JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2021:

For lite til bredbånd og for få IT-studieplasser, mener IKT-Norge

Men statsbudsjettet har i hvert fall tydelig fokus på næringsutvikling, mener organisasjonen.
FREDRIK SYVERSEN: IKT-Norge.

FREDRIK SYVERSEN: IKT-Norge.

Gorm Gaare

leif.kirknes@lomedia.no

264,1 millioner kroner i 2021 til utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare holder ikke, mener IKT-Norge, en uavhengig næringsorganisasjon for nettopp IKT-bransjen, etter å ha lest årets statsbudsjett.

– Dette er skuffende lavt for dem som fremdeles mangler bra nok bredbånd. Valget står mellom et lavt beløp og utbygging over mange år, eller et høyere beløp og utbygging over færre år. Koronakrisen har synliggjort hvor avgjørende det er å tilgjengeliggjøre fordelene med digitaliseringen for alle innbyggere i Norge – både i byen og på landet, skriver Fredrik Syversen, konstituert administrerende direktør i IKT-Norge.

Nationen skriver at beløpet regjeringen foreslår er 140 millioner kroner lavere neste år enn i år.

Les også: Penger til bredbåndsutbygging og telesikkerhet

Studieplasser

Han skulle gjerne også sett en økning i antall studieplasser innen IKT. Stortinget vedtok 1500 nye IKT-studieplasser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

– Vi skulle vi gjerne sett en fortsatt økning i antall studieplasser innen IKT. I vår var vi inne i en god steam med 1.500 nye studieplasser i revidert – dette må ikke bli et langt hvileskjær, skriver Syversen.

Han er også kritisk til at «Helsedepartementet fortsetter å pøse penger inn i AKSON», et prosjekt om felles journal og helhetlig samhandling som det har blitt advart mot å realisere slik det er lagt opp.

Næringsutvikling

Utover det er Syversen glad for det han mener er et tydelig fokus på næringsutvikling i budsjettet.

– Jeg vil trekke fram både satsingen på Forskning og Utvikling (FoU), med over 40 milliarder, 80 millioner til digitale læremidler, prosjektet knyttet til oppstartsselskaper og offentlige anbud, og en spennende satsing på eksport i tiltaksplanen som ble lagt fram i går, som de mest positive sidene ved budsjettet, skriver Syversen.

Beslutningen om å betale Norge inn i Horisont Europa vil gi medlemsbedriftene en gedigen mulighet til å delta i internasjonale FoU-prosjekter, legger han til, og er også særdeles fornøyd med at regjeringen legger opp til å styrke det norske eksportarbeidet.

– Grunn til feiring

I det sistnevnte får han støtte fra Abelia, NHOs organisasjon for teknologi- og kunnskapsbedrifter. De nevner også 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling på lista over bra ting, og bejubler at det offentlige skal kjøpe mer fra oppstartsbedrifter.

– Det er grunn til feiring, skriver Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Men han også har savn, blant annet når det gjelder ambisjonene regjeringen har hatt om et mer produktivt samspill mellom offentlig og privat sektor, at kompetansetilgangen i næringslivet strupes av at det offentlige selv bygger store IT-giganter, og på grunn av opsjonsskatteordningen. 60 millioner ekstra til forskningsinstituttene er heller ikke nok til at de kan gi næringslivet forskning og utvikling som trengs for å drive innovasjon, mener Søreide.

Les også: Nettverk har tatt runden hos organisasjoner med en fot innenfor elektro og IKT for å høre hva de ønsker seg fra årets budsjett

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse