Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Med den nye klimaplanen for 2021–2030 ønsker regjeringen å kutte utslipp på en måte som legger til rette for grønn og bærekraftig vekst, forteller statsminister Erna Solberg (H).

– Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Økonomisk vekst og verdiskapning er ikke hindre for å nå klimamålene, de er forutsetninger, sier hun.

Planen er å bidra med økonomisk støtte til grønne ting, stramme inn avgifter på det ikke-grønne og å stille krav på en måte som bygger opp om omstillingen, via for eksempel anbud, samtidig som næringslivet skal ha forutsigbare rammebetingelser. Kort fortalt.

– Regjeringen vil gjøre det lønnsomt å ta bruk teknologi og løsninger som reduserer klimagassutslippene, sier Solberg.

Nytenkning

Men planen handler også om mer enn dette.

– Klimapolitikk er ikke én ting, det er summen av alt vi gjør. Vi må tenkte både langsiktig og kortsiktig i klimapolitikken. Derfor satser vi også på forskning og innovasjon, sier Solberg.

– Vi må sette de gode ideene ut i livet

Hun fremhever at Norge er på gang med karbonfangst- og lagring, verdens største prosjekt for flytende havvind og regjeringens arbeid for hydrogen og batteri.

– Denne meldingen legger til rette for et grønnere, smartere og mer nyskapende Norge–selv om hovedformålet er å kutte utslipp, sier Solberg.

Saftig Co₂-avgiftsøkning i vente

Utslippene er nå på sitt laveste på 27 år, men det går likevel ikke fort nok til å nå Parisavtale-målene, mener klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Klimaplanen representerer et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Det er den første helhetlige klimaplanen for en tiårsperiode, og planen gjelder for alle utslipp i Norge, sier han, og presiserer at den gjelder ikke-kvotepliktige utslipp, kvotepliktige utslipp, samt opptak og utslipp av Co₂ og andre areal.

Blant de mer harde kostene som trekkes fram, er økning i Co₂-avgift. Den skal økes med 3,4-gangen fra dagens nivå fram mot år 2030.

– Vinnerne blir dem som tar sjansen på å investere i ny og klimavennlig teknologi. De skal vite at de har regjeringen i ryggen. Dette er ikke en plan for en skatt- og avgiftsøkning, men et avgiftsskifte, sier han.

Fossilbiler som ruller på veiene, vil gradvis måtte bruke mer biodrivstoff.

Justerer underveis

Rotevatn legger til at planen ikke er statisk. Det vil alltid være usikkerhet om hvordan utslipp utvikler seg, og hva effekten vil være ved blant annet utvikling av ny teknologi, erkjenner han.

– Vi tar høyde for å justere politikken underveis hvis det er nødvendig for å nå klimamålet. Vi vil gjøre rede for hvordan vi ligger an årlig sier han.

Mens nye, oppdaterte klimameldinger er planlagt å komme ut i ny og ne, neste i 2024.

– Vi må hele tiden justere virkemidlene når vi ser hvordan de slår ut, så de treffer rett. Så vi er ikke ferdige med arbeidet med dette, men det er et historisk taktskifte og startskuddet for en enda mer offensiv klimapolitikk, sier Rotevatn.

Kommer snikende

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby forteller (V) at hun var usikker på om det hadde noen hensikt å kjøpe akebrett til ungene til jul i fjor, siden snøsesongen har krympet betraktelig fra da hun var ung og det nærmest var snøgaranti.

– Klimaendringene skjer nesten så sakte at vi ikke merker det. Men vi er den første generasjonen som merker klimaendringene på kroppen. Det er viktig ikke å skyve det ansvaret over på kommende generasjoner, ser hun.

Men det må lønne seg å være grønn for at grønt skal velges, legger hun til.

– Det blir ikke grønt skifte med røde tall.

Det er likevel ikke til å stikke under stol at arbeidet for klimavennlighet kan komme med en kostnad.

– Klimatiltak koster ofte noe. Men klimaendringen koster også. De ødelegger for landbruket, næringslivet og folk flest. Vi har ikke råd til at klimaendringene fortsetter, sier Melby.

Egen melding om «energiressurser»

Mens barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) peker på at Norge er nødt til å ta sin del av ansvaret, og at kommende generasjoner må leve med valgene vi tar i dag.

Erna Solberg understreker at også petroleumsnæringen må omstille seg, selv om de er omfattet av kvotesystemet.

Når det gjelder selve olja i seg selv og hva den eventuelt har å si i regnestykket, understreker Solberg at regjeringen jobber med en egen melding om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser.

Det også ventet blant annet en egen melding om såkalt sirkulærøkonomi, det vil si for eksempel gjenbruk og reparasjon fremfor kasting og nykjøp, og eventuelt innleie fremfor nykjøp.