Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Inga Strümke fra Simula Research Laboratory ser at folk kan være bekymret for trender som kunstig intelligens og automatisering, som er deler av «den fjerde industrielle revolusjon», men minner om at nytteverdien kan være stor.

Noen yrker kan gå tapt. Men sånn har det alltid vært ved de store veiskiftene opp igjennom historien.

Før i tiden var vekkerklokke et eget yrke, med folk som gikk rundt og knakket på vinduer. Det samme gjelder tenning av gatelys, oppkobling av telefonsamtaler og stabling av bowlingkjegler. Livet har blitt mer praktisk siden den tid, uten at folk flest tenner spesielt mange lys for gatelystenner-yrket.

Men det er klart, litt annerledes er den fjerde revolusjon, der den virtuelle og digitale verden innlemmes stadig tettere i våre liv. I denne omgang er blir maskinene selv i stand til å ta beslutninger, uten å være avhengig av menneskelig tilsyn. Diagnostisere seg selv. Reparere seg selv. I mange tilfeller ta bedre valg. Og alt som kan forklares, kan automatiseres.

Ta styring!

– Jeg vil påstå at vi ikke helt har styring på hva dette vil gjøre med den økonomiske og politiske maktbalansen, globalt og her hjemme. Mange lurer på hva «automatisering» vil gjøre med samfunnet. Det er litt vilt, for i den setningen har «automatisering» blitt en aktør, påpeker Strümke, som derimot mener det går an å ta grep om regien ved hjelp av henholdsvis politikk og økt allmennkompetanse.

Strümke maner til at vi må forstå hva som foregår, slik at vi kan ta styringa. Det er ikke «maskinene» selv som bestemmer hva de skal brukes til. Det er oss. Og jo mer vi vet, jo mer kan vi påvirke bruken i det vi mener er ønsket retning.

– I stedet for å spørre om hvem som er best av menneske og maskin, og hva mennesker «alltid vil være best til», så må vi bestemme oss for hvilke oppgaver vi vil skal løses av maskinene, og ikke minst hvordan, sier hun.

Les også: Datatilsynets nyåpnede sandkasse skal gi nyttig og ansvarlig kunstig intelligens

Ekkokammer

I dag er det særlig store amerikanske IT-gigantene som kjører showet, som så langt ser ut til å bruke kunstig intelligens først og fremst til persontilpassede tjenester, med de fordeler og ulemper det har. Maskinene har funnet vinneroppskriften som gjør at vi bruker timesvis i tjenestene. Det gagner selskapene, men måten det skjer på gagner ikke nødvendigvis samfunnet.

• Fordel for oss: pesontilpasning er, når alt kommer til alt, en behagelig og praktisk tilværelse.

• Fordel for selskapet: du bruker masse tid på deres tjenester. Tid er penger.

• Ulempe for samfunnet: den mest effektive måten å få deg til å bli på tjenesten viser seg å være å eksponere deg for meninger du allerede er enig i («ekkokammer»), med de farene for utvikling i ekstremistisk retning som det fører med seg.

Ikke laget for å plage

Strümke mener det er sentralt å finne ut av hva som er årsaken til ønsket om bruk av kunstig intelligens i samfunnet, og å se det i et helhetlig perspektiv. Vi må stille spørsmål om hva som helt konkret er formålet for oss mennesker, mener hun.

Er virkelig formålet størst mulig verdensøkonomi og høyest mulig effektivitet? Eller er dét en måte å måle hvor bra det går? Og ikke dermed et mål som egentlig er så informativt for hvor bra vi gjør det og hvordan vi har det?

Hun mener politikere og fagforeninger kan utgjøre en rolle i å stille de rette spørsmålene. Også helt vanlige arbeider og velgere kan bli med i debatten ved å stille de rette spørsmålene til for eksempel sjefen hvis sjefen ivrer for å ta i bruk kunstig intelligens.

– Teknologi er laget for å løse problemer, ikke for å plage oss, sier hun.

Les også: Teknisk Museum skal lage IKT-basert IKT-utstilling

Mange spørsmål

• Hva betyr bruken av slik teknologi, og for hvem, og når?

• Om målet blir oppnådd, til hvilken pris? Vil det skape en bieffekt som blir større enn problemet som det var ment å løse i utgangspunktet?

• Hvordan gjør det oss bedre, og hvor går utviklingen på sikt? Hva mer vil vi ha ut av det?

– Det er vi som bestemmer hva kunstig intelligens skal løse, samt hvordan og hvorfor, sier hun.

Men å ta diskusjonen krever oppdatert kunnskap, påpeker Strümke. For eksempel med kurs eller utdanning og etterutdanning. Ikke med mål om å bli utvikler av kunstig intelligens, men med mål om å få ny forståelse av kunstig intelligens.

– Maskinene konkurrer ikke med oss. Om noe konkurrerer vi med hverandre, ved bruk av maskiner, fastslår Strümke.

Ukjente fremtidsyrker

Yrkesmessig vil det bli ledige stillinger blant annet direkte relatert til kunstig intelligens-industrien. Noen må komme opp med de gode ideene, og noen må designe dem, noen må lage dem, noe må innføre dem. Noen må føre kontroll med og evaluere kunstig intelligens.

Ellers er det som med gatelystennerne, en ting som er sikkert om fremtidens jobber er at det er vanskelig å spå hva som kommer rundt hjørnet. Ifølge World Economic Forum vil 65 prosent av dagens barneskoleelever ende opp i jobber som ikke finnes i dag. Tenkte du at du kunne bli ting som bærekraftssjef, dataanalytiker eller dronepilot mens du gikk på barneskole?

Det vil skapes helt nye jobber samtidig som levestandarden vil øke, tror Strümke. Teknologien kan på sin side gi oss et tryggere samfunn og en enklere hverdag. Strümke oppfordrer bekymrede til å trene seg på heller å bli spent enn skremt av ny teknologi.

– I det det går opp for oss hva slags revolusjon som pågår nå, tror jeg vi først blir veldig redd for konsekvensene og menneskets rolle, men så tror jeg vil blir litt spent på mulighetene, sier hun.

Les også: Hjælp, robotene kjem!

– Slutt å kalle alt «AI»

I Norge bejubler hun at det i år ble lansert en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Men hun savner tiden da Norge hadde en helt egen digitaliseringsminister til å holde i trådene. Hvis staten skal gå i front, trengs i alle fall det, mener hun. Kanskje til og med en egen dedikert kunstig intelligens-minister. I tillegg etterlyser hun penger, helst en egen post i statsbudsjettet. Digitalisering er dyrt, fastslår hun.

– Vi må øse penger inn i det her. Det er også begrenset hvor mange vi utdanner som er flinke nok, sier Strümke, som skulle likt å se våre politiske partier fortelle om sine planer for finanseiering av kunstig intelligens opp mot valget.

Hun har også troa på mer samarbeid. En omstrukturering må til, tror hun. Det er ikke bærekraftig at alle kommuner utvikler hver sin «chatbot», mener Strümke. I tillegg maner hun til å konkretisere kunstig intelligens, som har blitt et riktig så hett buzz-ord for tiden.

– Vi må slutte å kalle ting «AI» (artificial intelligence, journ.anm.). Ikke kall det AI. Si hva det er du har laget. Hva slags AI-system er det snakk om? Hva slags arkitektur er det. Er det maskinlæring?, spør hun.

Les også: Torgeir Waterhouse ber PR-bransjen «fucke off» med «fake AI»

Strümke snakket om temaet på gårsdagens LO IKT-konferanse.