KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

LEIF MARTIN KIRKNES (foto)

leif.kirknes@omedia.no

«Borgerlønn» er et tema som har begynt å komme på folks lepper, også kjent som «garantert grunninntekt», uansett om du jobber eller ei. Nå har en norsk forfatterduo drøftet temaet mellom to permer i et forsøk på å høyne debatten.

– Hovedbudskapet vårt er at også norsk fagbevegelse må bli opptatt av dette, sier Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal når vi møter dem i forlaget Res Publicas lokaler i Oslo.

• – Derfor kan borgerlønn være aktuelt

Robotene truer oss

Nå tar duoen oss med inn i en fremtid der vi helt sikkert vil oppleve flere store teknologiske endringer og med det også bortfall av mange arbeidsplasser. Robotene truer jobbene til både butikkmedarbeidere, reiseagenter, sjåfører og fondsmeklere. Stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som ikke lenger trenger dem.

– Velferdsstaten er under press, men borgerlønn er ikke det samme som å forkaste velferdsstaten, det er et forsøk på å fornye den, sier Eliassen.

Omdal peker på at velferdsstaten ble utviklet i det 20. århundret, og at det kanskje er på tide å tenke litt nytt.

Ideen om borgerlønn er langt i fra ny, den er over hundre år gammel, men har fått ny aktualitet de siste årene. I dag eksperimenterer mange land med en eller annen form for samfunnslønn. Kjente gründere som Elon Musk og Bill Gates diskuterer det, det samme gjør fremtredende økonomer verden over.

Tilhengere til høyre og venstre

De tror ikke at en bok på 260 sider vil snu opp ned på debatten, men mener den er et innspill til at den må starte – også i Norge.

Borgerlønn har tilhengere på begge sider av den politiske skalaen, liberalistene på høyresida ser på borgerlønn som en måte å bygge ned velferdsstaten på, tilhengerne på venstresiden en måte å redde den på.

Utenfor Norges grenser er debatten og forsøkene i gang. Finland har hatt forsøk, i delstaten Ontario i Canada ble det startet et prosjekt, som nå har foreløpig strandet, det diskuteres både i Tyskland, Italia og Storbritannia.

Strider mot arbeidslinja?

– Vi har allerede borgerlønn i Norge i dag, skriver forfatterne i forordet til boka. Men bare for noen grupper og ofte også for et begrenset tidsrom. Studenten som får penger fra Statens Lånekasse eller minstepensjonisten, som får penger fra NAV, er eksempler på det. Hundretusener av nordmenn får allerede økonomisk støtte i en eller annen form.

Men det er likevel ikke noe som tyder på at tanken om å innføre borgerlønn står foran noe gjennombrudd i Norge.

Ja, LO-leder Hans Christian Gabrielsen – som også er intervjuet i boka – avviser i utgangspunktet tanken om borgerlønn på en ganske så kontant måte. I LO er det arbeidslinja som er den klart dominerende tanken, og teknologiske utfordringer må møtes med kompetanseheving, er gjennomgangstonen. LO frykter også at organiseringsgraden vil gå ned.

• Slik er livet med borgerlønn

Et sikkerhetsnett?

Når Omdal og Eliassen snakker om borgerlønn er det som et slags sikkerhetsnett, ikke noe som kommer i stedet for arbeid. Økonomisk sikkerhet som grunnlag for et rettferdig liv.

– Det som står i veien for å forestille seg borgerlønn som et slikt sikkerhetsnett er at det kommer i stedet for arbeid. Slik tenker vi ikke oss det. Arbeidslinja er flott, men når det tilbys jobbgarantier og "bullshit jobs" lager du arbeid og jobber samfunnet egentlig ikke trenger, mener forfatterne.

Usikre på framtida

Omdal og Eliassen peker på at ungdom er usikre på framtida, vi har klimatrusselen og et økende antall ungdom tror ikke at demokrati er viktig.

– Folk er grunnleggende urolige for framtida. Norske politikere overser denne bekymringen.

– Vi har sjøl barn i 20-åra som er i starten av sine arbeidsliv og har bodd en del rundt i USA og Europa. I Tyskland må mange nå ha to-tre jobber for å få det til å gå rundt. Mange av disse jobbene er sykt dårlig betalt. Norge har ennå rundt halvparten fagorganiserte, den høyeste andelen i verden. Vi har et godt system i dag, men det er i ferd med å bli frynsete i kantene. I dag er hver tiende ungdom hverken i utdanning, i arbeid eller under opplæring. Og hva hvis arbeidslivet begynner å støte ut folk? Hva skjer når flere må gå? Spør Omdal og Eliassen.

• Tyske Simone og Sebastian jobber, men har mottatt sosialstøtte i tolv år. Lønnen er ikke til å leve av.

Store omveltninger

Media har vært gjennom store nedskjæringer. Der var det robotene (Les Facebook og Google red. anm.) som tok annonsekronene som avisene i stor grad levde av. Andre næringer har vært gjennom, eller vil gjennomgå, lignende store omveltninger de neste årene. Med tildels store konsekvenser for sysselsettingen, tror forfatterne.

– Det er ingen realisme i å innføre borgerlønn over natta i dag. Men skulle det bli stor mangel på arbeidsplasser i framtida vil det fort kunne bli en debatt, tror forfatterne.

Alltid økt forbruk?

Eliassen og Omdal peker på at tid har vært en del av fagbevegelsens kamper helt siden starten med krav om blant annet åttetimersdagen.

– De som mener du skal jobbe mer har som regel ordnet seg slik at de kan jobbe mindre selv. Og nå kommer forslag om at vi skal jobbe enda lengre arbeidsuker, hvorfor det?

De stiller også spørsmål ved om produktivitetsøkning automatisk må tas ut i form av økt forbruk.

– Det er veldig få mennesker som snakker om å leve for å jobbe, dem finner du kanskje flest av blant sånne som oss – folk som blant annet jobber i media – de fleste jobber jo for å ha penger til å leve, mener Omdal.

For alle -selvfølgelig!

– Skal borgerlønn gis til alle, eller bare til de arbeidsløse – slik som i forsøket i Finland?

– Selvfølgelig til alle, svarer Ingeborg Eliassen.

– Hvis du ikke gir det til alle faller jo poenget bort. Da vil det føre til stigmatisering, mener hun.

Hvordan det skal finansieres er også forfatterne inne på, det skal skje gjennom blant annet mer rettferdig skatt, skattlegging av store internasjonale aktører (Facebook, Google, m. fl.) for eksempel. Boka viser til flere anerkjente økonomer som mener finansiering er fullt ut mulig.

– Samfunnet har totalt sett nok ressurser til å gi alle en anstendig lønn, hevder Omdal.

– Hva slags nivå snakker vi om? Er det 100.000 - 200.000 - 400.000 per år?

– Statsminister Tage Erlander snakket i sin tid om å lage en velferdsstat som skulle sørge for at «folk fikk et gulv til å danse sine liv på». Borgerlønn er en idé som på mange måter gjør at vi går tilbake til dette gulvet, fjerner mye av den angsten og den økonomiske utryggheten folk føler i dag. Alt det andre er i grunnen tekniske diskusjoner, sier Sven Egil Omdal.

• – Borgerlønn kan redde oss fra kaos

PS: Boka debatteres på Litteraturhuset i Oslo 30. august, med blant annet Aps Hadia Tajik og økonom Kalle Moene, den ene i utgangspunktet mot den andre klart for borgerlønn.