JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
UTRADISJONELL JOBB: Elektriker-udannede Jørgen Andreas Mo fra Sæbø i Ørsta jobber hos CERN i Sveits.

UTRADISJONELL JOBB: Elektriker-udannede Jørgen Andreas Mo fra Sæbø i Ørsta jobber hos CERN i Sveits.

Leif Martin Kirknes

Rett fra fagbrev til CERN

Spenninger på opptil 300 kV, geigerteller og diplomatisk status i arbeidstida. Jobbhverdagen til Jørgen Andreas Mo er ganske annerledes i Genève enn den var i Ørsta.
2019061714003320190617140034

leif.kirknes@lomedia.no

I mars 2018 tok Jørgen Andreas Mo fra Sæbø i Ørsta fagbrev i elektrikerfaget etter å ha vært lærling i Tussa Installasjon. To måneder senere satte han seg i en fullpakket bil med kurs mot Genève–traktene i Sveits. Til CERN, der han hadde fått innvilget en ettårskontrakt, et utvekslingsopphold som elektrotekniker.

– Jeg trivdes godt i Tussa Installasjon. Men så fikk jeg muligheten til å komme til CERN, sier Mo.

Akkurat nå er CERN inne i en periode der akselerator–komplekset er nedstengt og utstyret kan pusses opp og oppgraderes. Mo trodde han skulle skru og koble, men ble litt tatt på senga.

– Jobben er 95 prosent planlegging, og jeg skrur nesten ikke selv. Arbeidet består stort sett av å lage tekniske spesifikasjoner og tegninger, programmere PLS og SCADA, sette opp touch–skjermer, følge opp underentreprenører og så videre, sier han

– Du kommer hit, 20 år gammel, og settes til å styre disse prosjektene her. Det er en bratt læringskurve og mye ansvar, sier han.

OVER BAKKEN: CERN er fordelt på flere campus i Sveits og Frankrike. Jørgen Andreas Mos kontor er på fransk side.

OVER BAKKEN: CERN er fordelt på flere campus i Sveits og Frankrike. Jørgen Andreas Mos kontor er på fransk side.

Leif Martin Kirknes

INTERNASJONALT: CERN har 23 medlemsland, blant dem Norge. Norge var blant de 12 landene som var med fra starten.

INTERNASJONALT: CERN har 23 medlemsland, blant dem Norge. Norge var blant de 12 landene som var med fra starten.

Leif Martin Kirknes

RØR: CERN er i nedstengt-fase, hvor utstyr repareres og oppgraderes. Her losses supermagneter.

RØR: CERN er i nedstengt-fase, hvor utstyr repareres og oppgraderes. Her losses supermagneter.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

BIG BANG. CERN er en internasjonal forskningsinstitusjon som legger til rette for at fremtredende fysikere kan gjennomføre eksperimenter i verdens største partikkelakselerator–kompleks. Målet er å få bedre forståelse av hvordan universet er bygget opp.

Komplekset er bygget opp av flere små og mellomstore sirkulære akseleratorer som stegvis er sammenkoblet, og som til slutt leder opp til den største, og mest kjente akseleratoren, Large Hadron Collider (LHC), som har en omkrets på 27 km.

I LHC sendes ladninger med protoner i hver sin retning. På fire forskjellige punkter er det montert enorme detektorer. I disse blir strålene sendt mot hverandre. Det gir høyenergi-kollisjoner, og detektorene måler hva som skjer i sammenstøtet. Slik håper forskerne å finne svar på ubesvarte spørsmål om universet og hvordan alt rundt oss er bygget opp. Big bang og sånt.

Den siste akseleratoren protonene blir akselerert gjennom før de når LHC, er Super Proton Synchotron (SPS), med en omkrets på 7 km. Foruten å akselerere protoner før de når LHC, brukes SPS også til «fix target experiments» der proton-strålen sendes rett inn i faste objekter og man blant annet måler strålingen det gir og hvilke partikler som oppstår etter kollisjonen.

PROGRAMMERER: Jørgen Andreas Mo jobber for tiden blant annet med å omprogrammere et styringssystem.

PROGRAMMERER: Jørgen Andreas Mo jobber for tiden blant annet med å omprogrammere et styringssystem.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

GIRKASSE. I starten blir hydrogen-molekyler fratatt sine elektroner, og akselerert videre som rene protoner. Protonstrålen, som fort når nesten lysets hastighet, blir styrt og balansert av voldsomme elektromagneter. Stort sett brukes normal-ledende magneter, men i LHC-akseleratoren, som krever ekstremt høye magnetfelt, brukes superlederteknologi.

Akselerator-komplekset på CERN er praktisk talt å betrakte som en girkasse, forklarer Mo. I førstegir akselereres protonene gjennom en lineær akselerator før de blir sendt inn i den minste sirkulære akseleratoren på CERN, Proton Synchotron Booster (PSP). Når ønsket hastighet er nådd, sendes strålen videre til Proton Synchotron (PS) og deretter til SPS for videre akselerasjon.

– For hvert «girskifte» flytter man strålen til en akselerator med større omkrets. Når protonene får høyere fart og høyere energi må man også ha sterkere elektromagneter for å klare å bøye strålen, sier Mo.

Når elektromagneten i en akselerator ikke lenger klarer å skape et sterkt nok magnetfelt til å kontrollere den sirkulære strålen, blir strålen sendt til en større akselerator der svingradiusen er større og man ikke trenger like kraftig magnetfelt for å styre den samme strålen.

– Da kan man tilføre ytterligere energi til strålen før man møter samme problem igjen, sier Mo.

HMS: Geigerteller og personlig dosimeter er en del av HMS-utstyret for mange på CERN.

HMS: Geigerteller og personlig dosimeter er en del av HMS-utstyret for mange på CERN.

Leif Martin Kirknes

LOGGER INN: Sjekk av personlig dosimeter.

LOGGER INN: Sjekk av personlig dosimeter.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

FLYTTEOPERASJON. Mo er i Accelerator Beam Transfer Group som jobber med å flytte protonstrålene fra en akselerator til neste. Det er en komplisert prosess med små marginer, forklarer han.

Flyttingen gjøres med en kombinasjon av kicker-magneter og septum-magneter. Kickeren er en hurtig og presis magnet som brukes der timing er kritisk. Septum-magnetene er på den andre siden ikke like presise med tanke på timing, men har til gjengjeld mer muskler.

Siden PS-akseleratoren eksempelvis er cirka 600 meter lang og SPS-akseleratoren som kommer etterpå er 7 km lang, må man fylle og tømme PS-en elleve ganger for å fylle hele SPS-en med protoner.

– Problemet er at når du allerede har en sirkulerende «proton-bunch» i SPS-en og skal injisere neste bunch fra PS-en, må kicker-magneten som styrer den innkommende bunchen inn i rett bane, slås av igjen før den allerede sirkulerende bunchen kommer tilbake til magneten, sier Mo.

Hvis magneten fortsatt er på når den sirkulerende «bunchen» kommer dit, vil magneten styre proton-strålen som beveger seg i lysets hastighet rett inn i veggen på magneten. Det kan føre til at utstyr til flerfoldige millioner blir ødelagt, store mengder stråling blir generert, flytende helium på -271 grader Celsius slipper ut i tunnelene og man får mange uker med nedetid på maskinen.

RADIOAKTIV: Her er en ION-felle. Den har stått i drift og har fortsatt rester av radioaktiv stråling, derfor må Jørgen Andreas Mo bruke både dosimeter og geigerteller her.

RADIOAKTIV: Her er en ION-felle. Den har stått i drift og har fortsatt rester av radioaktiv stråling, derfor må Jørgen Andreas Mo bruke både dosimeter og geigerteller her.

Leif Martin Kirknes

HØYVOLT: Noe av utstyret Jørgen Andreas Mo jobber med kan yte opptil 300 kV.

HØYVOLT: Noe av utstyret Jørgen Andreas Mo jobber med kan yte opptil 300 kV.

Leif Martin Kirknes

FEIT KABEL: Her går det mange volt.

FEIT KABEL: Her går det mange volt.

Leif Martin Kirknes

OSTEHØVEL. Tre av Mos prosjekter omhandler oppgradering av styresystemene til elektrostatiske septum i PS- og SPS-akseleratorene. Det elektrostatiske septumet benytter seg av et elektrisk felt i stedet for et magnetfelt for å påvirke proton-strålen, og skreller bare av en liten del av strålen, i motsetning til kickeren og det magnetiske septumet som flytter hele strålen samtidig.

Mo sammenligner det med en ostehøvel som kutter av litt etter litt av osten. «Osteskiven» av stråler sendes inn i en detektor som er som en slags blindtarm i SPS-systemet, der poenget er å studere en kollisjon mot et fast materiale.

– Det er ikke alltid vi trenger all energien som ligger i strålen, noen ganger er det mer viktig med kontinuitet. Så vi skraper vekk små biter i stedet for å sende hele strålen inn i detektoren, sier han.

I tillegg jobber han med noe kalt ION-feller, som henter ut uønskede partikler som kontaminerer strålekvaliteten der man bare vil ha rene protoner. Det er to plater som er ladet med 6000 og 3000 volt som er med på å fjerne uhumskheter.

Elektromagnetiske septum trenger heftig strømforsyning.

– Jeg fikk litt sjokk da jeg kom hit og fikk vite at det jeg skal jobbe med har en operasjonell spenning på rundt 240 kV, med mulighet for opptil 300 kV!, sier Mo.

STRØM: CERN bruker strøm. Mye. Her en en trafo-stasjon ved CERN.

STRØM: CERN bruker strøm. Mye. Her en en trafo-stasjon ved CERN.

Leif Martin Kirknes

FYSIKK: Heftige formler.

FYSIKK: Heftige formler.

Leif Martin Kirknes

KJEMI: Tanker med nødvendige saker,

KJEMI: Tanker med nødvendige saker,

Leif Martin Kirknes

GEIGERTELLER. Alt dette her genererer i radioaktivitet. Det finnes en «dumpingplass» for protonstråler, en slags nødstopp der strålen kan sendes ut av rørene og inn i en karbonstålplate hvis noen får panikk, og denne dumpingplassen er rett ved «ostehøvelen» til Mo. Her kan det også bli veldig radioaktivt.

Installasjonene Mo jobber med er derfor blant de med mest radioaktiv stråling. Mo er utrustet med både personlig dosimeter og en mer hurtigvarslende geigerteller som piper mer jo mer stråling det er.

– I prosjektene jeg jobber med er det utrolig mye radioaktivitet. Man teller sekunder og dosimetrene piper kontinuerlig. Du skal ha det veldig i bakhodet og tenke over hva du driver med. Men samtidig så er nivået for hva slags dose vi får lov til å absorbere i løpet av et år lav, mindre enn ved full kroppsrøntgen, sier Mo.

Likevel passer man godt på tidsbruken. Elektrikere som går ned for å fikse ting, får detaljerte instruksjoner så de kan gå rett inn og rett ut. Utstyret de skal fikse er montert inne i kassetter slik at ting raskt kan tas med ut og fikses annetsteds – dette er ikke den type steder man vil stå med loddebolt og skrutrekker og klø seg i hodet.

KONTROLLROM: En av de fire kontrolløyene som styrer strålen. Detektorene har egen kontrollrom for å styre disse.

KONTROLLROM: En av de fire kontrolløyene som styrer strålen. Detektorene har egen kontrollrom for å styre disse.

Leif Martin Kirknes

NORDMENN: Det jobber overraskende mange nordmenn på CERN. Her slår Jørgen Andreas Mo av en prat med en norsk kollega i kontrollrommet.

NORDMENN: Det jobber overraskende mange nordmenn på CERN. Her slår Jørgen Andreas Mo av en prat med en norsk kollega i kontrollrommet.

Leif Martin Kirknes

OVERSIKT: Kontollsenteret sett fra oven.

OVERSIKT: Kontollsenteret sett fra oven.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

KABLING. Også kablene får juling. Ved Mos elektrostatiske septum pågår det nå et omkablingsprosjekt der rundt 100 kabler som er ødelagt av stråling skal byttes. De er i en tilstand der kappa har begynt å smuldre opp.

Generelt har CERN en kabelbyttekampanje gående. I starten av året ledet Mo, i samarbeid med en prosjektleder fra en annen gruppe, et arbeidslag som skulle fjerne 80 km med kabler som ikke lenger var i bruk og bare tok opp plass. Det endte opp med å bli 140 km med utrangerte kabler.

– Prosjektet ble gjennomført for å lage plass til de nye styrekablene som skal installeres når nøddumpingplassen for protonstrålen skal flyttes dit i løpet av denne oppgraderingsperioden, sier Mo.

Hvis alt går etter planen med bygningsarbeidet i akseleratorpunktet skal han ned igjen i tunellen rett over nyttår for å være med å lede installasjonen av nye kabler her.

CERN skal sveive i gang maskiner og utstyr igjen til normal drift innen mars 2021, men der deler av utstyret slås på og testes fortløpende frem mot da.

SLITNE: Godt brukte ikke-radioaktive kabler.

SLITNE: Godt brukte ikke-radioaktive kabler.

Leif Martin Kirknes

VIA SKOLEN. – Hvordan endte du egentlig opp her?

– Jeg gikk på TAF-elektrofag ved Haram videregående, der du kombinerer tekniske fag og allmennfag. Det er den elektrolinja med høyeste grad av fysikk og matte fra allmennfag. Vi får både generell og spesiell studiekompetanse og fagbrev. Grunnen til at jeg søkte meg til CERN er at skolen jeg gikk på har et veldig bra samarbeid med CERN og årlig sender fysikk 2-klassen til CERN for omvisning, sier Mo.

De siste fem årene har CERN hatt minst en elev fra Haram på kontrakt, og de siste fire åra i avdelingen Mo jobber i nå. Da Mos forgjenger i stillingen, også han fra Haram, viste Haram-elevene rundt, ble Mo inspirert og søkte.

Og slik ble det til at Mo nå er inne i sitt andre av tre mulige kontraktår i CERN. En tidligere klassekamerat som er industrimekaniker jobber også på CERN, hvor det for øvrig tilsynelatende er påfallende mange nordmenn både her og der, i alle fall mens Nettverk er på besøk.

Målet med stillingen Mo har er å gi arbeidserfaring til nyutdanna folk, et springbrett videre i arbeidslivet, ifølge Mo. Krasjkurs i både Fransk og PLS-programmering har det blitt.

– Jeg hadde ikke fransk på skolen. Og som elektriker har jeg jo ikke så mye PLS-kompetanse. Og nå skal jeg lage PLS-systemer for verdens største partikkelakselerator ...

UNDER JORDA: På vei ned til de artige og mest iøyenfallende godsakene hos CERN.

UNDER JORDA: På vei ned til de artige og mest iøyenfallende godsakene hos CERN.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

ATLAS: Jørgen Andreas Mo og Nettverk får omvisning i ATLAS-detektoren, som var med på å finne Higgs-bosonet i 2012 sammed med CMS-detektoren.

ATLAS: Jørgen Andreas Mo og Nettverk får omvisning i ATLAS-detektoren, som var med på å finne Higgs-bosonet i 2012 sammed med CMS-detektoren.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

FRANSK. CERN ligger akkurat på grensen mellom Sveits og Frankrike, men tilhører hverken Frankrike eller Sveits og er selvforsynt med alt fra eget brannvesen til egen sykestue. Det ble grunnlagt i 1954 med involvering fra FN og UNESCO, som også har den fiffige effekten at de som jobber her er å betrakte som diplomater, i det minste i arbeidstida for de som jobber på kontrakt.

Fransk er essensielt. Både når man skal snakke med vaktene som passer på de bevoktete inngangene og når man skal handle på butikken. Mo bor i Frankrike, som minner mer om hjemmeplassen enn hektiske Genève og dessuten er billigere. Han bruker så mye fritid som mulig på ski. Det er en times kjøretur til Chamonix, der han har sesongkort.

Men også når man skal prøve å forstå dokumentasjonen som finnes på de ulike systemene, kommer fransk til nytte. Nylig har engelsk tatt overhånd som foretrukket språk i CERN, men det er ikke mange år siden fransk var primærspråket. Før i tiden var folk heller ikke like ivrige på å dokumentere systemene de designet, så nå må den nye generasjonen teknikere bruke tid på å nøste opp og undersøke hva ulike ledninger og koblinger faktisk gjør.

– Det blir mye leting. Det er et system du aldri har jobbet på, det er PLS som du aldri har jobbet med før. I og med at alle systemene har vært i full drift frem til nyttår, har jeg stort sett måttet drive med «hands off»-etterforskning, sier Mo, som legger til at slikt tar mye tid og at de nå prøver å dokumentere grundig slik at de som kommer etter skal kunne forstå hvordan ting fungerer og hva som er tenkt.

VIDEREGÅENDE: Skolen Jørgen Andreas Mo gikk på pleier å sende fysikk-elever til CERN, og mange av dem som har dratt på besøk har søkt seg jobb hos CERN.

VIDEREGÅENDE: Skolen Jørgen Andreas Mo gikk på pleier å sende fysikk-elever til CERN, og mange av dem som har dratt på besøk har søkt seg jobb hos CERN.

Leif Martin Kirknes

INGEN VM. Når han kommer tilbake til Norge satser Mo på å ta en mastergrad på NTNU. Det er derfor han i sin tid søkte seg til TAF-linja.

– Jeg har ikke noen planer om å bosette meg her. Det er et utviklingsopphold der jeg skal lære mest mulig, sier han.

For de som tenker de har sett ansiktet før i Nettverk, kan det bekreftes. Han vant NM i elektrikerfaget i fjor, men er ikke å finne på landslaget etter at han fornyet sin kontrakt med CERN 1. mai år.

– Jeg måtte ta et valg og tok det i samråd med landslagsledelsen. Med de ressursene som legges i VM fra det norske landslaget, må også den som skal delta være veldig gira. Det nytter ikke å komme til VM og ikke ha skrudd på et år. Det er ikke rett av meg å ta plassen fra noen som kan gå «all in», sier Mo.

– Det hadde vært kult å være i VM, men det er kult å jobbe på CERN også!

{"438532":{"type":"m","url":"/image-3.438532.d01666fb7e","cap":"INTERNASJONALT: CERN har 23 medlemsland, blant dem Norge. Norge var blant de 12 landene som var med fra starten. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438534":{"type":"m","url":"/image-3.438534.c41effa7a7","cap":"SLITNE: Godt brukte ikke-radioaktive kabler.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438535":{"type":"m","url":"/image-3.438535.099d9423ae","cap":"VIDEREGÅENDE: Skolen Jørgen Andreas Mo gikk på pleier å sende fysikk-elever til CERN, og mange av dem som har dratt på besøk har søkt seg jobb hos CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438536":{"type":"m","url":"/image-3.438536.cbf04b10a4","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438537":{"type":"m","url":"/image-3.438537.8189e8a422","cap":"LOGGER INN: Sjekk av personlig dosimeter.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438539":{"type":"m","url":"/image-3.438539.c1ab70df87","cap":"HØYVOLT: Noe av utstyret Jørgen Andreas Mo jobber med kan yte opptil 300 kV. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438540":{"type":"m","url":"/image-3.438540.a64de9d392","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438542":{"type":"m","url":"/image-3.438542.8bd0f1159c","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438553":{"type":"m","url":"/image-3.438553.48aa10b152","cap":"PROGRAMMERER: Jørgen Andreas Mo jobber for tiden blant annet med å omprogrammere et styringssystem.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438555":{"type":"m","url":"/image-3.438555.e9f6ef621b","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438556":{"type":"m","url":"/image-3.438556.823cdaf9c2","cap":"RADIOAKTIV: Her er en ION-felle. Den har stått i drift og har fortsatt rester av radioaktiv stråling, derfor må Jørgen Andreas Mo bruke både dosimeter og geigerteller her. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438560":{"type":"m","url":"/image-3.438560.55a314e54b","cap":"FEIT KABEL: Her går det magnge volt. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438567":{"type":"m","url":"/image-3.438567.0a41226014","cap":"OVER BAKKEN: CERN er fordelt på flere campus i Sveits og Frankrike. Jørgen Andreas Mos kontorer på fransk side.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438570":{"type":"m","url":"/image-3.438570.c57a107741","cap":"NORDMENN: Det jobber overraskende mange nordmenn på CERN. Her slår Jørgen Andreas Mo av en prat med en norsk kollega i kontrollrommet. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438572":{"type":"m","url":"/image-3.438572.e0a77ea76f","cap":"KONTROLLROM: En av de fire kontrolløyene som styrer strålen. Detektorene har egen kontrollrom for å styre disse. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438574":{"type":"m","url":"/image-3.438574.3f51fc0af1","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438578":{"type":"m","url":"/image-3.438578.f2afe2a60f","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438580":{"type":"m","url":"/image-3.438580.e56e360115","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438582":{"type":"m","url":"/image-3.438582.c900a2aa65","cap":"STRØM: CERN bruker strøm. Mye. Her en en trafo-stasjon ved CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438585":{"type":"m","url":"/image-3.438585.09ac70b6d0","cap":"RØR: CERN er i nedstengt-fase, hvor utstyr repareres og oppgraderes. Her losses supermagneter.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438589":{"type":"m","url":"/image-3.438589.7e32da134d","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438591":{"type":"m","url":"/image-3.438591.4f5b752e5b","cap":"KJEMI: Tanker med nødvendige saker, ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438594":{"type":"m","url":"/image-3.438594.c774c3baef","cap":"HMS: Geigerteller og personlig dosimeter er en del av HMS-utstyret for mange på CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438597":{"type":"m","url":"/image-3.438597.841eb261ee","cap":"UNDER JORDA: På vei ned til de artige og mest iøyenfallende godsakene hos CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438605":{"type":"m","url":"/image-3.438605.a348ed235f","cap":"ATLAS: Jørgen Andreas Mo og Nettverk får omvisning i ATLAS-detektoren, som var med på å finne Higgs-bosonet i 2012 sammed med CMS-detektoren.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438609":{"type":"m","url":"/image-3.438609.d94de025b3","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438614":{"type":"m","url":"/image-3.438614.a68b9de56f","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438616":{"type":"m","url":"/image-3.438616.24e2b1b831","cap":"FYSIKK: Heftige formler. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"119","bgc":"#ffffff","bgo":1,"bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

{"438532":{"type":"m","url":"/image-3.438532.d01666fb7e","cap":"INTERNASJONALT: CERN har 23 medlemsland, blant dem Norge. Norge var blant de 12 landene som var med fra starten. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438534":{"type":"m","url":"/image-3.438534.c41effa7a7","cap":"SLITNE: Godt brukte ikke-radioaktive kabler.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438535":{"type":"m","url":"/image-3.438535.099d9423ae","cap":"VIDEREGÅENDE: Skolen Jørgen Andreas Mo gikk på pleier å sende fysikk-elever til CERN, og mange av dem som har dratt på besøk har søkt seg jobb hos CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438536":{"type":"m","url":"/image-3.438536.cbf04b10a4","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438537":{"type":"m","url":"/image-3.438537.8189e8a422","cap":"LOGGER INN: Sjekk av personlig dosimeter.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438539":{"type":"m","url":"/image-3.438539.c1ab70df87","cap":"HØYVOLT: Noe av utstyret Jørgen Andreas Mo jobber med kan yte opptil 300 kV. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438540":{"type":"m","url":"/image-3.438540.a64de9d392","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438542":{"type":"m","url":"/image-3.438542.8bd0f1159c","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438553":{"type":"m","url":"/image-3.438553.48aa10b152","cap":"PROGRAMMERER: Jørgen Andreas Mo jobber for tiden blant annet med å omprogrammere et styringssystem.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438555":{"type":"m","url":"/image-3.438555.e9f6ef621b","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438556":{"type":"m","url":"/image-3.438556.823cdaf9c2","cap":"RADIOAKTIV: Her er en ION-felle. Den har stått i drift og har fortsatt rester av radioaktiv stråling, derfor må Jørgen Andreas Mo bruke både dosimeter og geigerteller her. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438560":{"type":"m","url":"/image-3.438560.55a314e54b","cap":"FEIT KABEL: Her går det magnge volt. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438567":{"type":"m","url":"/image-3.438567.0a41226014","cap":"OVER BAKKEN: CERN er fordelt på flere campus i Sveits og Frankrike. Jørgen Andreas Mos kontorer på fransk side.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438570":{"type":"m","url":"/image-3.438570.c57a107741","cap":"NORDMENN: Det jobber overraskende mange nordmenn på CERN. Her slår Jørgen Andreas Mo av en prat med en norsk kollega i kontrollrommet. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438572":{"type":"m","url":"/image-3.438572.e0a77ea76f","cap":"KONTROLLROM: En av de fire kontrolløyene som styrer strålen. Detektorene har egen kontrollrom for å styre disse. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438574":{"type":"m","url":"/image-3.438574.3f51fc0af1","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438578":{"type":"m","url":"/image-3.438578.f2afe2a60f","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438580":{"type":"m","url":"/image-3.438580.e56e360115","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438582":{"type":"m","url":"/image-3.438582.c900a2aa65","cap":"STRØM: CERN bruker strøm. Mye. Her en en trafo-stasjon ved CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438585":{"type":"m","url":"/image-3.438585.09ac70b6d0","cap":"RØR: CERN er i nedstengt-fase, hvor utstyr repareres og oppgraderes. Her losses supermagneter.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438589":{"type":"m","url":"/image-3.438589.7e32da134d","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438591":{"type":"m","url":"/image-3.438591.4f5b752e5b","cap":"KJEMI: Tanker med nødvendige saker, ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438594":{"type":"m","url":"/image-3.438594.c774c3baef","cap":"HMS: Geigerteller og personlig dosimeter er en del av HMS-utstyret for mange på CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438597":{"type":"m","url":"/image-3.438597.841eb261ee","cap":"UNDER JORDA: På vei ned til de artige og mest iøyenfallende godsakene hos CERN.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438605":{"type":"m","url":"/image-3.438605.a348ed235f","cap":"ATLAS: Jørgen Andreas Mo og Nettverk får omvisning i ATLAS-detektoren, som var med på å finne Higgs-bosonet i 2012 sammed med CMS-detektoren.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438609":{"type":"m","url":"/image-3.438609.d94de025b3","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438614":{"type":"m","url":"/image-3.438614.a68b9de56f","cap":"","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"438616":{"type":"m","url":"/image-3.438616.24e2b1b831","cap":"FYSIKK: Heftige formler. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"119","bgc":"#ffffff","bgo":1,"bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}