Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Fredag kom regjeringen med en 180 siders lektyre om bredbånd, stortingsmelding 28, «vår felles digitale grunnmur».

Ifølge statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har den to overordnede hovedpoeng:

Det ene er betydningen av ekom-infrastruktur for jobber og verdiskapning.

Det andre er at stadig viktigere ting i samfunnet vil gå gjennom nettene, som vil stille krav til robusthet.

I tall ønsker regjeringen at hele Norge, 100 prosent, skal ha tilgang til 100 megabit per sekunds (mbit/s) nedlastingshastighet innen 2025.

I dag er det 90 prosent som har det. Målet om 90 prosent på 100 mbit/s ble satt i 2016.

Det andre parameteren, opplastingshastighet, er satt til 10 mbit/s.

Ikke eget 1.000-mål i hjemmene

Norge er ikke eneste land som opererer med bredbåndsmål, de fleste land gjør det. Og noen går lengre enn Norge gjør.

En del andre land har mål om en viss utbygging av 1.000 mbit/s, også kjent som en gigabit. Sverige vil for eksempel ha 98 prosent tilgjengelighet på denne hastigheten innen 2025.

– Så 100 mbit/s er litt tannløst, eller? Er ikke 1.000 mbit/s sprekere mål?

– Meldingen sier også noe om gigabit-nett. Men ikke som prosentmål til husstander, men til offentlige tjenester og viktige knutepunkter. Vi tror gigabit blir stadig viktigere framover. Men etterspørselen er veldig skjevt fordelt, derfor har vi prioritert å tallfeste 100 mbit til alle som målsetting, sier Paul Chaffey.

Norske nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter skal ha tilbud om minst 1.000 mbit/s nedlastingshastighet og minst 100 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025, ifølge meldingen.

Det er i tråd med EUs sentrale strategi.

• Les også: Biden vil satse på infrastruktur for å sikre USAs lederskap

Utålmodige

Men mange i Norge er av det mer utålmodige slaget og ønsker nettopp skarpere satsing på 1.000 mbit/s bredbånd.

Ambisjonen til IKT-Norge og 17 andre organisasjoner er minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1.000 mbit/s i løpet av 2025, øvrige 100 mbit/s.

EL og IT Forbundet, NHO, KS, Negotia, NITO, Tekna, Forbrukerrådet, NBBL, Huseierne, IKT-Norge, Samfunnsbedriftene, MEF, Abelia, Nelfo, Energi Norge, BNL, Norsk Eiendom og Entreprenørforeningen EBA har signert.

«Verden rundt oss er på vei inn i gigabitsamfunnet. For at Norge skal være i front av den digitale samfunnsomstillingen mener avsenderne av brevet at det må settes nye mål for kapasitet og dekning av høyhastighetsnett i kommende stortingsperiode. Målene må også følges av forutsigbare økonomiske støtteordninger over statsbudsjettet,» skrev de i et brev 9. april.

– Koronakrisen har vist oss hvor avhengig vi er av bredbånd med god kapasitet og kvalitet over hele landet. Digitaliseringen av Norge skjer nå i turbofart og da trenger vi en infrastruktur som henger med i denne utviklingen, skriver leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen på ELogIT.no.

Ber om en milliard - årlig i fem år

Tiden er inne for mer ambisiøse dekningsmål og en rask og betydelig styrking av bredbåndsstøtteordningen, mener IKT-Norge.

– I løpet av neste stortingsperiode må Norge bli et gigabitsamfunn med høyhastighets internett til alle, både der de jobber og der de bor. Vi ber om én milliard kroner i fem år for å gi alle i Norge skikkelig bredbånd, skriver IKT-Norges administrerende direktør, Øyvind Husby, i en pressemelding.

– En milliard i fem år er en svært liten investering for staten sammenlignet med alle andre samferdselsinvesteringer, og med svært god avkastning for hele samfunnet. Viktig for innovasjon, eksport, nye arbeidsplasser i distriktene, grønne skifte og sikrer inkludering av alle, legger Huseby til.

Skulle helst sett 100 i dag

Telenor skulle helst sett at alle kunne få 100 mbit/s allerede nå. Helst i går.

Telenor sier til Nettverk at de hadde håpet på en stortingsmelding som reflekterte behovet for bredbånd til de som trenger det mest.

– I dag står rundt 250.000 husstander i Norge helt uten tilgang til høyhastighetsbredbånd – i en periode der alt skjer på nett; skole, studier, helsetjenester, lokaldemokrati og sosialt samvær. De hadde de trengt dette helst i går og ikke i 2025, skriver informasjonssjef i Telenor Norge Henriette Holte i en epost.

Regjeringen har siden høsten 2019 vurdert en ordning som sikrer nordmenn rett til bredbånd. Meldingen gir ingen svar på dette utover at det fortsatt er til vurdering. Det er skuffende, mener hun.

– Det vil kreve rundt en milliard kroner i statlige bredbåndsmidler til kommunene hvert år fram til 2025 for å sikre alle tilgang til nett. Da må politikerne bevilge mer bredbåndsmidler i vår. Det er ikke noe å vente med, mener Holte.

• Les også: – Digitaliseringsarbeidet vi har jobbet med i noen år måtte realiseres over natta

Debatt

Paul Chaffey forventer at det blir litt politisk debatt om målene, fra organisasjoner og konkurrerende politikere.

– Det blir helt sikkert politisk debatt og debatt om bredbåndsmål og -dekning. Det er det jevnlig litt diskusjon om. Jeg har ikke noe imot at det blir mer politisk debatt om teknologipolitikken og hva den betyr. Så det ser vi i så fall fram til, sier Chaffey.

Tilbake til selve meldingen sier Chaffey at 5G er en del av planen rundt bredbåndsutbygging. Mobilteknologien byr på hastigheter på opp mot nettopp 1.000 mbit, og er også et mulig alternativ for mange kunder som bor i hjem der det ikke er fibertilgang rett inn i huset.

• Les også: Telia kan avvise 5G-«bredbåndskunder»

Regjeringen vil ha 5G-dekning i 2025 på nivå med 4G-dekningen i 2020. I meldingen skriver også regjeringen om at de håper også næringslivet utnytter mulighetene 5G gir.

– Vi ser at vi ligger ganske langt framme, men det er mye mer som kan gjøres. Myndighetene kan ikke gjøre dette for næringslivet, men legge til rette gjennom forskning, innovasjonspolitikk og europeisk samarbeid, sier Chaffey.

Klima

Han er ikke så bekymret for at 5G-skeptikere skal bremse utviklingen.

– Jeg er nok så overbevist om at det er et minoritetsfenomen. Men vi må også følge med og måle stråling.

I meldingen har de også et kapittel om klima- og miljøeffekter, forteller Chaffey. Kommunikasjonsteknologi kan bidra til reduserte utslipp på en del områder gjennom å utnytte ressurser mer effektiv og kanskje redusere behovet for noen reiser. Men samtidig øker også energibruken når vi bruker mer data, påpeker han.

– Energibruken øker ikke så mye som verdiskapningen øker, men det er viktig å passe på klimaavtrykket og andre bærekraftseffekter i ekom-politikken, sier Chaffey.

Robust

Meldingen om bredbånd er en oppfølging av stortingsmeldingen om sikkerhet og robusthet, så sikkerhet og robusthet er også nevnt i bredbåndsmeldingen.

– Vær og vind?

– Ja, mye av det. Vi er også opptatte av å se strøm- og ekom-infrastruktur i sammenheng. Det er først og fremst en beskrivelse av at den ene ikke virker uten den andre. Det er opplagt at mobiltjenestene trenger strøm, men på andre siden er energisektoren også veldig avhengig av kommunikasjonstjenester til sine systemer, sier Chaffey.

– Cybersikkerhet?

– Det henger sammen med og er en del av tematikken om robusthet, men om akkurat det har justisdepartementet en egen stortingsmelding.

Holte i Telenor vil rose regjeringen for tiltakene de setter inn for å sikre en robust digital grunnmur.

– Det er spesielt positivt at de ønsker bedre samhandling mellom kraft- og ekomsektoren samt innføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i flere regioner enn Finnmark. Dette har tidligere gitt gode resultater og er et riktig grep som vil styrke samfunnssikkerheten ytterlige, skriver Holte.

For dyrt

I forbrukerperspektiv går meldingen inn på pris. Det viser seg at nordmenn betaler mer for bredbåndstjenester enn våre naboland.

– En rapport vi har bestilt for å sammenligne priser på mobil og bredbånd blant nordiske land viser at vi er dyrest. Databruken er dyrere i Norge enn nabolandene. Det er ikke holdbart, sier Chaffey.

At det er tre mobiloperatører som konkurrerer, og at 5G gir større konkurranse mellom fast og mobilt bredbåndsnett, hjelper på, tror Chaffey, men legger til at de vil følge med og se an om virkemidlene de benytter er tilstrekkelig effektive eller om det må sterkere lut til for å justere ned prisene.

– Det skal operatørene ha, de investerer mye i infrastrukturen sin, de er sikre, de har høy kvalitet, de har høy hastighet. Men prisene er for høye, mener Chaffey.

• Les også: Telenor skal være ferdige med 5G-utbygging i 2024

Frekvensrabatt

Samtidig går også meldingen inn på insentiver andre veien; hvordan lokke selskapene til å bygge ut der det ikke lønner seg.

– Politikken vi har ført i Norge har fungert godt, med markedsaktører som står for det meste av utbyggingen, men vi må regulere på noen områder, sier Chaffey.

Han nevner bredbåndstilskuddordningen som har vært der i noen år, og som i fjor fikk ekstra korona-tilskudd, men legger også til at de vil inngå frekvensavtaler i 5G-nettene, der operatørene betaler lavere pris for frekvensene de trenger hvis de oppfyller visse dekningskrav i grisgrendte strøk.

• Les også: Regjeringen vil gi frekvens-rabatt i bytte mot bredbåndsdekning i grisgrendte strøk

Tar tid å bygge 5G

Administrerende direktør i Telia, Stein-Erik Vellan, håper foreslåtte 5G-insentiver tas i bruk så raskt som mulig på stedene idet i dag mangler god dekning.

– Årsaken er rett og slett at det er lange ledetider på utbygging av nye basestasjoner samt at det vil være gunstig for steder uten god dekning i dag å komme tidligst mulig inn i våre langsiktige investerings- og utbyggingsplaner, sier Vellan.

Han synes det er flott at regjeringen har satt et tydelig mål på hvor man vil være når det gjelder dekning og hastighet til alle husstander og virksomheter innen 2025.

– Pandemien har virkelig fått fram hvor viktig vår digitale infrastruktur er for landet. Det handler både om at vi ikke ønsker et digitalt klasseskille men også om å legge til rette for arbeidsplasser og nye virksomheter i hele landet, sier Vellan, men legger til:

– Så kan man selvsagt diskutere hvorvidt målet skulle vært enda mer ambisiøst. Jeg er nokså optimistisk anlagt og tror nok at vi uansett vil kunne snakke om et gigabitsamfunn for store deler av Norge når vi kikker inn i krystallkulen for 2025.

Skal lese grundig

Telia sier det viktigste for dem er stabile og forutsigbare rammevilkår slik at de vet hva de skal basere sine investeringsbeslutninger på. De er overordnet positive til mye av det som står i meldingen og de føringene som er lagt på politikken og rammevilkårene framover.

– Det er ingen grunn til å endre for mye på det som hittil har vært en suksessformel og som har gitt oss digital infrastruktur i verdensklasse, men vi må selvsagt lese den mer nøye før vi feller en fullstendig «dom», sier Vellan.

Stadig leveringsplikt

Nettverk har tidligere skrevet om folk i Distrikts-Norge som har fryktet for sin internettilgang når Telenor har truet med å legge ned fastnettet, da de verken har fiber eller god nok dekning. I den forbindelse har kommunaldepartementet henvist til meldingen som nå har kommet som tilsvar.

• Les også: Thor Åge og naboene graver på dugnad for å sikre seg stabilt internett

Paul Chaffey sier han godt forstår at Telenor nå ønsker å fjerne de gamle kobberlinjene hjemme hos folk, men fastholder at de har en leveringsplikt.

– Det å holde fast på kobber er ikke spesielt fremtidsrettet, men vi er avhengige av at overgangen til nye teknologier skjer på en positiv måte ved at folk ikke mister noe som fungerer. Det er heller ikke sånn at Telenor kan ta fra folk tilbudet før det finnes et likeverdig eller bedre alternativ enn det de har hatt.