(Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
Equinor vurderer hydrogenrør til Europa: – Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk
Equinor har satt i gang en studie for å se på mulighetene for storstilt eksport av blått hydrogen fra Norge.
Et hydrogenanlegg i Norge med ti ganger så stor kapasitet som metanolfabrikken på Tjeldbergodden.
Og et nytt rør til flere milliarder kroner.
Det er kjernen i mulighetsstudien som nå ligger på tegnebrettet hos , sjef for lavkarbonløsninger i Equinor. Ideen er å lage såkalt blått hydrogen i Norge, det vil si hydrogen som er framstilt av naturgass, men der man fanger og lagrer det meste av CO2-en som frigjøres i produksjon. Så skal hydrogenet eksporteres i rør til Europa.
– Det vi vet per i dag, er at hvis vi skal bygge et anlegg som kan rettferdiggjøre et rør, så snakker vi om hydrogenvolumer i størrelsesorden 100 terawattimer. Det vil utgjøre cirka 10 prosent av det vi eksporterer som naturgass i dag, sier Eikaas.
– Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk, fastslår han.
Usikkert prosjekt
Equinor tar likevel sterke forbehold om mulighetsstudien.
Hva konklusjonen blir, er langt fra gitt.
Et hovedspørsmål er om Norge har nok gass igjen på sokkelen til å kunne forsvare utbyggingen. Et hydrogenanlegg som står klart i 2030, må kunne forsynes med tilstrekkelige mengder naturgass 30 år fram i tid, forklarer Eikaas.
– Hvis vi legger det i Norge, så er vi begrenset til norsk gass. Legger vi det i Europa, kan vi egentlig bruke hvilken som helst gass. Så vi må være trygg på at vi har nok gass, sier han.
Et annet spørsmål er hvor Equinor skal gjøre av CO2-en. Hydrogenproduksjonen vil generere fire ganger mer CO2 enn hva det planlagte CO2-lageret Northern Lights har kapasitet til å håndtere.
– Så vi må også være trygge på at vi har formasjoner hvor vi kan lagre CO2-en. Det er også en del av studien.
Håp om ringvirkninger
Olje- og energiminister Tina Bru (H) har tidligere avfeid storskala eksport av hydrogen fra Norge som urealistisk fordi utbygging av nye rørledninger vil være for dyrt.
Det enkleste og billigste vil være å legge hydrogenproduksjonen på kontinentet, og så hente CO2-en hjem for lagring, innrømmer Eikaas. Og fram til nå er det nettopp slike prosjekter for hydrogenproduksjon i andre europeiske land Equinor har jobbet med.
Men storselskapet har også et industrikappløp å ta hensyn til:
– Det er arbeidsplasser og ringvirkninger for industrien som kan tale for at vi eventuelt kan legge dette i Norge, sier Eikaas.
– Den industrielle siden ved det er minst like viktig som selve hydrogenet og eksporten av energi.
Milliardinvestering
Nøyaktig hva et hydrogenrør vil koste, er uklart. Men etter det NTB forstår, blir det snakk om en investering på flere milliarder kroner.
Equinor får nå hjelp av forsknings- og utviklingsavdelingen i Gassco til analysene.
– Vi må se på hvilke tekniske muligheter som fins for å trekke i land et slikt rør i Europa. Det vil ha betydning for kostnaden. Vi må også se på hvor stort røret skal bli og hvilke mengder hydrogen som skal gå igjennom det, sier overingeniør Svein-Erik Losnegård i Gassco til NTB.
Ser store muligheter
Benedicte Solaas, fagsjef for klimapolitikk i Norsk olje og gass, ser store muligheter i prosjektet.
– Du får en investeringskostnad på røret som selvfølgelig vil være ganske høy. Men samtidig vil du legge til rette for en helt ny næring som vil bidra til både verdiskapning og arbeidsplasser hjemme, sier Solaas til NTB.
Hun har en klar oppfordring til norske politikere:
– Skal vi bli en hydrogennasjon, må vi tørre å satse.
Hydrogen
• Hydrogengass (H2) dekker i dag bare 2 prosent av EUs energiforbruk, men kan få en viktig rolle i innsatsen for å nå klimanøytralitet i Europa i løpet av de nærmeste tiårene. I dag brukes hydrogen i første rekke i kjemisk industri og i oljeraffinering.
• Det aller meste av hydrogenet som brukes i Europa i dag, framstilles fra naturgass eller kull, med betydelige utslipp av CO2. Hvis CO2 som frigjøres i produksjonen, fanges og lagres, kan hydrogen framstilles fra naturgass med lave utslipp. Dette kalles blått hydrogen. Mens grønt hydrogen kan produseres utslippsfritt ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann.
• Fargekartet: Grått hydrogen: Dette er hydrogen som kommer fra naturgass, olje eller kull. CO2 som frigjøres i produksjonen, slippes ut. Det aller meste av hydrogenet som produseres i verden i dag, er grått. Blått hydrogen: Dette er hydrogen som kommer fra naturgass, olje eller kull, men der man fanger og lagrer CO2 som frigjøres i produksjonen. Grønt hydrogen: Dette er hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann. Grønt hydrogen er utslippsfritt. Turkist hydrogen: Dette er hydrogen som produseres ved hjelp av pyrolyse av gass.
Hydrogen
• Hydrogengass (H2) dekker i dag bare 2 prosent av EUs energiforbruk, men kan få en viktig rolle i innsatsen for å nå klimanøytralitet i Europa i løpet av de nærmeste tiårene. I dag brukes hydrogen i første rekke i kjemisk industri og i oljeraffinering.
• Det aller meste av hydrogenet som brukes i Europa i dag, framstilles fra naturgass eller kull, med betydelige utslipp av CO2. Hvis CO2 som frigjøres i produksjonen, fanges og lagres, kan hydrogen framstilles fra naturgass med lave utslipp. Dette kalles blått hydrogen. Mens grønt hydrogen kan produseres utslippsfritt ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann.
• Fargekartet: Grått hydrogen: Dette er hydrogen som kommer fra naturgass, olje eller kull. CO2 som frigjøres i produksjonen, slippes ut. Det aller meste av hydrogenet som produseres i verden i dag, er grått. Blått hydrogen: Dette er hydrogen som kommer fra naturgass, olje eller kull, men der man fanger og lagrer CO2 som frigjøres i produksjonen. Grønt hydrogen: Dette er hydrogen produsert ved hjelp av fornybar kraft gjennom elektrolyse av vann. Grønt hydrogen er utslippsfritt. Turkist hydrogen: Dette er hydrogen som produseres ved hjelp av pyrolyse av gass.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard