Nå kan alle videregåendeelever få rett til å fullføre utdanningen
I dag er hovedregelen at videregåendeelever skal fullføre skolen innen tre år. I den nye Fullføringsreformen foreslår regjeringen å fjerne tidsbegrensningen.
Guri Melby (V)
Leif Martin Kirknes
– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.
Klokken 12 fredag legger hun fram den nye Fullføringsreformen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Tilpasning
Ifølge Statistisk sentralbyrå mister inntil 5.500 elever retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.
I dag må mange av disse elevene melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de isteden ha rett til mer opplæring i fagene de har strøket i, slik alle som begynner i videregående opplæring, får studie- eller yrkeskompetanse.
I den nye skolereformen er målet at flere fullfører og består videregående opplæring.
– Med denne reformen gjennomfører vi de største endringene av videregående opplæring siden Reform-94. Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i én modell og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven, sier Melby.
Rett
Regjeringen foreslår blant annet også å innføre rett til læreplass eller et likeverdig tilbud, å gjøre det lettere å gi elever som trenger det et tilrettelagt løp, ta ned antall fellesfag og innføre et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte.
Samtidig vil regjeringen kutte i antall fellesfag.
– Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk, men vi ønsker at elevene skal ha færre fag, for å gi rom for fordypning. De skal få fordype seg mer i fag og tema som er mer relevante for den veien de har valgt videre og for deres talenter. Enten du er et språk-, realfags- eller musikktalent, skal du få bruke mer tid på det du er god på, sier kunnskapsministeren.
De foreslår også et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte.
– De skal lære å tenke kritisk og få historisk og kulturell innsikt. Vi vil invitere fagfolk fra universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utvikle det nye faget og til å diskutere hvordan timeplanen til elevene skal se ut, sier Melby.
(©NTB)
Nettverk kommer tilbake med mer etter pressekonferansen.
