Brage Sæther, nestleder i klubb Midt Elektro AS og vindkraft-motstander

Dugnaden for å forherlige vindkraftindustriens fortreffelighet som vi har sett nå etter nyttår, har vært intens. Alt fra ungdomspartier til NHO-Almlid, og fra Norwea til lokalavisers eiere, har mobilisert for å overbevise om at, jo da, – vindkraftindustri skal vi ha mer av. Mye mer.

Det er vokst fram en rekke selskaper i Norge som har spesialisert seg på å utvikle vindkraftkonsesjoner som gjerne selges videre til høystbydende, ofte til multinasjonale hedgefond. Dette er millionbutikk, og disse selskapene jobber nå hardt for å få fortsette sin utnyttelse av billig, norsk natur.

Norsk Vind AS tok kaka i så måte med sin landsdekkende skrekk-reklame, der de uten tillatelse monterte en dommedagsklokke ved sitt vindkraftverk på Høg-Jæren. De dekket seg bak gode intensjoner om «grønt skifte» og klima. Den gedigne digitale klokken blåste over ende kort tid etterpå, og forbrukerombudet var slett ikke imponert over stuntet og stanset reklameringen.

Men det var en solid vekker for mange, at en privat næringsaktør med et par håndfuller ansatte, kunne tillate seg til å rulle ut en slik nasjonal kampanje.

Ledet av oljeingeniøren Lars Helge Helvig har Norsk Vind AS hentset ut hundrevis av millioner på utvikling og bygging av vindkraftverk som selges til utenlandske investeringsfond. Helvig og Norsk Vind har puttet mange av pengene videre inn i Kryptovault, et selskap som driver med kryptovaluta. Kryptovaults to anlegg har en kapasitet på 125MW, og kan følgelig forbruke strøm tilsvarende forventet produksjon fra 6–7 Frøya-kraftverk.

Kanskje er det slett ikke miljø og klima som sitter fremst i pannebrasken på Helvig og Norsk Vind …

Det var for øvrig et av Norsk Vinds anlegg som nylig tok en svært sjelden munkegribb ut av luften for godt.

El og IT Forbundet har heller ikke vært usynlige i debatten. Spesielt forbundsleder Andersen har forsøkt seg på noe framsnakking, om enn med noe svakt faktagrunnlag. På Hell 9. desember i fjor hevdet han blant annet at det er utdelt rundt 250 konsesjoner hittil – om det stemmer vet han noe som ikke er offentlig kjent, da det offisielle tallet er under 100.

Les: Høringsuttalelse: Nasjonal ramme for vindkraft på land.

Andersen trakk også fram Davvi i Finnmark som et interessant anlegg. Davvi vindkraftverk (eller Rásttagáisá, som du kan lese mer om her) er et planlagt anlegg som fra første stund har vært konfliktfylt og som har møtt betydelig motstand. Det er et enormt anlegg som er tenkt plassert midt i Norges nest største inngrepsfrie naturområde, et område som regnes for hellig blant samene og berører flere reinbeitedistrikter og vernede vassdrag.

Det er også uklart hva all denne ustabile og dyre kraften skal brukes til, midt i Finnmark – tiltakshaver Grenselandet AS har fabulert om industriluftslott i Finnmark, eller at kraften skal kables rett mot Finland og videre mot Tyskland...

Videre hevdes det gjerne at vi har et godt konsesjonssystem som lar oss ta slikt fint hensyn til naturverdier og andre konflikter ved å velge å bygge ut bare de best egnede anleggene. Dette ble også nylig påpekt av «miljøstiftelsen» Zeros Marius Holm i Nettverk.

Marius pleier sjeldent å peke på konkrete anlegg som skal være blant disse beste, men han gjorde et hederlig unntak i Nettverk da han framholdt Havsul på Mørekysten som et anlegg de støtter.

Et interessant valg som kanskje sier litt om hvorfor de gjerne avstår fra å peke på konkrete anlegg!

Havsul er såkalt havvind – plassert så å si i fjæresteinene, til bekymring for fiskerinæringen og midt i matfatet for lundefuglene på Runde. Anlegget beskrives av mange som en ren skandale og at det bryter med internasjonale konvensjoner.

For eksempel har Norsk Ornitologisk Forening bedt Bernkonvensjonen se nærmere på dette og på anlegget på Haramsøya.

Det finnes dessverre ingen skånsom måte å bygge industriell vindkraft i norsk utmark, fjell- og kystlandskap. Dimensjonene, inngrepene, arealbehovet og konsekvensene er så store at prisen er for høy.

Vi må heller ikke glemme de store etiske problemene ved å utsette lokalbefolkning og lokaldemokrati for disse overgrepene. Påkjenningen for mennesker og samfunn er store, og det gjør inntrykk å se stadig flere ordførere og kommunestyrer som kjemper for å komme seg unna utbygginger.

Listen med skandale-anlegg er lang, både blant dem som er bygget, er under bygging og blant alle de som enda ikke er påbegynt.

At OED nå vil hastebehandle en revidering av konsesjonssystemet for å kunne fortsette godkjenningen av stadig flere konsesjoner er overhodet ingen trøst – begeret er fullt for lengst.

Det holder nå!

BRAGE SÆTHER: Elektriker, klubbnestleder og vindkraftmotstander.

Knut Viggen

b