LEDER NETTVERK: Den engasjerte elektrikeren har siden 2007 ledet nettverket som nå heter «Kvinner i teknikk og håndverk», men dette var ingen selvfølge da hun ble bedt om å dra på en jentesamling i Oslo.
Kari Kløvstad
Liv Beate Eidem (34):
Elektriker Liv Beate: – Ingen skal oppleve det jeg var gjennom første året på videregående
Liv Beate Eidem (34) har aldri mistrivdes så mye som da hun gikk første året på elektro på videregående. Nå vil den erfarne elektrikeren hindre at andre jenter opplever noe lignende i de mannsdominerte miljøene.
nettverk@lomedia.no
Energibunten fra Trondheim har en vilje og et pågangsmot som slår gnister, og det er ingen tvil om at hun elsker yrket sitt. Engasjementet sprer seg til dem hun møter, men i det siste har Liv Beate Eidem kjent på faren for å bli utbrent. Det er ikke så enkelt å være fulltidsstudent på Trondheim fagskole, småbarnsmor og drive nettverket «Kvinner i teknikk og håndverk» på fritiden. Målet er å få organisasjonen til å vokse til å bli landsdekkende, og da må det vilje og offentlige midler til. Men dette er ikke gjort over natten, og i mellomtiden er det flere jenter som kan ende som hakke-kyllinger.
• Dette er lønna i over 300 yrker
(saken fortsetter under bildet)
STYRER SOLCELLEANLEGG: I undervisningsrommet har Liv Beate sin egen boks. Fra den styres solcelleanlegget, og oppgaven er å finne ut hva som er lønnsomt.
Kari Kløvstad
Denne praten starter i bilen fra Trondheim sentrum og opp til Byåsen der fagskolen ligger. Dagen før kom en nettverksvenninne med en karakteristisk beskrivelse av Liv Beate som ja-menneske. En trio var i Oslo i forbindelse med en kvinnekonferanse, og ble stående foran en dykkebutikk. To av dem ble enige om å melde seg på et dykkekurs, mens Liv Beate sto et stykke unna og fikk slengt over spørsmålet:
– Blir du med?
– Ja, lød svaret på refleks, uten at hun var klar over hva hun ble spurt om.
– Jeg ble med på impuls, for jeg likte å snorkle. Men usikkerheten meldte seg da jeg kom under vann og ble redd for at det skulle skje noe med utstyret. Dette kan skyldes at jeg en gang fikk ei stor badematte over hodet i bassenget , og slet med å komme meg opp i luften.
Det hender med andre ord at elektrikeren tar seg vann over hodet, men la oss se litt mer på hvordan det hele startet.
Bygget og klatret
Liv Beate Eidem vokste opp på gård i Ytre Agdenes, vest for Trondheim, som den midterste av tre søsken. Familien hadde kufjøs, kalver, griser, fasaner, hund og katt. Som liten så hun ikke for seg noe yrke, men det måtte bli noe praktisk. Den aktive jentungen bygget hytter og klatret i fjellet, og er glad for at hun fikk være med på hele prosessen på gården.
– Du skal vite at kotelettene ikke kommer fra butikken, men fra grisen.
Med all den energien var det ingen tvil om at jenta egnet seg til å drive idrett, og Liv Beate har spilt fotball i alle år. Som voksen er det blitt satset mer seriøst på innebandy.
Men så var det dette med yrkesvalget.
• Har du ferie til gode? Sjefen kan tvinge deg til å ta fri
Det verste året
Ungdomsskolejenta var i tvil, og dagen før søknadsfristen gikk ut 27. februar, sto hun igjen med tre muligheter. Det var elektro, mekanikk og naturbruk, og tilfeldighetene avgjorde.
– Jeg hadde ingen rollemodeller som kom på skolen, men det var godt at ikke rådgiveren min stusset på valget. Hun så det som en selvfølge.
Det var to jenter som begynte på elektro dette året. De ble plassert i hver sin klasse.
– Vi prøvde å få samlet oss, men fikk ikke lov. Lærerne så for seg at vi ville prate for mye og ødelegge klassemiljøet.
Det var i stedet skoleåret til Liv Beate som ble ødelagt. Når hun ser tilbake, oppleves det som å stirre inn i et svart hull. Guttene i klassen var trollat, som de sier på de kanter, og uthengig og utfrysing ble dagligdags. De kunne heller ikke godta at det var kommet en jente i klassen som var smartere enn dem.
(saken fortsetter under bildet)
UFARLIGGJØRE: Liv Beate mener at foreldrene også har en jobb å gjøre. De må være med på å ufarliggjøre elektrofaget og andre yrker der det i dag er flertall av menn, slik at jentene tør å tar steget ut i det de er nysgjerrige på.
Kari Kløvstad
– Elever er elever, men det som skuffer meg er at lærerne visste hva som foregikk, men de tok ikke ansvar og gikk mellom. Jeg hadde en støttespiller i klassen, pluss to andre jeg forsto var på min side, men de torde ikke forsvare meg i frykt for å bli de nye hakkekyllingene.
Da Liv Beate ikke fikk bytte klasse det andre året, byttet hun skole.
– Jeg angret ikke på yrkesvalget, for det i seg selv var riktig.
På den nye skolen ble hun også eneste jente i klassen, men stemningen var en helt annen.
– Alle var kjempegreie, og guttene var snille, men jeg klarte ikke å åpne meg og bli en ordentlig del av fellesskapet. De visste jo ikke om ballasten min, så de måtte lure, sier Liv Beate, som også opplevde at karakterene ble bedre.
På skolen var det til sammen fire jenter på elektro, men de hadde lite med hverandre å gjøre.
Ute i jobb
Bilturen er over. Liv Beate sporer opp en parkeringsplass utenfor fagskolen der hun går, og vi finner oss en plass i undervisningslokalene og snakker videre. Her er det også unge menn på alle kanter.
Noen brikker til må på plass før vi kan se på solcelleanlegget hun er i ferd med å bygge opp, på veien til å bli fagskoleingeniør.
Noen liker seg så godt på skolen at de gjerne kunne ha fortsatt til evig tid. For Liv Beate var det motsatt. Hun syntes det var godt å komme ut i jobb hos det velrenomerte firmaet Fjeldseth.
– Her møtte jeg voksne folk som viste meg respekt, og det hadde jeg ikke opplevd så mye av tidligere. De kunne teste meg, men jeg så at alle ble behandlet likt.
Liv Beate har vært med og jobbet på mange store prosjekt, og hun har også vært bas på flere.
– Et sted møtte jeg en leder som konsekvent bare ville snakke med lærlingen min, som var en gutt, så til slutt måtte jeg si fra.
Elektrikeren kan kjøre gjennom Trondheim og tenke at det huset har jeg bygget. Det karakteristiske nybygget til Norsk institutt for naturforskning (NINA), ser hun på med ekstra stolthet i blikket.
– Der var jeg med fra første jording til siste stikkontakt, og det er et mørkeblått gulv der som lyses opp med leddlys, så du får illusjonen av at solstrålene reflekteres i vannet. To trappeoppganger, fra gateplan og opp til sjuendeetasje, er lyst opp med tetrismønster.
Dette var min jobb, og noe av det artigste var befaringen der jeg så at hver eneste lampe lyste og alt fungerte.
Innsats for nettverket
Den engasjerte elektrikeren har siden 2007 ledet nettverket som nå heter «Kvinner i teknikk og håndverk», men dette var ingen selvfølge da hun ble bedt om å dra på en jentesamling i Oslo.
– Jeg så på det som å bli tvangssendt av den daglige lederen min, og tok turen, full av fordommer.
– Hva så du for seg?
– En flokk med rare, mandige jenter. Liv Beate ler.
– Og det jeg møtte var 14 våkne, engasjerte deltagere det var kjempeartig å være sammen med. De skjønte hva det var snakk om, når jeg nevnte hendelser fra skolen eller på jobben.
Dette ble opptakten til nettverket i Trondheim, som Liv Beate dro i gang sammen med Lene Repvik Storrø, som også er elektriker. De søkte om litt penger og reiste rundt og besøkte bedrifter som hadde jenter ansatt. Mange skolebesøk og egne samlinger for rådgivere har også stått på programmet. Målet et at jentene skal se muligheten til å velge det som betegnes som utradisjonelle yrker og at de skal finne seg godt til rette både under utdanning og ute i arbeidslivet.
(saken fortsetter under bildet)
TØFF START: – Motivasjonen er at ingen skal oppleve det jeg var gjennom første året på videregående.
Kari Kløvstad
For å opprettholde virksomheten er penger helt avgjørende. Hundrevis av timer har gått med på fritiden, og det finnes grenser for hvor lenge ildsjelene kan stå på før de brenner ut.
– Jeg kjenner på det, og skulle gjerne ha gjort denne jobben på dagtid, sier Liv Beate, men til dette kreves det stabile støtteordninger.
– Hva holder deg i gang?
– Motivasjonen er at ingen skal oppleve det jeg var gjennom første året på videregående. Målet er at jentene skal ha et fint løp opp mot fagbrev og så fortsette i bransjen. I dag er det slik at noen bare forsvinner, og ingen spør hvorfor. Jentene må ha et sted der de kan snakke med jenter, og lufte ut hvis det er problemer. Det er også viktig å møte gode forbilder og ha det fint sammen.
– Du hadde ditt verste år på videregående skole. Hva kan gjøres der?
– Jeg anbefaler å opprette en kontakt eller et nettverk på alle skoler som har elektro, bygg og anlegg og teknikk og industriell produksjon (TIP). Da har jentene et sted de vet de kan henvende seg. Hadde det vært slik på min skole, tror jeg at jeg ville ha fått byttet klasse, og året hadde blitt mye bedre. Det er viktig at dette ikke bare er avhengig av ildsjeler, men er forankret hos rektor. Rådgiveren kan for eksempel ha en slik oppgave. Det minste som kan forlanges er at jentene hilser på hverandre.
Dette gjelder også dem som er tøffe i trynet og ser på seg selv om en av gutta.
Liv Beate mener at foreldrene også har en jobb å gjøre. De må være med på å ufarliggjøre elektrofaget og andre yrker der det i dag er flertall av menn, slik at jentene tør å tar steget ut i det de er nysgjerrige på.
Greit å være skeiv
I en hektisk hverdag må det også ryddes plass til familien. Liv Beate er gift med Maja, og de har datteren Mille Sofie, på to og et halvt år.
– Det er viktig for oss å ta henne med på tur, og vi bruker heller en halvtime ekstra så hun kan stabbe og gå selv.
Liv Beate trives med å være ute, men kan også koble av med Ludo og Stigespill. Men ro til å lese bøker har hun ikke. Da er det bedre å ta opp igjen hobbyen med å gå på jakt sammen med fuglehunden Aria og hagla.
Med et lite barn i huset, oppdager du fort den rosa og blå verdenen som befinner seg der ute. Liv Beate vil gjøre sitt for å fjerne grensene, og vise datteren at yrker ikke har kjønn. Alle kan bli hva de vil.
– I en del miljøer sitter skjellsord som «jævla homo» løst. Har du opplevd noe ubehagelig fordi du er lesbisk?
– Nei, men det har hendt jeg har montert en kanal som ikke har vært helt rett, og fått høre en fleip om at jeg er skeiv, så det er ikke annet å vente. Liv Beate ler og har ingen problemer med å være med på spøken.
Eget solcelleanlegg
Nå går Liv Beate siste året på elkraftstudiet på Trondheim fagskole, og ute i undervisningsrommet har hun sin egen boks. Fra den styres solcelleanlegget, og oppgaven er å finne ut hva som er lønnsomt. Studenten tar et eksempel.
– Hvis mange lader elbilen sin på en gang når de kommer hjem fra jobb, får vi et økt forbruk, akkurat som når alle steker mat samtidig på julaften. Det er denne toppen jeg vil se om vi kan kutte ved hjelp av et batterianlegg koblet til solceller, slik at det blir jevnere belastning.
I fremtiden vil Liv Beate Eidem gjerne være med på å utvikle smarthus med solcelleanlegg som kan jevne ut spenningstoppene.
– Jeg vil gjerne forbedre produktene og skape noe nytt.
Men før den tid er det også mulig å bli nettverksleder for å ta seg av jentene som er i en sårbar situasjon. Men det kommer an på velviljen hos dem som sitter på pengene.
• Sykkelbudene må betale sykkel og mobiltelefon selv. Nå melder de seg inn i LO
• Heismontørene stoppet leveranser til byggeplass etter påstått streikebryteri
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard