EL & IT: – Dyrere strøm og dårligere beredskap
Jan Olav Andersen advarer mot Tord Liens kraftplaner
Regjeringens forslag om å endre driften av strømnettet vil gi dyrere strøm og dårligere beredskap, særlig i distriktene, frykter EL og IT Forbundet.
ADVARER: Jan Olav Andersen, leder i EL & IT Forbundet.
Leif Martin Kirknes
kristian.sollie.skardalsmo@ntb.no
Forslaget fra olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er til behandling i Stortinget, og energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling innen fredag.
Lien ønsker først og fremst å skille nettselskapene fra strømleverandørene for å sikre billigere nettleie. I dag gjelder dette kravet om et skille bare for selskaper med mer enn 100.000 kunder, men Lien vil at det nå skal gjelde for alle.
– Forslagene vil føre til dyrere strøm og dårligere beredskap, særlig i distriktene, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.
Han frykter forslaget vil gå utover forsyningssikkerheten. Andersen peker på at et typisk energiselskap har 10-20 ansatte og driver med kraftproduksjon, distribusjon og tilleggstjenester som veilys eller bredbånd i eget distrikt.
– Den kombinasjonen gir god sikkerhet og rask responstid, fordi selskapene har montører som er bosatt i området, og som kjenner strømnettet og terrenget like godt som sin egen bukselomme, sier forbundslederen til NTB.
Fem milliarder
Andersen viser også til en fersk rapport laget av Varde Hartmark på oppdrag for Distriktenes Energiforening og KS Bedrift. Den viser at regjeringens forslag til selskapsmessig og funksjonelt skille vil koste nesten fem milliarder kroner.
– Lien vil at de små selskapene skal deles opp, med minst to styrer og to direktører. Resultatet blir nye kontrollrutiner, fakturering selskapene imellom og ekstraregning som til slutt ender hos strømkundene, sier Andersen.
SKILLE: Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ønsker å skille nettselskapene fra strømleverandørene for å sikre billigere nettleie, men møter motbør fra EL & IT. Her med utvalgsleder Eivind Reiten, under fremleggelsen av rapporten som danner grunnlaget for forslaget.
Leif Martin Kirknes
Sp tok i februar til orde for at Ap, Venstre og KrF må gå sammen og avvise lovforslaget.
– En slik organisering vil uten tvil føre til mer administrasjon og tungrodde systemer. Omstillingsprosessen vil i seg selv bli krevende og dyr for selskapene. Regningen vil ende hos kundene, sa Arnstad da.
– Beskytte mot misbruk
Lien viste i fjor vår til at hensikten med den nye loven er å sikre at selskaper ikke misbruker en monopolsituasjon. Kraftnettene er naturlige monopoler, påpeker han.
– Slik er det nå, og slik vil det forbli i framtida. Da er det særlig viktig å beskytte kundene mot misbruk av monopolsituasjonen. Dette forslaget gjør det vanskeligere å utnytte den situasjonen, sier Lien.
I dag er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som bestemmer hvor mye et selskap kan kreve i nettleie. Men summen NVE faller ned på, er avhengig av hvert enkelt selskaps kostnader. Det betyr at kraftselskaper kan presse opp nettleien ved å lempe kostnader over på nettvirksomheten, noe som også fører med seg en risiko for såkalt kryssubsidiering – det vil si at kraftselskaper subsidierer konkurranseutsatt virksomhet ved hjelp av nettinntektene.
(NTB)
Forslaget til endringer i energiloven
• Olje- og energiminister Tord Lien Lien (Frp) vil skille nettselskapene fra strømleverandørene. I dag kreves et slikt skille bare for selskaper med mer enn 100.000 kunder.
• Forslaget er til behandling i Stortinget. Energi- og miljøkomiteen skal avgi innstilling innen fredag.
• I dag bestemmer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor mye et selskap kan kreve i nettleie. Leien avhengig av selskapets kostnader. Det betyr at kraftselskaper kan presse opp nettleia ved å føre kostnader fra annen virksomhet over på nettvirksomheten.
• Forslaget er ment å sikre kundene lavere nettleie. Motstanderne mener endringen føre til mer administrasjon og tungrodde systemer, noe som tvert imot vil føre til økte utgifter for kundene.
Energi Norge mener ingen ting om funksjonelt skille
Det har blitt rabalder internt i organisasjonen, så de har sett seg nødt til å si tydelig at de stiller seg på sidelinja i den betente saken.
1. mars ble det kjent at Energi Norge trekker sitt standpunkt om funksjonelt skille, skriver Europower.com. Det verserer uenighet mellom ulike parter om hvordan Energi Norges forhenværende standpunkt egentlig var. Deres mantra har vært at «likebehandling må tillegges stor vekt», noe regjeringen har tolket det dithen at «likebehandling veier tyngst».
Ove Sørdahl fra Indre Salten Energi mener gjengs inntrykk er at Energi Norge har gått inn for funksjonelt skille. Sørdahl sendte et brev til Energi Norge på vegne av 34 medlemsbedrifter. Etter styrebehandlingen av brevet har i alle fall Energi Norge bestemt seg for å gå ut og «klargjøre posisjonen i spørsmålet om funksjonelt skille skal gjelde alle nettselskap», og der presiserer de at de ikke tar stilling til spørsmålet.
Overfor Europower bedyrer Sørdahl at han likevel ikke er tilfreds. Han argumenterer med at over halvparten av medlemmene ikke bare har sagt nei, men krast nei, til funksjonelt skille. Han er usikker på om det da er riktig å fremstå som en delt organisasjon, men velger å respektere at Energi Norge fronter seg selv som en delt organisasjon i spørsmålet.
Konsulentselskaper uenige
I full klinsj om hva kostnadene vil bli.
I en pressemelding fra 4. mars fronter Hafslund på vegne av elleve av Norges største energiselskaper en mening om at kostnadene innføring av funksjonelt skille er lav for alle i forhold til beskyttelsen skillen gir nettkundene. Meningen formidles i form av et felles brev til Stortingets Energi- og miljøkomité og i form av en pressemelding. De elleve selskapene har til sammen to tredjedeler av landets nettkunder. De lener seg på en rapport fra Thelma Consulting Group, som viser at den årlige kostnaden ved innføring av funksjonelt skille for alle er om lag 71 millioner kroner per år, noe som er lavere enn det Energi- og miljøkomitéen har fått presentert av Defo og KS Bedrift.
Det er Varde Hartmark som har laget rapporten på vegne av Defo og KS Bedrift. Deres rapport fra medio februar fremhever at merkostnadene ved et funksjonelt skille viser et entydig mønster der kostnadene per kunde stiger eksponentielt når antall målepunkter synker under 8.000. Den totale prislappen vil ligge på rundt 3,3 milliarder kroner i løpet av et tiårs-perspektiv, sier Varde Hartmark. Innføring av selskapsmessig skille estimeres til å koste omtrent 1,3 milliarder kroner.
Flere saker
Forslaget til endringer i energiloven
• Olje- og energiminister Tord Lien Lien (Frp) vil skille nettselskapene fra strømleverandørene. I dag kreves et slikt skille bare for selskaper med mer enn 100.000 kunder.
• Forslaget er til behandling i Stortinget. Energi- og miljøkomiteen skal avgi innstilling innen fredag.
• I dag bestemmer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor mye et selskap kan kreve i nettleie. Leien avhengig av selskapets kostnader. Det betyr at kraftselskaper kan presse opp nettleia ved å føre kostnader fra annen virksomhet over på nettvirksomheten.
• Forslaget er ment å sikre kundene lavere nettleie. Motstanderne mener endringen føre til mer administrasjon og tungrodde systemer, noe som tvert imot vil føre til økte utgifter for kundene.
