Vindkraft til havs:
Regjeringen åpner for havvind, men lover ikke økonomisk støtte
Positivt, men det må følge penger med skal det bli noe av, mener EL og IT Forbundet.
Regjerringen vil ha havvind, men vil ikke bruke penger på det.
Øyvind Hagen/Equinor
helge@lomedia.no
Før sommeren vil Olje- og energidepartementet sende på høring et forslag om å åpne området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland for søknader om vindkraft til havs.
p
I tillegg vil det bli bedt om innspill til området Sørlige Nordsjø II. Det uttalte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på tirsdagens store Statkraft-konferanse.
– Dette er bra
Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide synes dette er bra.
– Det gir vi vår fulle støtte til. Nå gjelder det også å legge til grunn en ambisiøs industristrategi for virkelig å løfte dette, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.
Fullt så optimistisk er ikke forbundslederen i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.
– Det er bra at det åpnes områder for offshore vind. Men statsråden var tydelig på at det ikke kan forventes støtte til slik utbygging. Jeg frykter det betyr ingen aktivitet i disse områdene, sier han til FriFagbevegelse.
– Offshore vind er i dag først og fremst et industrielt prosjekt som trenger statlig medvirkning. Det er på denne måten det kan utvikles teknologi som i sin tur gjør slik produksjon av kraft lønnsom. Dette kan bli en viktig del av omstillingen av norsk leverandørindustri. Men da trengs aktiv statlig medvirkning, mener Jan Olav Andersen.
Signalene er positive, men det høres ikke ut som det følger med noen statlig økonomisk støtte til flytende havvind. Da tror jeg stemningen for det blir ganske lunken. Det koster penger. Og med dagens strømpris er det tvilsomt om noen vil satse på dette uten at det følger med statlig støtte, sier Jan Olav Andersen til FriFagbevegelse.
(Saken fortsetter under bildet)
Jan Olav Andersen mener det må følge penger med når regjeringen åpner for flytende havvind.
Leif Martin Kirknes
Flytende havvind
Regjeringen la fram en strategi for flytende vindkraft i statsbudsjettet for 2018. Målet er at norske bedrifter skal øke eksporten av varer og tjenester til denne spennende næringen.
p
– Vindkraft til havs byr på store muligheter for norske bedrifter. Norge kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Kostnadene for vindkraft har falt mye, og det er sannsynlig at de vil falle ytterligere, sier Freiberg.
– Utsira Nord egner seg for flytende vindkraft, som er den teknologien det knytter seg mest forventning til, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
Som del av høringen vil OED også foreslå en forskrift til havenergiloven. Forskriften gir nærmere bestemmelser om konsesjonsprosessen.
Lite lønnsomt nå
Equinor har et prosjekt med flytende havvind gående allerede for å forsyne egne plattformer med strøm. Andersen påpeker at dette er mulig takket være støtte fra Enova.
Onsdag behandler Stortinget et forslag fra Arbeiderpartiet om satsing på havvind. I et brev til energi- og miljøkomiteen er statsråden langt på veg enig med Andersen.
p
– Kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land og til havs er ennå betydelig. Etter mitt syn bør derfor satsingen på havvind i første omgang handle mer om industriutvikling enn forsyning til det norske kraftsystemet. En åpning av områder til havs vil gjøre areal tilgjengelig for konsesjonssøknader, men vil i seg selv ikke endre bildet av at kostnaden ved vindkraftproduksjon til havs i dag ligger vesentlig høyere enn kraftprisene i Norge, skriver Freiberg i brevet.
Forslaget til Arbeiderpartiet blir ikke vedtatt.
Det blir heller ikke et forslag om offentlig eierskap signert SV. Partiet vil ha samme regulering for vindkraft som for vannkraft. Det mener olje- og energiminister Freiberg er et lite treffsikkert virkemiddel.
Rødt går også inn for en stor satsing på havvind med sitt forslag til en industriell revolusjon, gjennom et samarbeid mellom partene i leverandørindustrien til oljesektoren, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.
– Minner meg om hvordan man sa på oljen før det løsnet på 60-tallet