KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Akkordarbeid (se faktaboks) har vært lønnssystem for norske elektrikere siden 1936, men i dag er det bare et sted mellom fem og ti prosent av EL og IT-medlemmene som tar i bruk akkordtariffen.

– Dette er vårt hovedlønnssystem og har lange tradisjoner i forbundet. Det er betaling for stykke og meter. Det handler ikke primært om fortjeneste - selv om akkord kan være god butikk, det har vi mange eksempler på - men først og fremst om styring av egen arbeidstid. På bedrifter med gode rutiner tjener begge parter på det, sier Øystein Tømmervik, Bjørn-Tore Fremgården, Jahn Magne Jensen, Espen Andersen og Kim André Arnesen, som utgjør dagens sentrale akkordgruppe.

SE VIDEO I BUNNEN AV ARTIKKELEN

Positiv utvikling

– Det har vært en positiv utvikling og engasjementet har vokst betraktelig, sier Bjørn-Tore Fremgården, leder i akkordgruppa, som sist uke kunne ønske et tredvetalls deltagere fra hele landet til en ny landsomfattende akkordkonferanse i Oslo.

Det var fjerde gang konferansen ble arrangert.

Fortsatt er det et godt stykke unna situasjonen slik den var rundt 1970 og som tidligere distriktssekretær i Buskerud, Leif Olsen, kunne fortelle om under konferansen.

I 1970 leverte 55 avdelinger i forbundet og 285 bedrifter akkordlister og listeakkorden utgjorde 63 mill. kroner - en betydelig sum den gang.

• Dette er lønna i over 300 yrker

"Leif-gruppa"

Olsen har vært en tradisjonsbærer for akkordarbeid helt frem til han gikk av med pensjon ved årsskiftet og da den første akkordgruppa skulle settes ned for noen år siden fikk den også passende nok navnet "Leif-gruppa".

På 80-tallet ble det gjort et kartleggingsarbeid av nevnte Olsen og en ikke ukjent herremann ved navn Hans O. Felix (forbundsleder 2001 - 2015 red. anm.) for å lage en ny landsomfattende akkordtariff. Den ble ferdig til hovedoppgjøret i 1988, men først i 1994 ble partene enige. Da hadde norsk arbeidsliv vært gjennom en tøff finanskrise og økonomisk hestekur, og det ble ikke minst et hardt slag for alt som hadde med akkordarbeid å gjøre.

Utover 2010-tallet har det imidlertid skjedd en gradvis oppvåkning i klubber og fagforeninger.

• Dette var Nettverks viktigste saker i 2018

Glød i Tromsø

Til landstariffkonferansen i Tromsø i fjor laget fagforeninga i Oslo og Akershus (EMF) en film i samarbeid med akkordgruppa og den fikk stor applaus og oppmerksomhet.

Filmen ble fulgt av mange glødende innlegg for å prioritere akkordtariffen i årets hovedoppgjør, men det endte med at dette måtte vike for den store prioriterte saken - bedre pensjon.

Og med samordnet oppgjør ble det heller ikke noe å hente i de forbundsvise tilpasningene. Der har man ikke streikerett og dermed kunne arbeidsgiverne lett avvise alle krav om bedringer av akkordtariffen, uten at det fikk noen konsekvenser.

– Vi i utvalget var frustrerte i Tromsø, det er det ikke noen grunn til å legge skjul på, sier Bjørn-Tore Fremgården.

Prioritet i 2020?

Nå setter gruppa sin lit til landstariffkonferansen i 2019 og hovedoppgjøret i 2020. For i Tromsø ble det lovt fra talerstolen at akkord skulle bli prioritert ved neste korsvei, mot at pensjon ble løftet fram i år.

Det er det fortsatt noen måneder til og gruppa er klare på at det trengs en ytterligere mobilisering for at akkord skal klare å nå opp, all den tid det er såpass få som har tatt akkordtariffen i bruk.

– Nå prøver vi å lære folk å bruke akkordtariffen, sier Fremgården.

Akkordkonferansene har sitt utspring i innstallasjonsutvalget. Det er bevilget penger til aktiviteter og kursvirksomhet sentralt og lokalt - det aller meste tenkt brukt lokalt. Det er laget en egen verktøykasse og det jobbes med en egen web-basert utregning av akkorden.

Et forprosjekt kan bli vedtatt allerede denne måneden.

Youtube-film

Akkordfilmen ligger fortsatt ute på nettet og er en del av de verktøyene medlemmene kan benytte seg av.

Filmen er en kort introduksjon om akkordhverdagen til en elektriker, med mange råd og vink om det mange ferske akkordarbeidere lurer på de første månedene av akkordarbeidet.

– Mange tar akkordkurs og filmen er laget for at de skal ha med seg noe fra disse kursene. Den er gjort med litt glimt i øyet, sagt med en liten vri. Alt i filmen er helt korrekt, det er riktige posisjoneringer, det handler om å gjøre terskelen lavere og klarere slik at det skal bli enda lettere å starte med tariff, sier Øystein Tømmervik.

Akkordgruppa jobber aktivt med å utvikle hjelpemidler til akkordlag på elektro og dette kan du finne på http://elogit.no/verktoykasse-akkord

VIDEO: Akkordfilmen skal informere og motivere nye og gamle akkordtakere