Etterlyser et yrkesfaglærerløft
Innen bygg og tekniske fag er det vanskelig å få fatt på yrkesfaglærere.
SPASERER: Direktør ved Kuben yrkesarena Remi Pettersen og rektor ved Kuben videregående skolen Kjell Ove Hauge (midten) forteller Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om det ofmattende fagtilbudet ved et besøk sent i mai. Bak skimter vi Fredrik Johnsen fra vekslingsløpet til bygg og Oda Bjarkø fra forskerlinja.
Leif Martin Kirknes
Leif.kirknes@lomedia.no
Mens elever på yrkesfag sliter med å få lærlingplass, sliter selve skolene med et helt annet problem: tilgang på yrkeslærere. I alle fall på fag som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk, samt industriell produksjon, ifølge rapporten «Fram i lyset» som er ført i pennen av en prosjektgruppe fra NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.
– Vi har fått dokumentert at det er store rekrutteringsproblemer innenfor en del utdanningsprogram, deriblant elektrofag, og da spesielt i de fylkene på Vestlandet som har en sterk oljerelatert industri, sier Jarle Landro, koordinator for yrkesfaglærerutdanningen (YFL) ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Han mener det trengs et yrkesfaglærerløft.
– Den nye regjeringen har innført to nye løft innen skolen. Det ene de snakker om er lærerløft, det andre er et yrkesfagløft. Men så langt har de ikke skjønt at hvis det skal bli mer enn ord må en også satse på et yrkesfaglærerløft.
Rektor ved Kuben videregående skole i Oslo, Kjell Ove Hauge, bekrefter at han ikke har lett for å få fatt på yrkesfaglærere innen håndverk og tekniske fag.
– Det stemmer, det er krevende å få tak i lærere innen elektro, teknikk og industriell produksjon, bygg og IKT-servicefag. Dette er fag der man får en del høyere lønn der ute enn som lærer, sier han til Nettverk.
Les også: Kunnskapsministeren lærte om lærlinger
Uten godkjent lærerutdanning
Problemet er generelt sett ikke antallet studieplasser for yrkesfagutdanning ifølge Landros rapport, problemet er mer fordelingen. Innen den ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag går eksempelvis nær halvparten av plassene til studenter med fagbakgrunn rettet mot helse og oppvekstfag, slik at det utdannes flere med denne fagbakgrunnen enn behovet som meldes inn fra videregående skole.
En av fem utvikler lærerkompetanse gjennom treårig yrkesfaglærerutdanning.
Det mest interessante funnet mener imidlertid Landro er at mer enn 1000 yrkesfaglærere i videregående skole ikke oppfyller kravene for fast tilsetting – de jobber uten godkjent lærerutdanning.
– Det er første gang vi har en kartlegging av dette. Elektrofag er et av områdene der utfordringen er størst, forteller Landro.
Vil friste med penger
For å øke rekrutteringen av fagarbeidere til yrkesfaglærerutdanning foreslår prosjektgruppen en egen stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning. Den årlige ytelsen er foreslått til 100.000 kroner.
I tillegg foreslås det at yrkesfaglærere som ikke fyller kravene skal få anledning til å komme inn under videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet, med en stipendordning som gir en ytelse på 100.000 kroner per 30 studiepoeng.
– Vi har foreslått å bruke den samme stipendordningen som for mattelærere og naturfagslærere. Vi synes det er minst like god grunn til å få utdannet de yrkesfaglærerne som ikke tilfredsstiller kravene. Vi har stor tro på at hvis politikerne følge opp det her og tar våre forslag til følge, vil det få veldig positiv betydning for rekrutteringen.
– For det er klart, tar du elektroutdanning har du kanskje ambisjon om å bli elektriker og ikke lærer, mens dem som tar lærerutdanning kanskje ikke har ambisjon om å bli elektrolærer?
– Det er noe av utfordringen. Det som er spesielt med yrkesfaglærere og gjør dem unike, er samfunnets krav om at de skal ha yrkeskompetanse og fagarbeiderkompetanse, og så ta ny utdanning. Det skal litt til at de tar en overgang til skole, spesielt hvis de sitter i gode jobber og det er stor aktivitet i næringslivet. Særlig på elektrofeltet, der en ikke nødvendigvis går opp i lønn av å bli lærer.
Fragmenterte lærermiljøer
Ellers mener Landro en må se nærmere på kvaliteten på fagmiljøene på institusjonene som utdanner lærere. Praksisforankret erfaring synes å ære vektlagt i ansettelsen av lærerutdannere, og selv om Landro finner det positivt at et stort flertall kan vise til arbeidserfaring fra relevant yrke eller som yrkesfaglærer, slå han alarm om såkalt forskning- og utviklings-kompetanse målt gjennom førstestillingsnivå.
– I en annen del av undersøkelsen sjekket vi hvordan situasjonen er på de 14 -15 institusjonene som i dag utdanner yrkesfaglærere, og der mener vi at det er veldig mange institusjoner med veldig små fagmiljø.
En del av dem oppfyller kravene NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanning) har satt til førstekompetanse, altså antallet på førsteamanuensis og førstelektor-nivå, mens en del ikke oppfyller kravet om at undervisningen skal være forskningsbasert. Det kan være snakk om noen med faglig fordypning på høyt nivå innen elektrofeltet, eller at lærerne har forsket på pedagogikk/yrkespedagogikk.
– Sammenlignet med Finland, som er kjent for å ha en god skole, er det veldig mange lærerutdanningsmiljø i Norge. Det vil ikke være mulig å sikre en god nok forskningsbasert utdanning om en skal fortsette å utdanne yrkesfaglærere i så mange miljøer. Antallet må ned og samarbeidet må bli tettere, fastslår Landro.
Det er krevende å få tak i lærere innen elektro, teknikk og industriell produksjon, bygg og IKT-servicefag.
Kjell Ove Hauge, rektor Kuben videregående skole
Ser på yrkesfaglærerutdanningen
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier de har problemstillingen med yrkesfaglærer-rekruttering på radaren.
Regjeringen ser på styrking av lærerens kompetanse som ett av de mest effektive tiltakene for å bedre elevenes læring, ifølge Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som er klar på at dette også gjelder yrkesfaglærere.
– Gode lærere med oppdatert fagkunnskap vil kunne føre til at flere fullfører og består. Det er både viktig å sikre kompetanseheving for yrkesfaglærerne vi har i dag, og at utdanningen og arbeidet er attraktivt slik rekrutteringen er god, sier han.
Større fleksibilitet
Kunnskapsministeren oppfatter at rapporten peker på flere utfordringer med rekrutteringen av yrkesfaglærere, blant annet at det kan oppstå en mangel på lærere med formell pedagogisk utdannelse for noen utdanningsprogram.
– Dette gjelder i hovedsak bygg- og anlegg, teknikk og industriell produksjon og elektrofag, som rekrutterer fra bransjer med svært gode lønnsvilkår. En stor utfordring når det gjelder rekruttering til yrkesfaglærerutdanning, er overgang til fulltidsstudier for søkere som gjerne har vært i fulltidsjobb i flere år som fagarbeidere, erkjenner Isaksen, som ønsker større fleksibilitet i utdanningen av yrkesfaglærere.
– Vi gjennomgår yrkesfaglærerutdanningen for å se på hvordan denne kan bli mer fleksibel.
Hospitering
Isaksen forteller at yrkesfaglæreren er et viktig satsingsområde i regjeringens Yrkesfagløft.
– Vi vil ha kompetente, oppdaterte lærere som kan lære bort faget sitt på en god måte. Vi vil derfor i gang med å se på hvordan vi konkret kan følge opp anbefalingene i rapporten.
Yrkesfaglærere er også fagfolk og må oppdateres på hva som rører seg i den bransjen de underviser om, uttaler Isaksen.
Han påpeker at regjeringen har opprettet en hospiteringsordning der lærerne både kan bli faglig oppdatert og knytte viktige kontakter som er nødvendige for utplassering av elever i prosjekt til fordyping og for læreplasser.
– Regjeringen har økt midlene til slike ordninger, og vil bidra til at dette blir permanente ordninger i alle fylker, sier han til Nettverk per epost.
