LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

EL og IT Forbundets leder Jan Olav Andersen har i løpet av helga lest over regjeringserklæringen som ble lagt frem fredag. Han er ikke storveis imponert.

– Det er forholdsvis mye uforpliktende formuleringer og saker som skal utredes. I all hovedsak ser det ut som en videreføring av den borgerlige politikken som har vært ført, bare at den nå har flertall bak seg i Stortinget, sier han.

– Terningkast?

– Jeg tror ikke jeg skal rulle noen terninger over en regjeringserklæring, men vi tror den politiske kursen vi har vært på siden 2013 i all hovedsak vil ligge fast frem mot 2021. Det er en politisk kurs vi ikke er spesielt glad i, med betydelig skattelette til dem som har mest fra før og en lang rekke smålige innstramminger til folk i den andre enden av samfunnet, særlig de som går på trygd og arbeidsavklaringspenger, sier han.

Funksjonelt skille

Det plager Andersen stort at det har blitt gjort endringer innen «funksjonelt skille» i regjeringsplattformen. EL og IT har lenge kjempet mot det foreslåtte kravet om at nettselskaper skal driftes uavhengig av andre selskaper, et fysisk skille mellom omsetning og strøm for nettselskaper.

Ideen kom i en rapport i 2014. I 2016 ble det vedtatt innføring av funksjonelt skille for selskaper med under 100.000 strømkunder i Norge innen 2021 - fra før har EU et krav for funksjonelt skille for nettselskap med over 100.000 kunder.

Forslagets tilhengere mener reglene vil hindre kryss–subsidiering av nettvirksomheten, i tillegg til at nettselskapene får bygget opp finansiell styrke til å ta i bruk ny teknologi og investere i strømnettet. Men mange kritikere har ment det er et byråkratisk, dyrt og unødvendig grep.

Skjult omkamp

Det var MDG som sikret et knapt flertall for regjeringen i 2016, KrF stemte i stedet for en utredning.

I mars i 2018 ble vedtaket gjort om på etter et Stortings-forslag fra Senterpartiet: Norske selskap med under 30.000 kunder skulle få fritak fra dette, mente opposisjonen, og KrF var med på å vippe flertallet i sakens anledning.

Men i regjeringserklæringen datert 17. januar 2019 er kundetallet for fritatte bedrifter nå senket fra 30.000 til 10.000. Det betyr at ytterligere rundt 25 nettselskaper mister sitt fritak, slik at totalt rundt 40 selskaper nå tvinges til å innføre funksjonelt skille innen 2021.

– Det har tydeligvis blitt tatt en omkamp på dette under regjeringsforhandlingene, sier Andersen.

– Unødvendig

Han mener det å skifte regelverk på denne måten er et problem i seg selv, fordi mangel på forutsigbare i rammebetingelser i bransjen gir problemer med planlegging. Utover det er han fortsatt kritisk til «funksjonelt skille».

– Vi mener funksjonelt skille er helt unødvendig fordi det skal løse et problem som ikke finnes. Det kan også få ganske store konsekvenser for sikkerheten og beredskapen, spesielt i distriktene, når selskap ikke får lov til å bruke sine ansatte i nettselskapene til annen virksomhet enn nettdrift, sier Andersen.

– Det vil føre til at man skjærer ned på egen bemanning og heller kjøper inn beredskapstjenester gjennom entreprenører og andre slike selskaper. Det mener vi er dårlig fordi lokalkunnskap, som er en vesentlig del av beredskapen, kan bli svekket.

Ullen formulering

At den nye regjeringen vil «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere» synes han derimot er positivt. EL og IT har selv vært forkjemper for dette.

– I erklæringen har de sagt at de skal ta det et skritt videre ved å gjennomføre tiltak for å oppnå det. Det er i alle fall bedre enn hva som var utgangspunktet for mindretallsregjeringen statsbudsjett, sier Andersen.

Når det gjelder arbeidsliv omtalt i erklæringen, stusser han på formuleringen «tilpasse lovverket til at flere skifter arbeid og arbeidsforhold oftere og at mange har andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn det som tidligere var vanlig».

– Jeg frykter den formuleringen, hvis den i realiteten sier at man har fått andre tilknytningsformer i arbeidslivet, som økt innleie og midlertidighet, og at svaret er på denne utviklingen er at man nå skal løpe etter med et lovverk som tilpasses den utviklingen, i stedet for å bruke lovverk til å stramme inn på og hindre slik utvikling, sier Andersen, som står støtt som tilhenger av fast ansatte som hovedregel.

Uforpliktende

I resten av erklæringen mener han det er mange greie formuleringer, men at de fremstår som uforpliktende. Slik som med klima, et ord som går igjen i ulike varianter 102 ganger på de 108 sidene.

– På klimaområdet setter de seg noen nye mål, men kommer ikke opp med noen nye tiltak for å nå målene. Både på klima og på en del andre områder er det mye snakk, sier Andersen.

– Frykter du omkamp om vedtatte innleieinnstramminger sett i lys av Erna Solbergs uttalelse om at hun gjerne blir sittende til 2025?

– Det står ingenting i erklæringen om en sånn omkamp. Så det forutsetter at vedtaket ligger fast i inneværende periode. Men Erna Solberg har omtalt vedtaket som sitt største politiske nederlag denne perioden, så om ønsket for å endre på dette er sterkt kan det selvsagt føre til et betydelig press på KrF for å endre ståsted. Så vi skal ikke se bort fra det, men så er det ingenting som peker på det i regjeringsplattformen, sier Andersen.