Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

1. mai er en viktig dag for fagbevegelsen og markeres over hele landet. Men både i fjor og i år skjer markeringene på andre måter enn de tradisjonelle med frokost, tog og appeller.1. mai har flyttet inn på digitale flater på grunn av pandemien.

Det er tradisjon at noen av LOs fremste tillitsvalgte holder tale for dagen. Her er forbundsleder Jan Olav Andersens tale, som ble spilt inn i LO Medias studio noen dager i forveien. Den kan sees på EL og IT Forbundets Facebook-side.

Her er hele talen til forbundslederen:

Fagforeningskamerater og anna godtfolk;

Gratulerer med dagen på denne svært annerledes 1 mai-feiringen.

Det er i sannhet spesielle og ikkje minst krevande tider vi opplever. Tusener på tusener arbeidsfolk er blitt ledige mens tusenvis av andre, med risiko for eige liv og eigen helse kvar einaste dag utfører alle dei oppgavene som er heilt nødvendige for at samfunnet ikkje skal stoppe heilt opp, at sjuke skal få nødvendig pleie og for at midt oppi all utryggheit kan ein føle ei viss form for tryggheit. Tusen, tusen takk til alle dere.

Det er i slike krisetider vi verkelig ser verdien av sterke fellesskap og en sterk offentlig velferdstat.

Selv høyresiden ser at deira oppskrift med privatisering og nedbygging av velferdstaten ikkje er salgbar politikk i slike tider. Men vær sikker, det kjem igjen.

Da skal vårt svar være:

Det vi skapar i fellesskap skal vi eige og forvalte i fellesskap, slik at det vi samlar i godværsdagar skal gjera oss budd på uværsdagane. Å satse på felleskapsløsninger, solidaritet og samhold er god samfunnsberedskap. Dette må også ligge i bunn for korleis vi skal ri denne stormen av og reise oss etterpå.

Det er selvfølgelig riktig og nødvendig med de redningspakkene som Stortinget har vedtatt. Det må finnes arbeidsplasser å gå til når forholdene normaliserer seg. For fagbevegelsen har det vært viktig å sikre at disse svært generøse redningspakkene ikke bare blir et sugerør i felleskassa for de som har mer enn nok fra før. Det er nemlig de i den andre enden av skalaen, de som har minst fra før, som har måttet bære den største børen i denne krisa.

Den internasjonale humanitære organisasjonen Oxfam advarer om at koronapandemien kan forsterke ulikhetene i omtrent alle verdens land.

Verdens ti rikeste skal allerede ha blitt 4.200 milliarder kroner rikere i løpet av pandemien. Samtidig har mange mennesker med lav eller middels inntekt blitt kastet ut i arbeidsledighet.

En slik parallell forsterkning av de økonomiske forskjellene over hele kloden er aldri tidligere blitt registrert, skriver hjelpeorganisasjonen i en ny rapport.

De som står ved pandemiens frontlinje – butikkarbeidere, helsearbeider og torghandlere – sliter med å betale regningene og få mat på bordet, sier Oxfam-sjef Gabriela Bucher.

Denne samme utviklingen ser vi også i Norge. Ulikhetene øker dramatisk.

Er organisert arbeidsliv med faste jobber er det beste grunnlaget for å hindre at også arbeidslivet bidrar til å øke ulikhetene. I 2021 burde ingen trenge å stå med lua i handa i norsk arbeidsliv. Men dessverre er det folk som må det.

Spesielt utenlandske arbeidstakere er offer for grov sosial dumping og i noen tilfeller menneskehandel – i Norge. Kriminelle aktører tjener store penger på å utnytte arbeidere i en sårbar situasjon.

Skal vi kvitte oss med dette uvesenet må vi kvitte oss med bemanningsbransjen. De representerer en tilknytningsform til arbeidslivet som stimulerer til sosial dumping og skaper utrygghet.

Bransjen har fått nok anledninger til å vise seg som en del av det seriøse arbeidslivet. De har mislykkes. Det er på tide å forby bemanningsbransjen i sin nåværende form.

Når veien ut av Korona nå skal legges, bør den legges i en retning som også bidrar til å løse den andre store krisen vi som samfunn befinner oss i; klimakrisen.

Vel gav Koronaens første periode et vesentlig kutt i de globale klimautslippene, men før fjoråret var omme var utslippene tilbake på samme nivå som før pandemien. Fortsetter vi på dette nivået har vi bare 10 år igjen før 1,5 gradersmålet er tapt. Dette ordner seg ikke selv, men vår tids største trussel mot menneskeheten krever kollektiv global handling.

Nå har våre politikere en mulighet til å satse på de jobbene som Norge vil trenger i framtiden Vi ser at mange land rundt oss i Europa nå satser tungt på grønn energi og grønn industri, og med Trump ute av det hvite hus er det håp også i USA.

Norge har alle forutsetninger for å lykkes med et grønt skifte. Et fornybart kraftsystem, rikelig tilgang på fornybar kraft, en høykompetent arbeidsstyrke og rikelig med penger. Vi trenger bare politisk vilje i tillegg. Framtidens muligheter skapes nå, og framtidens generasjoner vil dømme oss hardt dersom vi ikke griper dem.

Vi må legge til rette for ny industri og anna ny næringsvirksomhet gjennom å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til fornuftig pris og vi må sikre finansiering av våre offentlige forskningsinstitusjoner slik at forskning og næringsutvikling kan gå hånd i hånd. Vi trenger å utvikle nye produkter og vi trenger å utvikle nye måter å produsere eksisterende produkter på.

Sjøl om heile verda i over eitt år har kjempa mot ein felles fiende, coronaviruset, har ikkje verden blitt et fredligere et sted. Tvert om, stormaktretorikken bringer oss nærmere en ny kald krig, samtidig som flere regionale konflikter fortsatt tar livet av tusenvis av mennesker og tvinger andre på flukt.

Arbeiderbevegelsen har alltid være en del av fredsbevegelsen. Vi må si klart ifra også til våre egne partier; Norge må undertegne FN forbudet mot atomvåpen.

Vi må si nei til den nye forsvarsavtalen med USA som knytter oss enda nærmere den ene siden i stormaktsspillet.

Dessverre ser vi i land etter land, at ytterliggående fremmedfiendtlige krefter siglar i medvind. Partier og bevegelser vinn tilslutning på eit bodskap og ein retorikk som minner farleg om tidligare 30-tallets i Europa. Da som nå kunne disse kreftene spille store forskjeller og mistillit i samfunnet. Dette er tider vi trodde vi var ferdige med, men demokrati hviler på prinsippet om at alle har en mulighet til å påvirke, at alle kan delta. Demokratier hvor mange opplever å bli stående utenfor, vil alltid være sårbare for ekstreme og autoritære krefter.

I år er det 10 år siden terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya. Ei terrorhandling som nettopp hadde sitt utspring i dette tankegodset. Vi skal aldri gløyme 22 juli 2011, me skal heller aldri gløyme at terroren 22 juli var et facistisk angrep på arbeiderbevegelsen og arbeiderbevegelsen sine verdier.

Arbeiderbevegelsen skal og må være ein spydspiss i kampen mot rasisme og fremmedfrykt, i kampen for forsvar av demokrati, menneskerettar og solidaritet, i kampen mot facisme og nazisme.

Kamerater,

Krisa har vist, med all mulig tydelighet at den politikken vi treng er en politikk for å styrke velferdsstaten, for å sikre offentlig eierskap, for å styrke det offentlige helsevesenet og den nasjonale beredskapen.

Dette er ikke den politikken som har vært ført de siste 8 årene.

I år er det valg.

I år kan vi sammen endre på dette.

Vi kan, med felles innsats sørge for at vi i september får eit nytt fleirtall på Stortinget og ein ny rød/ grøn regjering utgått av dette fleirtallet.

Men først og fremst skal vi sørge for at vi får en ny politikk, en ny retning for Norge.

God 1 mai og godt valg.