Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg finner feil på elektriske anlegg absolutt hver eneste dag. I snitt tre alvorlige feil som må rettes pronto. Ellers er det i snitt cirka 20 daglige TG2-avvik, som også er viktige å utbedre, sier Kristine Steine Sund i El-sikkerhet Midt-Norge.

Hun er sertifisert elsikkerhetskontrollør og termografør med base på Otta og oppdrag oppover hele Gudbrandsdalen, og bruker såpass mye tid på veien og ute på oppdrag at hun ikke trenger egen kontorplass.

Det er flest gårder i oppdragskalenderen. Som regel trengs det en hel dag per gård. Mange gårder er gamle, noen av disse ikke oppusset på en stund, og i fjøs er det knallhardt klima for elektriske installasjoner. Særlig i kufjøs, med gasser som tærer opp det meste og gjør ledninger porøse.

Når Sund først kommer hender det at bonden okker seg og mumler at «huff, detta blir vel dyrt», men når Sund finner avvik og viser fram farebildene fra termokamera og bonden forstår hvor stor brannfaren faktisk er, så ender de heller opp med å bli svært takknemlige.

– De skjønner det med en gang når de ser bildet. Det beste med jobben som elkontrollør er at jeg får være superhelt hver dag, ved å finne feil og unngå at det brenner hos folk, sier Sund.

Mye delt: Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

Mye gammelt

De siste par år er det registrert 600 større branner på norske gårder, og at de fleste brannene starter i det elektriske anlegget. Samlet skadeserstatning for branner i bolighus og driftsbygninger var på henholdsvis 517 og 338 millioner kroner, ifølge forsikringsselskapet Fremtind. Det omkom til sammen 852 husdyr i brann i 2020.

Sund fremhever at nettopp forsikringsselskapene er med på å pushe gårdbrukere til å booke avtaler med slike som henne. Bøndene får rabatt på forsikringspremien som er lavere enn prisen for el-kontroll. I tillegg er DLE (Det Lokale Eltilsyn) aktive med stikkprøver i området.

– Nå har jeg vært en del på re-kontroll på steder vi har hatt kontroll på for tre år siden, og da er det betraktelig færre av de røde TG3-avvikene og av TG2-avvikene. Da er det mest slitasje som har kommet. Mens da det var kontroll tre år tidligere hadde de kanskje ikke kontrollert på 15 år, og da er det mange avvik å finne, sier Sund.

Mange av fjøsene er fra 50-60-70-80-tallet, og da finnes det mye forskjellig. Til stadighet kommer Sund over god, gammel kulokabel. Denne må byttes når eieren av anlegget retter avvikene på rapporten

– Det er mye gammel installasjon, og mye gamle bruk. Men det lyser jo! Det e det som er det farligste med strøm: det er kjempeenkelt å få ting til å løse eller å få strøm i stikkontakten, mens å gjøre det riktig er det vanskelige, sier Sund.

Denne skaper debatt: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter, sier vernepleier Tuva

(Saken fortsetter under bildet)

NYTTIG: FLIR-kameraet er et særdeles viktig verktøy for elkontrollene, og viser tydelig hvor det er varmest.

Knut Viggen

Varmgang

De to viktigste redskapene hun har i jobben er sansene og termokamera. Mange av avvikene kan lett sees med øynene, nesa kan gi ytterligere hint, fingrene kan føle, mens termokameraet viser ting øyet ikke ser. Det som er varmest i bildet kommer tydelig til syne, med en måling av temperatur. Noen ganger kan det være så varmt at det bør kobles rett ut der og da.

Hun har ikke noe helt bombesikkert svar på hva det er som oftest har skummel varmegang, men varmtvannsberedere kommer nok høyt på lista. Ofte tenker hun «her er det varmtvannsbereder, da er det sikkert en feil der». Ellers kan det være sikringsskap med hard belastning, eller der skruene kanskje har løsnet litt av vibrasjoner. Andre ganger er det brytere til motorene på foringsanlegg som er litt vel varme.

– Vi finner feil alle steder, sier Sund.

– Hva er det verste du har sett?

– En gård som hadde 200+ grader på noen varmtvannsberedere en stund tilbake. De var i ferd med å smelte! Så det var det bare å koble fra så en elektriker kunne komme og fikse det, sier Sund, som poengterer at selskapet hun jobber i er en nøytral part som bare driver med kontroll og ikke installasjon.

Mye lest: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Romslig varebil

Etter at termografering ble vanlig på elkontroll har antall gårdsbranner gått ned, påpeker Sund, og får støtte fra tall fra Landbrukets Brannnvernkomité. Etter at det ble startet satsing på elkontroll med varmesøkende kamera i driftsbygninger i 2014 har antall husdyrbranner gått ned med 90 prosent, viser deres tall.

Det har også kommet til noen andre tiltak siden den tid, blant annet blir også boliger på gårdsbruk gått i sømmene med slikt kamera, samt at bøndene har fått krav om brannvarsling til mobiltelefon og sertifikat ved varmearbeider.

Utover varmekamera og sansene sine bruker Sunde også strømtang og multimeter flittig, samt en installasjonstester. Alt utstyret snakker med hennes mobiltelefon, via en app som loggfører saker og ting, og dermed sparer Sund ganske mye tid når rapporter skal skrives.

Utover det er det ikke spesielt mye annet som brukes, så varebilen til Sund er egentlig relativt tom.

Fått med deg denne? Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

(Saken fortsetter under bildet)

TERMO: Slik kan det se ut, et FLIR-foto. Bilen er god og varm der sola står på.

Leif Martin Kirknes

Farlige okser

I tillegg til bønder er det også kontroller hos annet næringsliv i området, og noen boliger. Men det er kanskje gårdene som gir de mest spesielle opplevelsene, fordi Sund må kle seg i engangsdresser og noen ganger også dusje før hun får entre fjøsene av hensyn til smittevern, for ordens skyld et smittevern som er generelt og ikke har noen direkte sammenheng med korona.

Her forleden pågikk lamming mens hun var på besøk, mens om det er okse i rommet hun skal undersøke så ligger hun unna og monterer heller på en telelinse på varmekameraet eller noterer i loggen at området var utilgjengelig for inspeksjon.

– Du går ikke inn til okser. Det er livsfarlig, sier Sund.

Viktig info: Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

Dårlige knær

Hun er utdannet elektriker, men har teknisk fagskole og installatørpapirer på toppen. For etter at hun tok fagbrevet i 2009 sviktet knærne og hun måtte opereres. Kirurgen hadde nedslående nyheter; han frarådet henne å gå tilbake til hyppig klatring i gardintrapper og legging av varmekabler.

– Så ble det til at jeg måtte begynne på fagskolen for å kunne fortsette i samme retning. Det var ikke aktuelt å finne på noe annet. Jeg har alltid ville bli elektriker. Jeg har hengt i ræva på pappa når har var hjemme og styra, og onkelen min gikk elektro da jeg begynte på ungdomsskolen, sier hun.

Hun jobbet som installatør i et elektrikerfirma i Otta da sjefen og gründeren i det lille selskapet El-Sikkerhet Midt-Norge i mars 2020 ringte fordi han hadde fått så mye oppdrag at han trengte noen til å ta seg av Gudbrandsdalen. Sund tok en sjanse og heiv seg i det, og utgjør nå Otta-avdelingen til selskapet, som eneste ansatt. Sjefen har base på Folldal og holder styr på hele Østerdalen.

– Nå er det bare meg selv å styre i stedet for 30 ansatte som da jeg var installatør. Det gjør dagene ganske fleksible. Jeg kan jobbe mye i en periode og ha roligere dager senere, sier Sund.

(Saken fortsetter under bildet)

OTTA: Kristine Steine Sund har base i Otta, men kjører rundt hele langstrakte Gudbrandsdalen i jobben.

Knut Viggen

Hest og hytte

Tid kommer godt med for Sund som bor på et lite småbruk i Heidal med tre varmblodshester hun bruker til sin hobby, konkurransekjøring. Det er en øvelse der du over tre dager konkurrere med hest og stor vogn i ulike disipliner, deriblant et maratonløp, hinderløype, dressur og presisjonskjøring. En forholdsvis liten sport i Norge, men stor i mange Europeiske land.

I tillegg har Sund en hytte 20 minutter hjemmefra, hvor hun på ingen måte trenger å ta med FLIR- kameraet for inspeksjon, for der er det ikke innlagt strøm, knapt nok dekning på mobilen og vann via slange fra bekken.

– Der går det i talglys og parafinlykter. Det er mange som har lurt på om jeg skulle hatt strøm der, men det er godt å være helt frakoblet. Et fristed!, sier Sund.