KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

EL og IT Forbundet gjorde nylig en undersøkelse blant de permitterte lærlingene. Den ble sendt ut til 125 personer, av dem svarte 37. Det representerer en fjerdedel av utvalget.

«Anne» (navn endret red.anm.) var en av dem som svarte på undersøkelsen. Hun begynte som lærling i en installasjonsbedrift i august i fjor. 16. mars i den første uka etter at korona-tiltakene kom, ble hun permittert og har opplevd tiden som permittert som vanskelig.

– Det har gått lang tid, det har vært frustrerende. Særlig fordi jeg underveis fikk vite at det har vært mer enn nok jobb for montørene og de ønsket meg også tilbake. På et tidspunkt fikk alle de øvrige lærlingene komme tilbake på jobb, bare ikke jeg, forteller hun.

– Underveis snakket jeg også med sjefen mange ganger for å få komme tilbake.

Da hun omsider fikk tilbud om retur i begynnelsen av juni, hadde hun allerede skaffet seg en deltidsjobb.

Nå er det likevel klart at hun får fortsette i installasjonsbedriften fra midten av denne måneden.

Permittert som eneste

Undersøkelsen blant lærlingene viser at «Anne» ikke er den eneste som har opplevd at de er den eneste på bedriften/lokasjonen som har vært permittert, mens andre har fått fortsette.

Andre resultater av undersøkelsen:

• En av tre vet ikke om de får komme tilbake.

• 20 prosent av dem som fortsatt var permittert da undersøkelsen ble gjort, mente bedriften hadde nok oppdrag til at de egentlig kunne vært i jobben.

• Like mange av dem mente det var nok montører på jobb til at de kunne vært i lære.

Mer alvorlig er det at nesten åtte av ti mente de ikke ville kunne gjennomføre læretiden på normal tid, eller de ikke visste hvordan gjennomføringen påvirkes. Åtte av ti hadde heller ikke fått tilbud om annen relevant opplæring mens de har vært permittert og 26 prosent svarte at de vurderer å velge et annet yrke.

«Anne» angrer ikke på yrkesvalget og er en av dem som tror hun likevel vil kunne gjennomføre læretiden som normalt.

Forverret situasjon

Allerede før korona-krisen varslet EL og IT Forbundet at de på lengre sikt ville ha for få fagarbeidere i sine sektorer. Nå har korona forverret situasjonen ytterligere.

Forbundet mener også det er alvorlig hvis mange lærlinger ikke får fullført læretiden på normal tid. Det vil kunne blokkere for elever som skal begynne læretida si i høst.

Samtidig viser en undersøkelse i regi av arbeidstakerorganisasjonen Nelfo at en av tre bedrifter sier at de vil ta inn færre lærlinger enn normalt til høsten.

– Vi vet jo at hvis du får en betydelig nedgang i læreplassene så får det en effekt som forplanter seg videre, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

– Og så vet vi jo at når vi kommer oss gjennom denne korona-krisen så vil disse fagarbeiderne her ha en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Han viser til at under den forrige store krisen, i 1990/91, da en del byggfag var enda hardere rammet enn energi, IKT og elektro, viste seg at den mangelen nesten ikke lot seg å få opp igjen.

– Det var en av de medvirkende årsakene til at vi fikk et veldig høyt innslag av utenlandske arbeidstakere i byggebransjen.

– Finner du ikke fagarbeiderne nasjonalt, må du finne dem internasjonalt, konstaterer Andersen.

Lærlinger må sikres

Han mener oppbremsingen av økonomien som gjør at folk går ledige nå, skyldes korona.

– Men det store bildet er at vi kommer tilbake igjen, det er det vi forholder oss til, sier han.

– Hva mener du må skje nå?

– Det er mange ting som bør skje, men det viktigste er at lærlingene som nå har vært permitterte får en sikker plan fram til fagprøva, de lærlingene som er permitterte bør tas inn igjen med en gang. Undersøkelsen vi har gjort viser at det for flere ikke er arbeidsmangel som har ført til permitteringer av lærlinger, svarer forbundslederen.

– Hva er det som har ført til det?

– Nei, vi er usikre hva som er årsaken, men av en eller grunn har man handla litt panikkarta tror jeg ved denne krisas oppstart og så har man ikke korrigert den atferden og det er veldig uheldig, sier Andersen.

Han mener det er viktig å sørge for et ordinært lærlingeinntak også i år, på tross av koronaen – helst om nødvendig også ekstraordinært.

– I den forbindelsen bør også myndighetene stille opp, og i stedet for å dele ut lærlingetilskuddet slik de gjør nå i revidert budsjett så mener vi det ville ha vært mye mer fornuftig med et tilskudd som ble gitt ut til bedriftene som tok inn flere lærlinger, at de ble premierte for ekstra innsats, det kunne ha vært mye mer fornuftig, mener EL og IT-lederen.

– Men selvfølgelig det aller viktigste ville jo uansett være at bedriftene har arbeid å sette folk til, og da er jo penger til vedlikehold i kommunene, øke Enova-støtten til energieffektiviseringstiltak rundt om i de tusen hjem og slike ting, bruke krisemidlene til målretta tiltak som gir sysselsetting og som samtidig gir klimaeffekt, sier han.

Vil evaluere i etterkant

Han sier EL og IT og Nelfo er relativt enige i denne saken og at de sammen har gått ut med en oppfordring til bedriftene. Han mener at det trengs en evaluering av hele opplæringsstrukturen når korona-situasjonen har roet seg ned.

– Veldig mye av tilbakemeldingene vi har fått er at opplæringskontorene spiller en helt passiv rolle i forhold til de lærlingene som har vært permitterte. I stedet for å søke alternative opplæringstiltak, alternative sysselsettingstiltak, så har de i stedet akseptert det som har skjedd. Det er også litt skuffende, mener Andersen.

– Dilemmaet er at lærlingene faller litt mellom to stoler, hvem har egentlig ansvaret, er det bedriften eller er det opplæringskontoret? Og der tenker jeg at det at lærlingene har mistet den klare forankringen til bedriftene, det har ikke vært til fordel for lærlingene i bedriftene. Mens det at de er ute i bedrift ikke fører til at opplæringskontorene tar tilstrekkelig ansvar for lærlingen. Det er noe i dette skjæringspunktet vi må se nærmere på tenker jeg, avslutter Andersen.