.)