JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EL og IT på FNs klimakonferanse:

Klimakampen fortsetter i Katowice. – For hver rapport som kommer, blir alvorlighetsgraden skrudd til

EL og IT Forbundet er en del av LOs delegasjon når FNs klimakonferanse - COP24 - går av stabelen i Katowice i Polen i desember. For internasjonal fagbevegelse er rettferdig omstilling et hovedtema.
KLIMAJOBB: Jan Olav Andersen mener landstrøm til alle verdens havner er et klimatiltak som kan bety kjempemuligheter for norsk leverandørindustri, hvis forholdene legges til rette for det. Her fra forbundsstyrets befaring i Bergen havn i september.

KLIMAJOBB: Jan Olav Andersen mener landstrøm til alle verdens havner er et klimatiltak som kan bety kjempemuligheter for norsk leverandørindustri, hvis forholdene legges til rette for det. Her fra forbundsstyrets befaring i Bergen havn i september.

Foto: Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

8. oktober, samme dag som statsbudsjettet ble offentliggjort, kom rapporten fra FNs klimapanel som viser at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2010, for å klare å begrense temperaturøkningen i verden til 1,5 grader. I 2050 må utslippene av CO2 være null.

EU-kommisjonen går inn for å nulle ut alle utslipp innen 2050

Nå forberedes en ny runde med klimaforhandlinger, denne gang i Katowice i Polen. Fra søndag og i to uker framover møtes statsledere fra de fleste av verdens land, representanter for organisasjoner og sivilsamfunn for å stake ute noen prinsipper.

Viktig toppmøte

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har sagt at dette er et av de viktigste klimatoppmøtene i historien.

– COP24 er et toppmøte på verdensnivå som skal stake ut noen viktige prinsipper. At møtet finner sted i Polen, gjør at nettopp spørsmålet om rettferdig omstilling er høyst relevant. Polens energiforbruk baserer seg i høy grad på kull. Kullarbeiderne er naturlig nok bekymra for sine arbeidsplasser, sier Karianne Hansen Heien, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

– Vi er mest bekymra for fremgangen i forhandlingene, om vi klarer vi å nå 1,5-gradersmålet. Samtidig gjelder det å holde trykket på «just transition», eller rettferdig omstilling, sier Hansen Heien.

Hun skal dekke konferansen i Polen den første uka og blir avløst av forbundsleder Jan Olav Andersen uka etter når konferansen forhåpentligvis nærmer seg de avgjørende skrittene.

Norge er nær en klimaavtale med EU

Praktisk gjennomføring

Hovedutfordringen i Katowice blir å forsøke å komme fram til hvordan man praktisk skal gjennomføre det man ble enige om på klimatoppmøtet i Paris i 2015 - den såkalte Parisavtalen.

Hansen Heien sier det handler om å lage en slags «kokebok» for Parisavtalen.

– Vi ser at det er vanskelig å få det internasjonale samfunnet til å samle seg. Ser du på tiltakene landene har meldt inn til nå, er ikke det nok til å nå 1,5 graders-målet en gang, forklarer hun.

Jan Olav Andersen sier rapporten fra FNs klimapanel er skremmende.

– Alvoret rykker inn på en annen måte og for hver rapport som kommer blir alvorlighetsgraden skrudd til, sier forbundslederen. Han mener FNs klimakonferanser er viktige, rett og slett fordi det ikke finnes andre organer.

Dette er 70 klimavennlige yrker

Internasjonalt engasjement

Internasjonal fagbevegelse - ITUC - deltar med ialt 120 delegater. LOs delegasjon består av fire hver uke.

Jan Olav Andersen er klar på at forbundet har en naturlig plass i denne sammenhengen.

– Du får ikke til nødvendig omstilling uten en viss folkelig støtte. Gamle jobber må erstattes av nye og ikke minst bedre jobber. Nå har også miljøbevegelsen begynt å forstå dette og de legger også mye fagkunnskap inn i debatten, mener Andersen.

I tillegg handler det om solidariet, som er - og alltid har vært - en kampsak for fagbevegelsen.

COP24

Offensiv klimapolitikk

Men hvordan står det til med medlemmenes engasjement? Jan Olav Andersen fremholder at EL og IT Forbundet på landsmøtet i 2015 for første gang tok klima og miljø inn i handlingsprogrammet.

– Plikten til å gjøre noe, plikten til å handle, er et dypt moralsk spørsmål, mener han.

Jan Olav Andersen sier både IKT-, leverandørindustri og energibransjen bør se på mulighetene som åpner seg når klimautslippene skal reduseres i årene som kommer. Et hovedområde er transport.

– Her ligger det store muligheter. Når verdens havner skal elektrifiseres, hvorfor ikke la norske selskap eksperimentere med løsninger som i sin tur kan eksporteres til hele verden? Det å satse hardt fremover vil være en gigafordel for oss, sier han.

Stort møtested

Karianne Hansen Heien gleder seg til å dra til Polen. Hun var i Bonn i Tyskland på COP 23 i fjor.

– Min erfaring derfra er at dette er et stort møtested også for sivilsamfunn, urbefolkning, miljøbevegelsen. Man regner med at minst 20.000 mennesker kommer til Katowice, sier Karianne Hansen Heien.

Karianne Hansen Heien, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

Karianne Hansen Heien, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Parisavtalen

• Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris.

• Avtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling.

• Alle verdens land har sluttet seg til avtalen, men USA har meldt seg ut med virkning tidligst fra november 2020.

• For å oppnå målsetningen om å begrense oppvarmingen til under 2 °C, har statene gjennom avtalen forpliktet seg til å arbeide for at de globale klimagassutslippene skal slutte å stige så snart som mulig.

• Avtalen fastslår også at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål som de skal etterstrebe å oppnå. Nivået for utslippsmålene følger imidlertid ikke av avtalen, men fastsettes individuelt av landene selv.

• Ifølge det såkalte «progresjonsprinsippet» skal partenes innsats øke over tid og reflektere landets høyest mulige ambisjon.

• Utslippsmålene til den enkelte stat skal videre oppdateres hvert femte år.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Parisavtalen

• Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som ble vedtatt under klimatoppmøtet 12. desember 2015 i Paris.

• Avtalen består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til utviklingslands omstilling.

• Alle verdens land har sluttet seg til avtalen, men USA har meldt seg ut med virkning tidligst fra november 2020.

• For å oppnå målsetningen om å begrense oppvarmingen til under 2 °C, har statene gjennom avtalen forpliktet seg til å arbeide for at de globale klimagassutslippene skal slutte å stige så snart som mulig.

• Avtalen fastslår også at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål som de skal etterstrebe å oppnå. Nivået for utslippsmålene følger imidlertid ikke av avtalen, men fastsettes individuelt av landene selv.

• Ifølge det såkalte «progresjonsprinsippet» skal partenes innsats øke over tid og reflektere landets høyest mulige ambisjon.

• Utslippsmålene til den enkelte stat skal videre oppdateres hvert femte år.