Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– På ny i HMS-spørsmål er det slik at kostnader vurderes viktigere enn arbeidernes helse, sier forbundssekretær Kai Christoffersen i EL og IT Forbundet.

Debatten om kreosot-impregnerte stolper har blusset opp igjen på Sørlandet. Kreosot er en tjæreaktig treimpregnering som har vært brukt til treimpregnering siden 1800-tallet, og som fortsatt er populær fordi den er effektfull i veldig mange år og dessuten er billig i bruk målt opp mot trevirkets levetid. Baksiden av medaljen er at impregneringen er helseskadelig.

Agderposten skrev tidligere i høst om en 62-årig energimontør som har pådratt seg helseplager etter å ha jobbet i flere år tett på kreosot hos Agder Energi.

– Det klør, stikker og gir skikkelig hodeverk og allergiplager. Gjerne i flere dager etter en monteringsjobb, har energimontør Erling Langemyr uttalt til Agderposten.

Kostnader

I Agderposten står det at Agder Energis «hovedbegrunnelse for at kreosot-stolpene ikke er faset ut, skyldes at det forhindrer råte samt at det er kostnadskrevende å utvikle nye løsninger.» Dette får Christoffersen til å reagere.

– Kreosot har vært diskutert i bransjen i mange år nå, men det er billig og praktisk. Og så lenge det ikke blir forbudt, slik som med asbest, så brukes det videre, sukker han.

Sara Krogstadholm, seksjonsleder for virksomhetsstyring i Agder Energi Nett, forklarer at de jobber med å utforske bruk av stolper uten kreosot, men ikke har funnet den perfekte stolpen ennå.

– Det er dessverre flere av disse produktene som ikke har ønsket kvalitet og antatt ønsket teknisk levetid, samt at enkelte produkter etter hvert vil være utfordrende å vurdere restlevetiden på, sier hun til Nettverk i en epost.

Hun fremhever at Agder Energi krever bruk av korrekt HMS-utstyr ved arbeid tilknyttet kreosot-stolper.

– Dette er noe vi som selskap er spesielt observante på, og vi stiller derfor krav om riktig vernetøy og beskyttelsesutstyr i våre rutiner. I HMS-møter med våre leverandører og entreprenører er dette tema. Det samme gjelder internt i selskapet, forklarer Krogstadholm.

Forbud i Frankrike

Kreosot er typisk brukt i utendørs trevirke, som stolper, kaipåler og jernbanesviller, med historie i bruk som treimpregnering tilbake til midten av 1800-tallet. Før i tiden ble det også brukt i utendørs lekeapparater, men det har vært forbudt siden 90-tallet. Det har i flere år vært forbudt i bruk i privat regi.

Reglene har strammet seg kraftig inn rundt bruken de senere år, senest med virkning fra 2013, der det ble åpnet for at kreosot kun kunne brukes industrielt der det ikke fantes andre alternativer, fram til 2018. 2018-fristen ble senere forskjøvet til 2023. I Frankrike er det allerede innført forbud mot kreosot-impregnerte trestolper, fra deres direktorat for mat, miljø og yrkes-HMS (ANSES). Ifølge Energiteknikk vil EU trolig følge etter, som vil kunne påvirke også Norge.

Statens arbeidsmiljøinstitutt sier det er ubestridt at kreosot er «kreftfremkallende, mutagent og reproduksjonstoksisk (CMR) og vedvarende, bioakkumulerende og giftig» ved hudkontakt. Samtidig mangler det kunnskap om avdamping og konsentrasjoner i pustesonen under arbeid av de ulike komponentene i kreosoten, forteller de i et notat til EL og IT.

(Fortsetter under bildet)

KREOSOT: Mange strømmaster er impregnert med kreosot, fordi det gir trestolpene meget lang livstid. Men det er ikke nødvendigvis et gode for montørene, siden kreosot er helseskadelig ved berøring og potensielt irriterende for lungene ved innånding.

Leif Martin Kirknes

Samfunnsansvar?

Fædrelandsvennen startet den sørnorske debatten etter sommeren, via en kronikk signert Steinar Rasmussen, leder i LO-styret i Østre Agder. «HMS er forankret i norsk arbeidsliv, og alle arbeidsgivere poengterer dette stadig i sine taler og flotte presentasjoner. Men følges dette opp i praksis? Eller forblir dette kun som flotte taler og flotte presentasjoner?,» spør han i innlegget, der han finner det «sterkt forunderlig at Agder Energi ikke har faset ut bruken av kreosotmaster i sine linjer, spesielt når en vet at det finnes flere alternative løsninger.»

Mange av dem som jobber tett på kreosot-master er usikre på hvilke skader kreosot har påført dem etter mange års arbeid, fastslår Rasmussen, og minner om at også andre mennesker, deriblant barn, kan finne på å ta på slike master. «At allmennheten ikke reagerer på alle de nye kreosotmastene som settes opp i nærmiljøene er uforståelig,» skrev han, og spurte om Agder Energi tar nødvendig samfunnsansvar.

Mer enn master

Agder Energi svarte på egne nettsider med å fastslå at de tar samfunnsansvar. «I tillegg til å sørge for sikker strømforsyning, har vi i alle år også hatt fokus på å redusere vårt klima og miljøavtrykk. Valg av bærekraftige løsninger skal prege aktiviteten vår,» skriver de på sine nettsider.

Totalt består Agder Energis linjenett av 21.900 km med kabler og luftlinjer. Linjer bygges med holdbarhet på minst 60 år. De fleste luftlinjene er bygget med kreosot-master. Selskapet sier de tester ut alternative løsninger i praksis, og at de framover normalt vil bruke alternative løsninger ved oppgradering og nybygging av linjer.

Deriblant peker selskapet på regionallinjene fra Kulia til Kristiansand og fra Logna til Honna i Åseral, der stolpene bygges en i kombinasjon av kompositt, aluminium og stål. Det gir nyttig erfaring, forklarer Krogstadholm. Selskapet legger til at deres samfunnsansvar handler om mer enn master, alt fra trafostasjoner, der de nå jobber med isolasjonsbrytere uten klimaskadelige gasser, til FNs bærekraftsmål.

November

Kreosot-stolper er brukt i hele landet, ikke bare på Sørlandet. Energibransjens NHO-forening Energi Norge har i flere år hintet om at det er lurt å se etter alternativer til kreosot-stolper, selv om organisasjonen ifølge Energi Teknikk også har vært delaktig i å jobbe med utsette innføringen av EUs kreosot-innskrenkninger fra 2018 til 2023. EU-forbudet ble vedtatt i 2013, etter årevis med debatt.

Kreosot havner inn under biocid-forordningen, og det er forventet at EU skal ta stilling til denne i november i år.

– Håndteringen av kreosot er en utfordring for hele bransjen, og det samarbeides godt på tvers av selskaper i hele Norge for å finne gode løsninger og tiltak. Det forskes stadig på nye materialer og nye måter å bygge på, og i nyere tid har det nå kommet gode alternativer. Agder Energi Nett er forberedt på at det kan komme et forbud i EU og i Norge mot bruk av kreosotmaster, og ønsker dette forbudet velkommen, sier Krogstadholm i en epost til Nettverk.

Hudkontakt

Miljødirektoratet fraråder direkte hudkontakt på grunn av kreftfare. «Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden,» ifølge Miljødirektoratet. I sol kan noe kreosot svette ut fra trematerialet. Derfor er det på varme soldager risikoen er høyest for å komme i kontakt med kreosot. Kombinasjonen av kreosot og sol på hud kan også gi kraftig eksem, særlig om huden blir utsatt for dette over lang tid eller mange ganger.

Det finnes ikke finnes belegg for å hevde at innånding av kreosot er kreftfremkallende, ifølge direktoratet, men de fastslår likevel at innåndbare kreosotstoffer kan virke irriterende på luftveiene, særlig for dem som har astma eller andre luftveisplager. Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer som har høyt innhold av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), også kalt tjærestoffer, forklarer direktoratet. Noen av hydrokarbonene vil dampe lett av. Det er de som kan gi den gjenkjennelige duften av kreosot, en lukt mange finner intens.