LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Flere bor i byen, vi blir eldre. Samtidig øker inntekten og kjøpekraften. Dette bør by på muligheter for installasjonsbransjen, mener Oddvin Breiteig fra Norsk Teknologi. Han snakket om fremtiden under EL & IT Forbundets utdanningskonferanse denne uka.

Eldrebølgen vi åpne muligheter for storstilt utrulling av velferdsteknologi i private norske hjem, og ikke minst i omsorgsboliger og sykehjem. Telekommontørene skal heller ikke trenge gå rundt og tvinne tommeltotter. 4G bygges i rene 4G-tempo, fiber rulles ut så det ryker av tromlene, kabelnettene moderniseres. FM blir DAB. Kraftselskap tilbyr fiber og «tripple play» (telefon, tv og bredbånd i samme kabel). Nettselskapene skal rulle ut AMS (smart strømavlesning) og trenger kommunikasjon. I tillegg jobbes det fortløpende med saker som nødnett og signalanlegg for jernbanen. Forsvaret trenger hjelp til sin graderte kommunikasjon.

– Alle samfunnssektorer krever at ekomnettet, tjenester og utstyr virker over alt, alltid. Kravene til en velfungerende ekomverdikjede vil øke. Vi snakker også om ting som tingenes internett. Kanskje er det snart joggeskoene som får IP-adresse. Samfunnets forventninger er i endring, og det betyr store ting for ekom, sier Breiteig.

IT-folket skal også få nok å gjøre, for behovet for datalagring og skytjenester vil også vokse i kjapt tempo.

For dyrt?

Alt i alt skjer det ting i samfunnet som påvirker bransjen. Det kan by på muligheter, men også utfordringer, ifølge Breiteig. Det er vanskelig å øke produktiviteten. På grunn av dette er det lett for utenlandske selskaper å underby norske selskaper. Globalisering og EU-direktiver legger til rette for arbeidskraft og tjenester over landegrensene. Mange norske virksomheter påstår å være avhengig av arbeidskraft utenfra.

– Konkurransen fra utenlandske bedrifter har til nå vært avgrenset. Men hjemmemarkedet i mange europeiske land har falt betydelig, og da ser utenlandske elektroinstallatører til Norge. Også oppdrag settes utenlands, gjennom økt bruk av prefabrikkering. Vi er den siste honningkrukka i et Europa der andre ligger med brukket rygg, sier Breiteig.

Han stiller spørsmål ved om vi har kommet dithen at det som produseres snart er for dyrt for kundene. Tekniske og administrative krav forklarer kun deler av kostnadsdelingen i produktiviteten, mener han, og stiller spørsmål rundt effektivitet. Digitale verktøy, digitale byggeprosesser og gode måleindikatorer nevnes. Bedre kompetanse, bedre arbeidsledelse, bedre prosjektledelse, mer LEAN kan kanskje være del av løsningen.

Skal alle kunne alt?

Installasjonsbransjen har bidratt til å skape det moderne Norge, og har produktene og kompetansen for fremtiden, mener Breiteig.

– Vi er klare. Vi har teknologien og er en del av løsningen. Vi skal bygge kompetansen som skal til for å løse samfunnsoppdraget, sier han.

I så fall er det en og annen sak som må adresseres. Det må tas høyde for at ny teknologi kommer inn, at dagens teknologi fases ut raskere. Det må tas hensyn til nye regelverk og mulig hyppigere revisjoner. Man må være obs på regelverk som griper inn i hverandre, at Direktoratet for byggkvalitet og plan og bygningsloven også setter rammebetingelser for elfaget, selv om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har særlig fokus på elsikkerhet.

Også er det et spørsmål om hvorvidt alle skal kunne alt. Sistnevnte tror ikke Breiteig er mulig.

– Faginndelingen vi har med elektriker, telekommontør og energimontør – de tunge store installasjonsfagene – er den paletten riktig?, spør han, og fastslår at man fremover også må ha fokus på rekruttering, dertil særlig av kvinner.