KNUT VIGGEN

Knut.viggen@lomedia.no

– Vi mener det er grunnleggende i en tariffavtale at arbeidstakere skal vite når man må være på jobb og når man har fri. Dette handler om forutsigbarhet, sier forbundssekretær Trond Løvstakken i EL og IT Forbundet.

Denne uka leverer LO-advokatene Mai Vo og Edvard Bakke den andre av to stevninger til Arbeidsretten, som omhandler samme problemstilling

• Skal arbeidsgiver ved mangel på arbeidsoppdrag eller manglende tilrettelegging kunne kreve innarbeiding av tilsvarende timer det er utbetalt lediglønn/ventelønn for?

• Skal arbeidsgiver kunne pålegge avspasering av ikke-opparbeidet fritid?

• Retten må også ta stilling til påstanden om tariffbrudd som følge av manglende utarbeidelse av arbeidsplaner, manglende utbetaling av overtid og manglende fritid og krav om etterbetaling.

• Knut har mistet 850 kollegaer. Snart skal de ansette nye igjen

Offshoreavtalen

Problemstillingen og de aktuelle tvistene har dukket opp hos to bedrifter, IKM Elektro AS og Fabricom AS, der EL og IT organiserer medlemmer.

I saken om IKM Elektro AS går det frem at de ansatte arbeider både på land og offshore, men at de kun har en landbasert kontrakt. Alle ansatte i bedriften har en individuell arbeidsavtale, med arbeidstid på 37,5 timer i uken, og arbeidstid fra mandag til fredag. Det gjelder også ansatte som arbeider sporadisk, eller mer eller mindre fast, offshore.

Det er inngått særavtale om månedslønn under henvisning til § 3F i landsoverenskomsten for elektrofag (LOK). Særavtalen inneholder ingen bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, eller avregning av arbeidstiden fra en uke til en annen, Ved arbeid offshore, er det henvist til Offshoreavtalens bestemmelser.

• Reisetid er arbeidstid, bekrefter EFTA-domstolen

Innførte ny praksis

Bedriften var tidligere i all hovedsak en produksjonsbedrift. Alle ansatte jobbet på verksted, med sporadiske offshoreturer. Ved ledigtid møtte ansatte opp på verkstedet, selv om det ikke var arbeid å utføre, og fikk ordinær lønn. Praksisen ved bruk av minustid ble gradvis innført da IKM Elektro AS fikk en egen reisegruppe som primært reiste offshore. Bedriften fortsatte å betale ventelønn selv om det ikke var arbeid å utføre, men innførte samtidig en ny praksis med å regstrere aktuelle avspasering/ledigtid/friperiode som minustid/ikke opparbeidet avspasering på en egen avspaseringskonto for senere avregning.

Ikke lønn for ventetid

Som følge av denne ordningen og avregningsmetoden med tvungen minustid og krav om at minustiden må innarbeides ved senere tilgang på oppdrag, får ikke arbeidstakerne lønn for ledigtid/ventetid.

"Ordningen medfører at pålagt "fritid", som følge av mangel på arbeid, ikke blir medregnet som arbeidet tid eller ventetid i timeregistreringssystemet. Videre blir det ikke betalt overtid for pålagte rotasjoner utenfor normal rotasjon", heter det i stevningen.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

– Mister forutsigbarhet

Ordningen fører i sin tur til at ansatte blir mobilisert ensidig for nye oppdrag i det som skulle vært friperiode etter normal arbeidsplan. Bedriften krever innarbeiding av manglende timer ved å mobilisere ansatte til sporadiske offshoreturer utenom forhåndsopsatte arbeidsplaner.

"De ansatte mister forutsigbarhet for fritid og arbeid. De tillitsvalgte mister følgelig oversikt over den enkeltes arbeidsbelastning", skriver LO-advokatene.

– Uholdbar situasjon

Den første henvendelsen til EL og IT og motparten Nelfo kom per e-post fra klubbleder Espen Klimek i IKM Elektro allerede i mai 2015 og inneholdt både arbeidstakernes og arbeidsgivers standpunkt. Trond Løvstakken har fulgte denne saken og den andre tett de siste årene og nå fra i høst har de tatt opp mye av hans tid.

– Jeg føler med de ansatte. Nå sitter de som på nåler og venter på telefon, og kan ikke planlegge, noe som er en selvfølge for de fleste fast ansatte arbeidstakere her i landet. Det er en uholdbar situasjon, sier Løvstakken.

Han mener Nelfo, Norsk Industri og NHO fører medlemsbedriftene bak lyset og gir dem dårlige råd.

Prinsipielt viktig

For EL og IT er dette saker som er prinsipielt svært viktige både for forbundet og for LO-familien.

– Den første stevningen er på nesten 600 sider med innlegg. Det vil den andre også være, sier Løvstakken. Han sier det står mye på spill.

– Vinner arbeidsgiverne fram her kan vi etter min oppfatning kaste hele Offshoreavtalen i vasken, sier Løvstakken. Offshoreavtalen, som kan trekke sin historie helt tilbake til 1977, er blitt fornyet med to års mellomrom, slik at den som gjelder nå er avtalen fra 2016 til 2018.

Ba om utsettelse

Den første stevningen ble sendt 30. november. Her har allerede NHO varslet at de ønsker en utsettelse på en måned med å komme med sitt tilsvar. De har i likhet med LO, satt to advokater på saken. LOs advokater er Mai Vo og Edvard Bakke. EL og IT-leder Jan Olav Andersen er foreslått som saksrepresentant på LO-siden. I tillegg er både Trond Løvstakken og forbundssekretær Jan Aasarmoen satt opp som vitner. Det samme er Ragnar Guttormsen, som i dag er pensjonist, men som i årevis jobbet i Nelfo med nettopp Offshoreavtalen.

– Han er stevnet inn for å forklare seg om protokollene vi har skrevet tidligere. Også tillitsvalgte i de to selskapene vil følge forhandlingene i retten, sier Løvstakken.

Han håper og tror at sakene kan komme opp relativt raskt og at de vil bli behandlet samtidig. Han håper de kan være avgjort før årets Hovedoppgjør.

LO har bedt om at det settes av seks dager til forhandlinger i Arbeidsretten.

• Hauglie vil gjennomgå sikkerheten på sokkelen

• Slik havnet norske skattemillioner i denne badebyen på Malta

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside