KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

På landsmøtet i mars ble det vedtatt en uttalelse om pensjon der det blant annet kreves at full opptjeningstid i den nye AFP-ordningen ikke blir lengre enn 20 år i en tariffbundet bedrift.

Det var et vedtak som nok gikk mange hus forbi, for hva betyr det egentlig? Og hvorfor er 20 år så viktig?

Eystein Garberg, forbundsstyremedlem i EL og IT Forbundet og leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag, har gjort kampen for rettferdig pensjon til en fanesak, han er blant annet en av intiativtakerne for det nye pensjonsnettverket for fagbevegelsen, Pensjon for alle.

Her gjør han et forsøk på å forklare.

Ny AFP-ordning

I forbindelse med hovedoppgjøret i fjor ble partene enige om å legge om AFP-ordningen, som til nå har gitt arbeidstakere en solid tilleggspensjon, forutsatt at du har jobbet i en bedrift med AFP-ordning ved fylte 55 år og i syv år fram til du fyller 62.

Det ble også bestemt å tette hull i ordningen slik at langtidssyke i slutten av 50-åra og folk som blir utsatt for nedbemanninger i bedriften ikke skal miste AFP.

Til tross for at partene i ti år visste at AFP-ordningen skulle opp til ny vurdering i fjor, klarte de ikke å bli helt enige om innholdet i en ny AFP-ordning.

NHO og LO ga seg selv et års utsettelse for å komme fram til en ny ordning. Men utvalget som ble satt ned ble ikke ferdig til jul, og i tide til årets mellomoppgjør, slik det først ble forutsatt og kommer trolig ikke med nye konkrete forslag til endringer i AFP-ordningen før til høsten.

Både endringene i AFP-ordningen som gjelder sykdom og hvis bedriften går konkurs, skal vurderes i den nye utredningen.

Dobbelt så mange

Det vi vet er at det er forventet at dobbelt så mange som i dag skal få AFP som følge av omleggingen. Vi vet også at ordningen ikke skal tilføres mer penger hverken fra staten eller fra arbeidsgiversiden. Og vi vet at det blir snakk om en opptjeningstid i en tariffbundet bedrift. Men vi vet ikke hvor lang opptjeningstiden blir, den kan bli 20, mest sannsynlig 30 eller i verste fall 40 år.

Det mener Eystein Garberg er urimelig.

Han synes det er positivt at opptjening knyttes opp til tariffavtaler.

– Prinsippet om at det skal lønne seg å ha tariffavtale, den støtter jeg. Men målet må være oppnåelig. Full opptjening må være realistisk, sier han.

– I dag er jo kravet egentlig bare sju år, fra du fyller 55 til du er 62. Hvem har jobbet i en tariffbundet bedrift i la oss si 40 år? I dag skifter folk jobb oftere enn før, de starter senere, skifter karrierer, går kanskje fra en bedrift med tariffavtale og over i en liten familiebedrift uten avtale, tar noen år på skolebenken, jobber med noe helt annet, for så å komme tilbake igjen. La oss si at du starter som elektrolærling når du er 17 i en bedrift med tariffavtale. Opptjening på 30 eller 40 år vil kreve at du ikke jobber mer enn noen få år utenfor den bedriften du først ble ansatt i, sier han.

Endring i uttalelsen

Derfor foreslå han og flere med ham en endring i uttalelsen på landsmøtet om pensjon, som det også ble stemt over. Avstemningen ga flertall for å sette 20 år som opptjeningstid, mot alternativet på 30 år.

Garberg mener dette er en viktig presisering og at dette binder EL og IT når en eventuell ny AFP-ordning skal ut på uravstemning. Blir det en høyere opptjeningstid enn 20 år, kan ikke forbundet, etter Garbergs mening, anbefale dette resultatet.

Ikke alle i forbundet mener denne uttalelsen er bindende, men at det er et forhandlingsutgangspunkt.

Til det svarer Garberg i dag at det er ingen tvil om at kravet om maks 20 år retter seg mot resultatet av forhandlingene.

– Det som ble sagt fra talerstolen på landsmøtet var jo at man ofte går inn i forhandlinger med et annet krav enn det man kan forvente å komme ut med. Altså: hvis man forventer et resultat på 20 år, må man kanskje gå inn i forhandlingene med et krav som er lavere enn 20 år, skriver han i en epost.

Landsmøtet tok tak

Garberg er bekymret for at mange bare gir slipp på AFP-spørsmålet og istedet snakker om pensjon fra første krone, selv om det ligger mye mer penger i AFP. For en pensjonist kan AFP, som er en livslang ytelse, i dag utgjøre så mye som en million kroner i forskjell sammenlignet med en uten AFP.

– Jeg synes landsmøtet tok skikkelig tak i pensjonsspørsmålet, det viste vilje til å gå i roten på det, istedet for å foreslå plasterlappløsninger, særlig den problematiske levealdersjusteringa, sier han.

– Først var AFP ment som en pensjon for sliterne, de som ikke orket å stå i jobb lengre enn til 62. Nå er det blitt en toppensjon. Før var den knyttet til alt du har tjent i et yrkesliv, nå knyttes den til antall år i en tariffbedrift.

Forsikringsselskapene

Han ser at forsikringsbransjen bevisst utelater AFP når de lokker med private pensjonsløsninger.

– Faren er at folk nå loses inn i private løsninger for å få ekstra pensjon. De som tjener på dette er helt klart forsikringsselskapene. De skal jo tjene penger for aksjonærene sine.

– Men når det ikke finnes mer penger i den nye ordningen og dobbelt så mange skal omfattes av den, da sier vel resultatet seg selv?

– Ja, den enkle løsningen er at mer penger må inn. Optimalt ser jeg helst at det kommer en helt ny løsning på plass, sier Garberg.

– Må mobilisere

Garberg sier mange innen offentlig sektor ikke har tatt innover seg pensjonsendringene som nå skjer i privat sektor.

– Hvis dette blir gjennomført i privat sektor, blir det gjennomført i offentlig sektor også, advarer han.

I tillegg til å kjempe for AFP-ordningen er Garberg også opptatt av forbedringer av folketrygdspensjonen og å redusere virkningene av levealdersjusteringen – mest for de som blir hardest rammet.

Han sier fagbevegelsen nå må mobilisere i den lange kampen for å få sosialt rettferdige prinsipper tilbake i folketrygden og i tjenestepensjonene.

– Lener vi oss tilbake nå har vi tapt, sier han.