Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier at han, i likhet med EL og IT Forbundet og Energi Norge, ønsker seg ordninger som gjør at kraftselskapene oppgraderer vannkraftverkene sine. Derfor håper han den såkalte grunnrenteskatten kommer på agendaen i onsdagens statsbudsjett.

Saken er at kraftselskapene mener det har blitt for dyrt å modernisere eller bygge nye anlegg. Energi Norge oppsummerer at det ikke gis fradrag for lånekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag, og at nye prosjekter dermed risikerer å måtte betale mer i skatt enn de har i overskudd.

Bakgrun: EL og IT og Energi Norge håper skatteendring vil gi mer fornybar energi, flere arbeidsplasser og samfunnsinntekter

I dag holdt LO pressekonferanse om hva LO ønsker seg ut av «koronabudsjettet» 2021, og der ble «vannkraftsaken» nevnt som eksempel på næringspolitiske grep de vil ha løst.

– Det er en forventning vi har til budsjettet. Nå har samtlige regjeringspartier programfestet et ønske om å øke produksjonen fra eksisterende vannkraftverk, sa LO-lederen under sin innledning.

Viktig oppgave

LO-lederen bekrefter overfor Nettverk at vannkraft-oppgradering er et av de mest sentrale næringspolitiske tiltakene LO ønsker seg.

– Vi ser hva tilbakemeldingene er og har vært over lang tid. Det er innretningen på skattesystemet som gjør at nødvendige og fornuftige investeringer i eksisterende vannkraftverk ikke blir gjennomført, sier Gabrielsen, som håper det kommer en ordning som skjermer normalavkastning fra grunnrenteskatt.

Gabrielsen legger til at dette er noe LO har adressert til regjeringen i fellesskap med EL og IT Forbundet.

– Vi tenker at det er en viktig oppgave. Både for å ivareta kompetansemiljøet, men kanskje først og fremst for å få mer fornybar vannkraft inn i energimarkedet når vi vet at vi kommer til å ha mer behov for energi i åra som kommer, sier Gabrielsen.

LO-lederen: Permitterte og arbeidsløse må få 80 prosent i dagpenger ut neste år

Krigsskip og CCS

På lista står også målrettet næringspolitikk for en maritim sektor i dyp krise, der LO-lederen mener bestilling av Kongsberg Gruppens Vanguard-skip til Forsvaret vil kunne ha stor betydning for norsk verfts- og utstyrsindustri med slunkne ordrebøker.

I tillegg håper Gabrielsen at de kommer mer penger på bordet til karbonfangst- og lagring (CCS). LO-lederen sier han ble skuffet da det viste seg at Fortum Oslo Varme ikke fikk støtte til CCS sammen med Norcem Brevik.

– Det er på høy tid å komme i gang med fullskala CCS. Vi skulle gjerne hatt begge anleggene med fra starten av. For å hente ut de store effektene må vi realisere prosjekter med ulike teknologier. Fortum i Oslo bør realiseres så raskt det over hode lar seg gjøre, sa Gabrielsen under sin innledning, og la til:

– Jeg blir oppriktig forbanna når industriarbeidsplasser, nok en gang, blir kasteball i et spill om budsjettforhandlingene på borgerlig side. Det er direkte useriøst, for å si det rett ut, det er en hån mot alle som jobber for retteferdig omstilling og ikke minst en satsing på industri i Norge.

(Saken fortsetter under bildet)

LO-sjeføkonom Roger Bjørnstad

Leif Martin Kirknes

Aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO skøyt inn at LO etterlyser en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å forhindre et enda mer delt arbeidsmarked som LO ser tendenser til.

– Aktiv arbeidsmarkedspolitikk var det mer fokus på gjennom 90-tallet, men har ligget på et lavt nivå i senere år, til tross for store utfordringer i arbeidsmarkedet. Nå er det en unik mulighet der det trengs mer enn noen gang for å bøte på økt elendighet fra pandemien, sa han.

Kompetansehevende tiltak, mer ressurser til oppføring fra Nav, styrking av karrieresentre, videre satsing på bransjeprogram og å gjøre muligheten for å kombinere dagpenger og kompetanseheving permanent, nevner han eksplisitt i den forbindelse.

Statsbudsjettet 2021: Gabrielsen tror ikke på Solbergs formuesskatt-finte

Høyere etterspørsel

LO vil også ha politikk tilbake i boligmarkedet, slik som bygging av studentboliger og kommunale boliger i de store byene, samt utrede ordninger med leie-til-eie.

Bjørnstad mener staten må stimulere til høyere etterspørsel i økonomien for at ledighet og utenforskap ikke skal stige ytterligere. Han sier styrking av statlige etater og økte overføringer til kommunene er virkningsfulle hjelpemiddel.

– Helt overordnet er det først og fremst en satsing på arbeid som er det gjennomgående som vi er opptatt av i statsbudsjettet for 2021. Det handler om å få de nær 200.000 nordmenn som nå er ledige eller permitterte tilbake i jobb, oppsummerer Garbrielsen om LOs ønskeliste.